Samfunn
Vellykket Mars-landing for prestisjeprosjekt med norsk innslag
Landingen gikk etter planen for Nasas nye Mars-rover Perseverance. Etter anspente minutter kunne forskerne i kontrollrommet slippe jubelen løs.
– Landing bekreftet! Perseverance er trygt på Mars-overflaten, klar til å begynne letingen etter forhistorisk liv, sa Nasas Swati Mohan da de første signalene kom fram.
Kort tid etter meldingen om at landingen var vellykket, kom de første bildene fra Mars-overflaten. De viste en slette med sand og steiner, og siden kameraet fortsatt hadde et beskyttende deksel på, var de ganske tåkete.
Nedbremsingen i Mars-atmosfæren og landingen på planeten ble regnet som den mest kritiske fasen av en svært krevende ferd.
Landingsområdet som er valgt, Jezero-krateret, var også svært utfordrende, med mange hindringer og ulendt terreng. Det er imidlertid her forskerne skal lete etter tegn til eldgammelt liv. I en periode for mellom tre og fire milliarder år siden var det en innsjø her, på samme tid som livet oppsto på jorda.
Stor spenning
Nedstigningen og landingen tok i alt rundt 7 minutter – etter en ferd fra jorda som har vart 7 måneder. Hele prosessen skjedde uten inngripen fra jorda, fartøyets egne systemer hadde kontrollen hele veien.
Stor spenning var knyttet til landingen, til tross for at et lignende landingssystem ble brukt i august 2012, da Nasas forrige Mars-robot, roveren Curiosity, kom fram til den røde planeten. Perseverance er imidlertid både større og mer avansert.
Noen minutter før fartøyet nådde den tynne Mars-atmosfæren, ble landingsfartøyet skilt fra trinnet som inneholder drivstofftanker, radioutstyr og solcellepaneler til bruk under den lange reisen fra jorda.
Landingsfartøyet gikk inn i atomsfæren med en hastighet på omkring 20.000 kilometer i timen. Under den voldsomme nedbremsingen steg temperaturen i varmeskjoldet til rundt 1.300 grader.
Da hastigheten var nede i rundt 1.600 kilometer i timen, ble en fallskjerm utløst. Den bremset imidlertid ikke nok til å ta roboten helt ned – enda et avansert system måtte tas i bruk til det.
Norsk innslag
Rundt 20 sekunder etter at fallskjermen ble utløst, ble varmeskjoldet koblet av, og selve lasten, Mars-roboten Perseverance, var i friluft for første gang. En rakettdrevet plattform brakte roboten det siste stykket ned på overflaten. Fra en høyde på omkring 20 meter ble den heist ned i vaier.
Først 11 minutter etter at landingen faktisk hadde skjedd, kom signalene om at alt hadde gått bra.
Det norske innslaget i prosjektet er stort. Ett av de sju vitenskapelige instrumentene om bord er den norskutviklede georadaren Rimfax. Den skal se ned i berggrunnen og lete etter spor etter vannet som en gang fløt på overflaten. Instrumentet er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Norsk romsenter og flere norske bedrifter.
– Dette er en historisk uke i norsk teknologi- og romfartshistorie, sier FFI-direktør John-Mikal Størdal.
Radaroperasjonene skal styres fra et kontrollrom på Kjeller utenfor Oslo. Målingen med radaren ventes å komme i gang to uker etter landingen.
Helikopter
Om bord er også et fjernstyrt helikopter som skal betjenes av nordmannen Håvard Fjær Grip, som jobber hos Nasa. Det er første gang det gjøres forsøk med å fly en slik drone på en annen planet. Lykkes det, vil det åpne mange muligheter.
– En kan blant annet begynne å bruke helikopter til å rekognosere områder for landfartøy som trenger informasjon om hvor de skal kjøre, og finne ut hvilke områder som er mest interessante å studere. Det handler om å se mulighetene og åpne nye dører, sier Grip til NTB.
Helikopteret er 1,8 kilo tungt og har to rotorer på 1,2 meter. De må rotere i mye høyere hastighet enn det som er vanlig på jorda, siden atomsfæren er svært tynn.
Før helikopteret skal testes, skal imidlertid andre systemer på Mars-roboten sjekkes og prøves ut. Det vil ta flere uker.
Vil hente prøver
Roveren Perseverance skal kjøre rundt i Jezero-krateret, som har en diameter på omtrent 49 kilometer, og samle inn minst 20 prøver i ett Mars-år, tilsvarende omtrent 687 jorddager.
Prøvene blir deretter liggende på Mars inntil de blir samlet inn av en senere ekspedisjon og sendt tilbake til vår planet for analyser. Dette ventes å skje i 2031.
Nylig ankom Amal-sonden utviklet i De forente arabiske emirater Mars, og gikk inn i bane rundt planeten. Det samme gjorde den kinesiske Tianwen-1, som også har en landingssonde om bord som skal sendes til overflaten på et senere tidspunkt.
Medregnet disse tre romsondene, er det nå totalt åtte fungerende romsonder i bane rundt Mars og to rovere på planetens overflate.