Veksten i kommunenes frie inntekter er den laveste på seks år

– Dette er det dårligste budsjettet for norske kommuner på mange, mange år, sa Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Veudum umiddelbart og kanskje nærmest på autopilot da statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram mandag denne uken.

Laveste vekst på seks år

For kommunenes økonomiske handlingsrom er det veksten i de såkalt frie inntektene som teller. Andre bevilgninger er enten lovpålagte eller øremerkede.

De frie inntektene skal dekke opp økte kostnader som følge av demografi og befolkningsvekst, samt gi kommunene muligheten til å forbedre sine tjenester der kommunene selv mener det er fornuftig og ønskelig. Og på et punkt har kanskje Vedum sine ord i behold:

Regjeringen sier i statsbudsjettet at den legger opp til at kommunenes frie inntekter blir på 2,6 milliarder kroner i 2019 – før kostnader til regjeringens prioriterte satsingsområder.

Dette er klart mindre enn hva som har vært tilfelle i de siste seks årene, viser Dagens Perspektivs gjennomgang av tidligere års budsjetter.

I fjor var de frie inntektene satt til 3,8 milliarder. I 2014 var de helt oppe i 5,5 milliarder.

Vekst på 2,6 milliarder

En vekst i kommunenes frie inntekter på om lag 2,6 milliarder kroner, gir ifølge kommunalminister Monica Mæland kommunesektoren «et handlingsrom til å gi bedre tjenester til innbyggerne og til å fortsette å skape gode lokalsamfunn».

– En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene
skal kunne ivareta sine oppgaver. Samtidig må kommunene bruke handlingsrommet godt og prioritere til det beste for Innbyggerne, sier Mæland.

Men de frie midlene kommer også med føringer. Regjeringen mener en del av dem må benyttes på satsinger regjeringen går inn for.

I år mener regjeringen de frie inntektene i årets budsjett bør gå til blant annet følgende satsinger:

200 millioner kroner til bedre tilbud til rusavhengige.

200 millioner kroner til tidlig innsats i skolen.

100 millioner koner til betre habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

Etter at disse satsingene er prioritert, sitter kommunene igjen med rundt 900 millioner i økt handlingsrom – altså penger de kan bruke på det de selv mener er fornuftig.

Styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, vil ikke gå så langt som Trygve Slagsvold Vedum i sin karakteristikk av kommunedelen i statsbudsjettet, men hun er tydelig på at det blir mer krevende i år enn tidligere.

– Den vedtatte barnehagenormen er underfinansiert med 400 millioner kroner bare i 2019 og kostnadene til ressurskrevende tjenester vil øke med 320 millioner. På toppen av det hele vil den første renteøkningen her i landet på sju år, gi kommunesektoren rundt 700 millioner i økte utgifter, sier Helgesen til Dagens Perspektiv.

– Vi mener regjeringen burde moderere seg når den snakker om at kommunene har fått et romslig handlingsrom. Det stemmer ikke. De frie midlene blir raskt spist opp av kostnader som ikke direkte fremkommer i budsjettet, sier Helgesen.

Veksten blir spist opp

Ifølge KS blir altså de 900 millionene de får i frie midler i 2019 kjapt «brukt opp», og vel så det, til både renteøkninger, underfinansierte satsinger og direkte kutt.

I regjeringens beregning er det ifølge KS ikke tatt høyde for:

• At et økt forventet rentenivå vil kunne øke rentekostnadene i kommunesektoren med i underkant av 700 millioner kroner.

• At bemanningsnormene i barnehagene er underfinansiert med i underkant av én milliard kroner og at 400 millioner av dette vil belaste sektoren i 2019.

• At kuttet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester øker utgiftene til kommunene med om lag 320 millioner kroner.

• At de regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene kuttes videre i 2019, denne gang med 223 millioner kroner.

– Vi skjønner at behovet for et stramt statsbudsjett også får konsekvenser for bevilgninger til kommunenes tjenester til innbyggerne. Da er det krevende at regjeringen skaper forventninger som statsbudsjettet samlet sett ikke gir kommunene rom for å innfri, sier Gunn Marit Helgesen.

– Er det et dårlig budsjett, slik blant andre Trygve Slagsvold Veum mener?

– Dårlig og dårlig… Vi lever i et ganske rikt land, så «dårlig» er et misvisende begrep. Vi ventet oss også et strammere og nøkternt budsjett, det lå i kortene denne gangen. Men det er helt klart at regjeringen har lagt seg på et lavere nivå når det gjelder veksten i frie inntekter enn de siste årene, sier Gunn Marit Helgesen.

– Så det vil bli både tøft og stramt for mange kommuner neste år.

KS setter sin lit til Stortinget

Det skal forhandles om statsbudsjettet i Stortinget senere i høst. Uavhengig av hvilke partier som danner flertall, har KS blant annet følgende forventninger til en budsjettavtale, påpeker Gunn Marit Helgesen:

• At Stortinget fullfinansierer det allerede vedtatte kravet om bemanningsnorm i barnehagene for både kommunale og private barnehager.

• At kommunenes tilbud til brukere med behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester kan bli videreført uten budsjettkutt.

• At arbeidet for god regional næringsutvikling ikke svekkes ytterligere ved å kutte i fylkeskommunale regionale utviklingsmidler.