Venstre: Elsker gründere

Det sier næringspolitisk talsperson i Venstre, André N. Skjelstad. Ifølge ham og Venstre er det småbedrifter i vekst som vil bidra til det grønne skiftet og fortsatt velstand i Norge (se tekstboks).

− Det private næringslivet er bærebjelken i nasjonens velferdsutvikling og den grønne økonomien. Det er frie og kreative mennesker som skaper verdier og arbeidsplasser.

−Hva med statens rolle?

− Statens oppgave er å legge til rette gode rammer til grønn omstilling, vekst og innovasjon. Politisk styring dreier seg om initiativ og samarbeid til beste for mennesker og miljø. Grønn omstilling kommer ikke uten verken politisk initiativ eller næringslivets innovasjoner.

En stadig vanligere «konklusjon» fra økonomer og andre «eksperter» er at vi i Norge er gode til å starte nye virksomheter, men dårlige til å få dem til å gro og vokse – gode på «start up», dårlige på «scale up». Dessuten klarer vi ikke å øke eksporten, noe som av de samme ekspertene anses som avgjørende for at selskaper skal vokse og nok nye arbeidsplasser skapes.

− Hvordan kan politikk bidra til å fremme eksport og vekst i form av flere større selskaper og flere arbeidsplasser?

− Vi er helt enig i problembeskrivelsen. Og Venstre har foreslått flere tiltak for å bidra til å løse utfordringene. Vi er allerede i gang med at næringsminister Iselin Nybø (V) nylig har fått på plass Eksportstrategirådet i samarbeid med næringslivet for å sette fart på økt eksport, sier Skjelstad.

Bruk av naturressurser bør beskattes

− Formuesskatten får ofte «skylda» for at det blir dyrere for nordmenn å investere og satse i Norge enn for utlendinger, som slipper formuesskatt. Har ikke de som mener dette et poeng?

− Venstre har bidratt til betydelige kutt i formuesskatten de siste åtte årene. Framover er det viktigste å øke bunnfradraget for å skjerme vanlige folk og oppstartsbedrifter. Vi vil prioritere det beholde en moderat formuesskatt på dagens nivå, sier Skjelstad, og fortsetter:

− Vi vil sørge for at det blir mer lønnsomt å investere i produktiv virksomhet enn i primær- og fritidsboliger, gjennom likere verdsettelse av formuesobjekter.

− Når oljevirksomheten etter hvert blir mindre? Bør andre næringer som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett nå beskattes hardere?

− Vi tror ikke en bestemt næring kan erstatte olje og gass eller «beskattes hardere» for å erstatte inntekter. Vi trenger et mangfold av vekstnæringer for å sikre fortsatt velstand, begynner Skjelstad.

− Men rent prinsipielt mener vi at naturressursene tilhører folket. Når bedrifter tjener penger på felleskapets eiendom, må vi alle tjene på det. Derfor er vi positive til skatt på grunnrente av våre felles naturverdier. Slik sørger vi for å dele på velstanden. Dette må selvsagt ikke gå ut over lønnsomheten.

Bør slutte å lete etter olje nå

«Alle» snakker om at olje- og gassvirksomheten er på hell, men det er uenighet om hvor bratt hellingen er og bør være.

− Når (omtrent) ser dere for dere at det at det grønne skiftet er gjennomført og oljevirksomheten slik vi kjenner den i dag er avviklet?

− Innen 2030 skal vi oppnå femti prosent reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren. Hele verden må omstille seg fra fossil til fornybar energi.− Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at vi utvinner. Derfor må vi slutte å lete etter mer olje og gass og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel, mener André Skjelstad.

− Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår, framhever han.

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− Venstre og regjeringen har fått på plass en rekke elektrifiseringsprosjekter de siste årene, sier Skjelstad og viser til Energiressursmeldingen, der regjeringen varslet en ytterligere plan for elektrifisering av norsk sokkel.

− Klimagassutslippene fra oljeproduksjon er store. Vi vil gjennomføre en omstilling til en grønn og fornybar økonomi, samtidig som vi sørger for at dagens oljeproduksjon kutter utslipp. Derfor må vi elektrifisere norsk sokkel og satse på havvind og produksjon av utslippsfri hydrogen, påpeker Venstres næringspolitiske talsperson.

Staten som tilrettelegger

− Hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc?

− Statens oppgave er å legge forholdene til rette. For eksempel slik vi har gjort det i elbilpolitikken, som Venstre startet da vi var i regjering i 2003.

For Venstre og Skjelstad innebærer «tilrettelegging» blant annet tilskudd fra Enova for å redusere kostnadene for klimavennlig teknologi der det fremdeles er en markedssvikt. I tillegg viser han til at det satses det stort på tilskudd gjennom Forskningsrådet til innovasjonsprosjekter, og han trekker fram Innovasjon Norge sine programmer, som han mener må videreutvikles slik at staten kan tilrettelegge best mulig for nye grønne arbeidsplasser.

