Vestlandets fremtid er maritim

Vestlandet har naturlige forutsetninger for å bli en verdensledende region for fremtidens maritime næringer. Som det ble pekt på under konferansen:

Den maritime sektoren – enten vi snakker havbruk eller miljøteknologi – er fremtidens gull for Vestlandet.

Erik Ianssen, administrerende direktør i Selfa, er et godt eksempel på både muligheter og utfordringer innen det maritime. Han har utviklet verdens første elektriske fiskebåt – og har langt større ambisjoner enn det. Nå er det hurtigbåter langs kysten som gjelder.

– Det vi driver med, viser at det går an for enkeltmennesker og enkeltklynger å gjøre en forskjell.

Ianssen trekker frem at det brukes 15 milliarder liter petroleum i verden hver eneste dag, og han er overbevist om det han jobber med, kan være med på å gjøre en vesensforskjell. Slik han ser det, er ikke problemet leverandørene. De har allerede teknologien klar. Problemet ligger i Oslo og hos politikerne.

– Som vanlig legger Ianssen lakonisk til.

– De politiske reguleringene og de politiske innkjøpene er alt for dårlige. Det er som om Stortinget har abdisert, langer han ut.

Som eksempel viser han til at Stortinget allerede burde ha gjort mer for å legge til rette for elektrifisering av oppdrettsnæringen.

LES MER |

• Full fart fremover på Vestlandet

Fornybar energi

– Nå er tiden over for festtaler. Nå er det tid for handling, er hans klare budskap til politikerne.

Alt er likevel ikke bare svart for Ianssen. Han peker på at den nye teknologien ikke bare resulterer i nullutslipp. Samtidig fører den til at energiforbruket halveres. For ham ligger det også et økonomisk insentiv i fornybar energi – eller som han sier det, strøm kommer alltid til å bli billegere enn olje.

– Det høres ut som en straff at vi skal gå over fra olje til strøm, men det er et bidrag.

Hege Økland, leder i NCE Maritim Cleanteach, peker på at det blir helt nødvendig å ta i bruk mer fornybar energi for å kunne bli nullutslippssamfunn og for at vi skal nå de utfordrende forutsetningene som både Norge og resten av verden står overfor. Og skal Norge og Vestlandet lykkes med dette, trengs det ny infrastruktur, og det må utvikles nye verdikjeder.

Et eksempel er hydrogen innen maritim sektor. Nylig signerte Norled en kontrakt med Statens vegvesen om å levere en hydrogenferge i Rogaland. Økland understreker at hydrogenet må leveres grønt, det vil si produseres av fornybar energi.

– I dag blir flytende hydrogen produsert av fossil energi og fraktet på bil opp til Norge.

– Dette må vi vestlendinger ta tak i og utvikle en leverandørindustri for å kunne tilby disse skipene infrastruktur, sier Økland. Dette er en global utfordring understreker hun.

Hydrogen

Hydrogen er også noe Kjetil Harestad i Sunnhordland kraftlag (SKL) jobber med. SKL er – litt enkelt sagt – klar til å bygge kraftverk om bord i båtene. Teknologien bygger på bruk av hydrogengass. Men som Hege Økland, ser han at infrastruktur er den store utfordringen og fordi en må få til både produksjon, distribusjon og forbruk samtidig.

– Det er ingen som vil bygge en hydrogenfabrikk uten å få til forbruket, bemerker Harestad.

SKL har med sine samarbeidspartnere planer om å lage et storskalaproduksjonsanlegg for flytende hydrogen i Matre. Det kan for eksempel gi kraft om bord på skip i fremtiden. Men det ligger ennå frem i tid. Som Harestad peker på, så har en løst produksjon og distribusjon, men nå må en ha forbrukerne på plass – og rammebetingelsene må legges for å få til denne siste biten på plass.

GCE Ocean Technology er et annet eksempel på den nye fremtiden innen maritim sektor på Vestlandet. Det er en klynge bestående av hundretalls selskaper som gikk fra å tilby tjenester innen olje og gass til å serve en rekke næringsområder. Etter oljefallet gikk omsetningen for selskapene ned fra rundt hundre millioner til rundt 30-40 millioner kroner over et kort tidsperiode. Det var et formidabelt sjokk påpeker direktør Owe Hagesæther.

– Vi måtte bare kaste oss rundt.

Omstilling

Resultatet var nyere, smartere og billigere teknologi. Selskapene fant nye markeder. Kanskje viktigst av alt var at GCE Ocean Technology kom med i et program ved MIT i Boston. GCE Ocean Technology var allerede et klyngemiljø, men manglet metodikken. Og det var den Hagesæther fant på MIT.

