Vedtatt: All europeisk forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2020

– Tiden for å snakke om "Open Access" er forbi. Med disse tiltakene skal det oppnås i praksis.

Mange forskere og akademikere kunne ta helg med et smil om munnen fredag 27. mai. Statssekretær for høyere utdanning og forskning i Nederland, Sander Dekker, kunne nemlig konstatere at hans møte i Brussel med europas ministre ansvarlig for forskning og innovasjon, ble en (noe forventet) suksess.

Der ble det nemlig bestemt at EU-landene skal sørge for å gjøre all offentlig eller delvis offentlig finansiert forskning gratis og åpent tilgjengelig innen 2020. Til nå har mange prestisjefylte forskningsinstitusjoner kun gitt tilgang til sine forskningspapirer gjennom svært kostbare abonnementstjenester. Selv verdens rikeste universiteter har begrenset sine abonnementer, og dermed gitt sine studenter adgang til færre forskningsartikler og mindre data, som igjen preger utfallet av arbeidet som gjøres ved disse universitetene.

– Forskning og innovasjon genererer økonomisk vekst og flere arbeidsplasser, og gir løsninger til samfunnsmessige utfordringer, sier Dekker i en uttalelse etter dagens ministermøte.

En av forskjemperne for "Open Access" i Norge er rektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice. Han fryder seg over dagens avgjørelse:

– Dette gjør at forskningsresultater blir tilgjengelig for verdens forskere, også steder der de ikke har råd til abonnement, slik at deres forskning også kan gjenspeile de siste resultatene fra andre plasser. Og her er det verdt å understreke at abonnementene til tidsskriftet er ekstremt kostbare. Prisene har blitt så høye at selv Harvard, som er det rikeste universitetet i verden, må begynne å si opp abonnementer.

– Et annet argumnent, iallefall i et land som Norge, der mesteparten av forskningen er finanisert av offentlige midler, er at skattebetaleren allerede har betalt for forskningsresultatene. Det er rett og slett et moralsk argument at man ikke skal betale nok en gang for å få tilgang til de resultatene. Er forskningen offentlig finansiert, bør resultatene være offentlig tilgjengelige, slår Rice fast, og påpeker at "EU er en gedigen finansiør av forskning, så dette vil ha mange implikasjoner."

– Forskning er et internasjonalt arbeid, og de store gjennombruddene skjer med små oppdagelser på mange forskjellige plasser. Og da er det viktig for samfunnet at de som deltar i den internasjonale forskningsarbeidet, har tilgang til de nyeste resultatene. Vi forsker til syvende sist for å gjøre livet bedre for samfunnsborgere, og da må vi være opptatt av å legge til rette for det beste mulige forskningssystemet, og fri tilgang til resultater gjør det mye lettere, sier Rice, og legger til at det ikke bare er i fattige land man ikke får tilgang til vesentlige resultater, men "også i Norge sliter man med å kjøpe tilgang til alt våre forskere ønsker."

Arbeidslivet berøres

Selv om norske universiteter abonnerer på aktuelle tidsskrifter, gjør ikke nødvendigvis sykehusene det samme. Det betyr for eksempel at en ferdig utdannet sykepleiere i jobb på et sykehus ofte ikke har tilgang til den nyeste forskningen. Det samme gjelder lærere, eller entreprenører. Høyskolen i Oslo og Akershus er blant institusjonene som driver med profesjonsutdanninger i stor skala.

– En ting som er viktig for meg er at mine studenter går ut i arbeidslivet i stand til å forholde seg til nye forskningsfunn, og i stand til å forklare dem til pasienter slik at de forstår hva de opplever av behandlingen, sier Rice

Går det ut over kvaliteten?

Open Access-bølgen har vokst seg stor på kort tid, og vasket bort betalingsmurer hos en rekke tidsskrifter. Det store antallet artikler som blir gjort fritt tilgjengelig kan gjøre det vanskelig å skille seriøse aktører fra de useriøse, som Vidar Røeggen i Det nasjonale publiseringsutvalget advarte om i en Forskning.no-artikkel i 2015.

Overgangsperioden fra abonnementstjenester til Open Access kan også bli krevende, der en periode med samtidig benyttelse av de to systemene kan medføre ekstrakostnader. Men det handler om organisering, og ikke systemet, påpeker Rice. For de positive sidene ved Open Access overdøver definitivt de negative, mener HiOA-rektoren:

– Jeg vil påstå at Open Acces bidrar til å heve kvaliteten. I forskningsverdenen blir kvaliteten etabert gjennom kollega i samme forskningsfelt, ved å lese nytt arbeid, og det blir lettere med et Open Access-system.

EUs krav innebærer at all offentlig eller delvis offentlig finansiert forskning og forskningsdata skal gjøres tilgjengelig gratis for alle, med mindre det er gode grunner for at resultatene skal holdes borte fra offentligheten - for eksempel grunnet åndsverkrettigheter eller sikkerhets- og privatlivsspørsmål.