− Venstre har også bidratt til at Norge blir en del av InvestEU som vil ha gode finansieringsløsninger for flere av prosjektene innen nye grønne arbeidsplasser, sier Skjelstad.

Det snakkes mye om at staten ikke kan «plukke vinnere» i et globalt marked, men et nytt begrep som er lånt fra EU, der staten tilrettelegger og gir støtte til såkalte «missions» brer stadig mer om seg − altså at politikere/staten identifiserer noen samfunnsoppdrag som næringslivet kan bidra til å løse.

− Hvordan tenker dere i Venstre om det? Er det en god ide, eller er det nok et «buzzword» uten særlig konkret innhold?

− EU har et program som kalles «Important Project of Common European Interest» (IPCEI). Der tilrettelegges det for oppbygging av industri innen eksempelvis hydrogen og batterier. Venstre har sørget for at Norge er med på IPCEI innen hydrogen, gjennom Enova.

− Venstre ønsker at Norge skal delta i flere av disse samarbeidsprosjektene og håper vi kan bli del av batteriprosjektet og andre prosjekter innen nye grønne arbeidsplasser, sier André Skjelstad.

Velsignet med billig strøm

− Norge er en kraftnasjon, og nye kabler for energi strekkes til Europa og industrien skal elektrifisertes. Noen mener dette vil gi dyrere strøm. Er det noe vi bør kunne leve med?

− Norge er velsignet med billig, fornybar strøm. Nye utenlandskabler vil gi en mer stabil strømpris gjennom året, med litt dyrere sommerstrøm og billigere vinterstrøm, sier Skjelstad.

Han påpeker at Norge har kraftoverskudd store deler av året og at det er viktig for stabiliteten i kraftproduksjonen at vi kan eksportere strøm når vi har overskudd og importere når vi har underskudd.

− Gode kraftlinjer med våre naboland er også et viktig og lønnsomt klimatiltak. Norske husstander og norsk industri vil fortsatt oppleve å ha billigere strøm enn de aller fleste, kanskje alle andre europeiske land. Venstre ønsker også at vi har tiltak for sparing av strøm i både husstander og industri i årene framover, sier Skjelstad.

− Staten har støttet næringslivet med milliarder under koronapandemien. Bør noen av ordningen bli permanente, eventuelt utvides?

− Vi har vært i en ekstraordinær situasjon, men støtteordningene bør avvikles når vi kommer tilbake til en normalsituasjon. Vi må ha en sunn økonomi som er bærekraftig både klimamessig og økonomisk.

− Eneste ordning som vi i Venstre ser at hadde vært bra å videreføre er ordningen med en slags dagpenger til selvstendig næringsdrivende. Det er en ordning Venstre fikk på plass og som vi ser hadde vært nyttig å ha med videre.

− Bør næringslivet «gi noe tilbake» − for eksempel ved at selskapsskatten økes med en prosent de neste tre årene, slik at fellesskapet kan få tilbake noe av støtten?

− Nei, nå må vi få i gang igjen norsk økonomi og skapning av arbeidsplasser. Venstre har bidratt til å senke av selskapsskatten de siste årene og vi vil ikke øke den.

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Venstre ønsker å se nærmere på mulighetene for produksjon eller delproduksjon av vaksiner i Norge. Vi må samarbeide med andre land for å få tilgang på riktig medisin og vaksiner. Avtalen med EU gav oss rask tilgang på ulike vaksiner. Samtidig har koronapandemien vist oss at den globale etterspørselen etter vaksiner overgår produksjonskapasiteten, sier Skjelstad, og trekker fram at partikollega og næringsminister Iselin Nybø derfor har igangsatt en «mulighetsstudie for å se mer på det kommersielle potensialet og muligheter for vaksineproduksjon i Norge».

− Venstre er opptatt av at staten skal legge til rette for gode rammevilkår og et godt samarbeid mellom det offentlige og private, men det må være opp til næringsaktørene selv å forfølge de mulighetene som eventuelt finnes her.

− Hva blir den aller viktigste næringspolitiske saken for dere i Venstre foran stortingsvalget?

− Venstre vil forsvare EØS-avtalen. − Tre av de rødgrønne partiene, Senterpartiet, SV og Rødt, går til valg på å si den opp. De kan vinne valget og det vil være dårlig nytt for næringslivet, sier André Skjelstad.

− Å si opp EØS-avtalen vil være en katastrofe for norsk næringsliv, og gjøre stor skade på næringslivet i hele landet og spesielt for eksportbedrifter langs kysten.