– Det førte til at vi måtte re-tenke hele økosystemet for innovasjon, og da spesielt kommersialisering av innovasjon.

Hagesæther pekte på at det har vært veldig mye fokus på start-up i Norge. Det er bra og viktig, men det viser seg at etter fem år så er 80 prosent borte.

Derfor ble det et mål for GCE Ocean Technology å finne de start-ups som har et potensial til senere å bli eksportbedrifter.

Også Bjarte Fagerås, direktør i Octio Gravitude, opplevde at et besøk hos MIT i Boston snudde opp ned på de tanker han hadde om entreprenørskap og oppskalering. Som han selv påpeker representerer han en industri som er på solnedgangssiden. Men den teknologien som Octio har vært med å utvikle mot olje og gass kan brukes inn mot ny teknologi i fremtiden.

Selskapet ble startet i 2007 og hadde som forretningsplan å bygge verdens beste system for reservoarovervåking. Fagerås understreker nettopp at systemet skal være «det beste» og ikke det kunden ville ha. Teknisk sett lyktes Octio, men møtte en del «kommersiell hindringer», som Fagerås uttrykker det. Ikke minst finanskrisen i 2008 gjorde at markedet forsvant.

Søkelyset på verdikjedene

Gjennom en snuoperasjon og utvikling av nye teknologier har Octio som en liten bedrift med 28 ansatte med en tredel ingeniører, en tredel forskere og akademikere og en tredel annet, klart å bli verdensledende innen tre områder. Det er mikroseismikk for sanntidsovervåking, gravimetri og masseendringer i jordens indre på millimeters nøyaktighet på havbunnen.

– Hvordan har vi klart det i den lille byen Bergen? Vi har tiltrukket oss ganske mye interessante personer internasjonalt, og en viktig komponent er faktisk pilotkunder. Hvis du skal lykkes, må du ha kunder.

Et poeng som mange trakk frem under Vestlandskonferansen, er at verdikjedene må fungere sammen. Bernt Skeie, administrerende direktør i Prototech, sitter på forskningssiden i verdikjeden.

– Vi jobber med det som tradisjonelt sees på som forskning, men vi ønsker å ta det ned på landjorden og helst i havområdene. Prototech jobber med romfart og har jobbet med løsninger på energi i 30 år, og vi ser nå en anvendelsesmulighet innenfor maritim, olje og gass.

Skeies konklusjon er at det er spennende tider vi lever i.

Slik han ser det er den største utfordringen at ingen vil være den som tråkker opp løypen. Alle har lyst å se at utviklingen går bra, men ingen er villig til å ta den første risikoen.

Kapital inn mot klyngene er helt sentralt i denne sammenhengen.

Vestlandet er fremtiden

Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk Klimastiftelse, viste til at utviklingen av den nye teknologien går rasende fort. Fergeutviklingen på Vestlandet er et eksempel på det. For fem år siden var det ingen elektriske ferger, ikke på Vestlandet og ikke i verden for øvrig. I 2014 kom den første elektriske fergen, Ampere, i Norge. Og ser en frem mot 2020, skal flere tiltalls elektriske ferger være i drift.

– Men bakteppet, folkens, er at innen 2030 skal vi halvere utslippene. Og mens vi har hatt denne fantastiske utviklingen med elektriske ferger, så har utslippene i Norge skutt fart, formaner Michelsen.

Alle som deltok på Vestlandskonferanse var klart enige om at fremtiden vil bestå av en sammensatt blanding av ulike teknologiløsninger og energikilder, eller som Hege Økland, sier det, «fremtiden vil være hybrid».

Det er ikke bare hydrogen som blir løsningen, men det jobbes med alt fra strøm, hydrogen og brenselsceller, til grønn ammoniakk.

Egil Aanestad, administrerende direktør i Norwegian Energy Solution, helte litt kaldt vann i årene til et stadig mer entusiastisk publikum under konferansen. Han understreker at en kan ikke stenge den ene siden og åpne den andre. Norge er fortsatt helt avhengig av olje og gass. Men han er overbevist om at bransjen vil gå i spissen for å utvikle nye, bærekraftige energiformer.

– Vi ser for eksempel at hydrogen nå åpner seg på et stort spekter, helt ned til husholdningene. Det er fremtiden.

Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk Klimastiftelse, summerer på mange måter opp fremtidsoptimismen som kom frem under Vestlandskonferansen:

– Hva om vi for hvert tiår frem til 2050 skal halvere utslippene og doble verdiskapningen? Det hadde vært Vestlandets svar på det grønne skiftet.