Velferdsstaten står på spill

Åse Marie Vangberg er rådgiver i PA Consulting

SYNSPUNKT: I privat sektor får det raskt konsekvenser for det enkelte selskap dersom man ikke klarer å henge med, eller når store investeringer mislykkes. Når det gjelder offentlig sektor, er det selve velferdsstaten og tryggheten vår som står på spill hvis vi ikke lykkes med omstilling.

Velferdsstaten er under tungt press. Dette kom tydelig frem i perspektivmeldingen for 2021. Utviklingstrekk som utflating i vekst, klimautfordringer, endrede internasjonale rammebetingelser, og en stadig eldre befolkning med større og større andel pensjonister kommer til å forsterkes fremover. Det vil bli trangere budsjetter, det vil komme nye, både uforutsette og forutsette kostnader, det går mot økt proteksjonisme og mindre samarbeid mellom land, og vi blir færre til å gjøre jobbene.

En av de største utfordringene til offentlig sektor er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Tall fra SSB viser at selv om antallet sysselsatte i Norge i perioden 2008-2019 har økt med 189 000, har antallet norske sysselsatte i samme periode gått ned med 33 000. Etter en periode med økt arbeidsledighet på grunn av Covid, ble nesten en halv million stillinger ledige i fjor ifølge NAV. Virksomhetene har nå store problemer med å skaffe riktig kompetanse, spesielt innen helse og omsorg.

Midler, men ikke lederskap

Hvordan kan samfunnet stimulere til de radikale endringene som kreves? Omstillingsevne er en viktig egenskap og denne har PA Consulting i samarbeid med Global Government Forum undersøkt. I «Responsive Government Survey» er offentlige virksomheters vurdering av egen responsevne sammenlignet for ni vestlige land, inkludert Skandinavia. Egenskaper som erfaringsmessig er drivere for endringsevne og prestasjon er vurdert.

Skandinavia ligger i øvre sjikt, Sverige er best i klassen mens Norge stort sett scorer gjennomsnittlig eller litt under. Svarene viser at Norge har godt med verktøy og ressurser, og (dermed) evne til å holde tritt med utviklingen. Imidlertid ligger norsk offentlig sektor under gjennomsnittet når det gjelder lederskap, visjon og felles mål. Dessuten holder vi fast ved tradisjonell oppgaveløsing fremfor å teste nye løsninger sammenlignet med vårt naboland.

Ny regjering, ny giv?

Gjennom en rekke løfter og enkelttiltak ønsker den nye regjeringen å flytte makt fra sentralt til lokalt hold, fra privat til offentlig sektor og den sentrale styringen skal reduseres. Folk skal i arbeid. Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi ansatte i førstelinja tid og tillit til å yte bedre tjenester. Kommuner og fylkeskommuner kan igjen bli små enheter med mange, store oppgaver. Det skal stimuleres til økt egenutvikling ved å bygge opp interne ressurser og kompetanse, og redusere kjøp av konsulenttjenester. ABE-kuttene skal avvikles.

Men hvor er satsingene som skal gi effektivisering, digitalisering og innovasjon i offentlig sektor på lengre sikt? Det er fint om en høyere andel av arbeidsstokken kommer i jobb, men det er ikke nok for å dekke oppgaveløsingen. Tillitsreform og økt lokalt selvstyre bør ta utgangspunkt i at offentlig sektor må klare å levere mer med mindre ressurser fremover. Da må det skapes insentiver og legges til rette for å få dette til gjennom krav og belønning, og læring og samhandling på tvers, over tid.

Tilrettelegg for innovasjon

Fornyingen som må til for en bærekraftig norsk offentlig sektor er langt mer enn enkelttiltak, og krever mer langsiktig styring enn fire år. Det må investeres, dyrkes, læres og justeres over tid. Tydelig ledelse er ikke en motsetning til å jobbe smidig og ha autonomi lokalt. Men for å sikre effekt og stordriftsfordeler på tvers av sektorer og nivåer, er det nødvendig med forankrede satsinger, helhetlige prioriteringer, og tydelige mål og insentiver fra sentralt hold.

Det er viktig med lokal forankring og driv for å skape innovasjon, men vi bør ikke stimulere til å forskyve enda flere arbeidstakere fra private til offentlige virksomheter. Dette vil på sikt redusere den norske verdiskapningen og øke et allerede betydelig skattetrykk, ettersom disse menneskene også trengs i det private for å bidra til verdiskapning og innovasjon.

Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor. For å opprettholde dette på lengre sikt, må de legge til rette ved å ivareta helheten og ved å utnytte alle kompetansemiljøer. Det vil kreve tydelig ledelse og samarbeid dersom vi skal klare å bære velferdsstaten på færre rygger i fremtiden.