Venstre står bak ønsket om foretaksmodell for universitetene

Initiativet om en mulig foretaksmodell kommer fra Venstre, bekrefter partiets stortingsgruppe.

Partileder Trine Skei Grande, utdyper:

– Venstre er veldig fornøyd med at vi nå skal sette i gang en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, sier hun.

Initiativet om en mulig foretaksmodell for kunnskapssektoren står beskrevet på følgende vis i den ferske regjeringserklæringen fra Jeløya:

Regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner».

Om universitets- og høyskolesektoren nå må regne med å bli organisert som «kunnskapsforetak» etter modell av de regionale helseforetakene er dog ikke sikkert.

– Foretaksmodellen er en mulig modell, men man må i studien se på flere. Flere institusjoner står overfor stor store utbyggingsprosjekter og en ny tilknytningsform kan bedre utbyggingsprosessene og ikke minst sikre friere institusjoner, sier Skei Grande til Dagens Perspektiv.

Fornøyde rektorer

Venstre-lederens argumenter må klinge som vakker musikk i NTNU-rektor Gunnar Bovims ører. Til Dagens Perspektiv i går sa han seg positiv til en mulig foretaksmodell for kunnskapssektoren. Et av hans hovedargumenter var nettopp dette med utbyggingsmuligheter. NTNU-rektoren mener dagens organisering gjør det vanskelig for de ulike universitetene og høyskolene å forta strategiske valg og langsiktige satsinger.

– Våre strategiske valg er avhengige av politiske beslutninger som vanligvis tar lang tid, forklarer Bovim. Dette får ifølge NTNU-rektoren negative konsekvenser for den langsiktige planleggingen.

– Særlig når det gjelder håndtering av bygg og bygningsmasse, slår dette negativt ut, sier Bovim. Det er en kjent sak at de ulike kunnskapsinstitusjonene svært gjerne ønsker å for eksempel kunne utvide bygningsmassen på eget område uten å måtte vente på spesifikke politiske vedtak og prioriteringer i statsbudsjettet.

– Derfor mener jeg det er interessant å se på nye tilknytningsformer for sektoren, sier Bovim.

Bovim tok også opp det samme poenget under tirsdagens Kontaktkonferanse – en årlig seanse der kunnskapsministeren samler alle rektorer og direktører ved norske universitet og høgskoler, og andre sentrale personer for norsk høyere utdanning og forsking til diskusjon og felles statsusoppdatering. I år hadde konferansen «Universitet og høgskoler inn i framtida» som tema, og kunnskapsminister – i alle fall hele tirsdagen – Torbjørn Røe Isaksen var så vidt innom regjeringserklæringen i sin innledning.

– Andre tilknytningsformer kan være interessante hvis det gir bedre autonomi. En løsrivelse fra staten er kanskje ikke aktuelt for alle, men kanskje for noen, sa han.

I spørsmålsrunden etterpå påpekte Gunnar Bovim at sektoren får «ganske så detaljerte oppdrag fra staten». Han ville gjerne ha «større selvråderett».

– Vi er gjerne med på en diskusjon om foretaksmodell, poengterte Bovim.

En ringerunde Dagens Perspektiv foretok i går, viser at rektorer og ledelse ved de store universitetene er positive til en mulig foretaksmodell for kunnskapssektoren. De vil gjerne bestemme mer over eget revir, og det er et faktum at universiteter og høyskoler de seneste årene har følt på en stadig strammere, sterkere og mer detaljert styring fra statens side.

Forskerne nok ikke like happy

Den akademiske friheten er et argument rektorene nok får gehør for hos sine ansatte. Men skepsisen er nok likevel mye sterkere nedover i de akademiske rekkene. Forskerforbundet har allerede uttalt sterk skepsis til forslaget.

En foretaksmodell for kunnskapssektoren ble også utredet da Kristin Clemet var utdannings- og forskningsminister mellom 2001 og 2005, men førte den gangen til at forskere gikk fakkeltog mot ideen.

– Vi var svært skeptiske den gangen, og er skeptiske også i dag, sier Petter Aaslestad i Forskerforbundet til Dagens Perspektiv.

Han vil ikke være avvisende til å diskutere universitetenes uavhengighet, men ser samtidig ikke behovet for en omlegging av eierstrukturen.– Vi er opptatt av å sikre den faglige uavhengigheten med tilstrekkelig grunnfinansiering, sier han.

En annen årsak til at fotfolket ved universitetene ikke jubler like høyt som rektorer og direktører er at de frykter en mer topptung ledelse, der administrasjonen ved den enkelte institusjon får all makt.

Sikter seg inn mot Kunnskapsdepartementet

Venstres ønske om å utrede mulighetene for et frislipp av universitetene og høyskolene gjennom en foretaksmodell forsterker inntrykket av at partiet sikter seg inn mot Kunnskapsdepartementet i den nye blå-grønne regjeringen som ventes å bli presentert denne uken, sannsynligvis allerede i løpet av onsdagen.

Det spekuleres i at Kunnskapsdepartementet kan bli delt i to – at en Høyre-statsråd får ansvar for barnehager, grunnskole og videregående utdanning, mens Venstre får forskning og høyere utdanning. Skjer det, mener mange at tidligere stortingsrepresentant Iselin Nybø fra Stavanger og Rogaland får den statsrådsposten, hvis ikke sjefen sjøl, Trine Skei Grande, vil ha den. Nybø var en markert forskningspolitikker i forrige stortingsperiode, der hun i fire år satt som nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen. Ved valget i september i fjor sto hun øverst på lista for Venstre i Rogaland, men kom ikke inn. Kanskje får juristen fra Rogaland nasjonalt comeback som statsråd i den blågrønne regjeringen.