Vi er ikke gode på omstilling i Norge

– Vi sier ofte at vi er gode på omstilling i Norge. Men hver gang jeg spør om eksempler, så får jeg det ikke, sier administrerende direktør i Eksportkreditt, Otto Søberg. Eksportkreditt er en del av det såkalte virkemiddelapparatet, og tilbyr næringslivet lån til finansiering av eksport og internasjonal vekst.

– Vi har historisk vært og er fortsatt gode til å bygge opp næringer over tid. Dette har Norge dokumentert gjennom utviklingen i oljesektoren, shipping, havbruk, vannkraft og kraftkrevende industri. Fellestrekkene er at dette i stor grad er råvarebaserte næringer. Vi har fortsatt gode eksempler på bedrifter som klarer dette, men nye næringer kommer ikke lett frem i Norge.

– Men vi er ikke gode på raske skrifter og rask omstilling, framhever Søberg.

Handels-ubalanse

Norges handelsbalanse hadde sett forferdelig trist ut uten olje og gass. Minus 461 milliarder kroner er fasiten. Tar vi med olje og gass kryper balansen over på plussiden vi solgte varer og tjenester for 62 milliarder mer enn vi kjøpte i 2019.

Men utviklingen er skremmende. Så sent som i 2012 var overskuddet på handelsbalansen på 390 milliarder – selv om det hadde blitt et solid underskudd på 221 milliarder uten olje og gass også i 2012.

Norge har alltid vært et land som har eksportert sin varer.

En Menon-rapport viser at i 2017 ga norsk eksport utenom olje og gass grunnlaget for 465.000 arbeidsplasser. Det utgjør om lag 25 prosent av alle sysselsatte i private bedrifter, viser en gjennomgang Eksportkreditt har foretatt.

– Mister vi for mange av disse arbeidsplassen står velferdsstaten i fare. Derfor er det avgjørende at norsk næringsliv makter å øke eksporten igjen, mener Otto Søberg i Eksportkreditt.

I volum har norsk eksport total tapt mer enn halvparten av sine markedsandeler siden 1997. Målt på eksport uten olje og gass har Norge tapt litt mindre enn halvparten. Det er ingen andre land som har tapt større eksportandeler i volum siden 1997, viser tallene fra Eksportkreditt.

Og mens så å si alle andre land øker sitt eksportvolum står Norge på stedet hvil. Det betyr at verden rundt oss drar i fra, mens Norge står igjen på perrongen.

Det er også et problem at det er «de fire store næringene» som står for nesten 80 prosent av all norsk eksport: Olje og gass, havbruk, maritim og offshore leverandørindustri og prosess- og kraftkrevende industri.

Andre næringer eksporter nesten ikke. Verken IKT, reiseliv, finanstjenester, helse, fornybar kraft eller byggenæringen eksporterer sine varer og tjenester i særlig grad, viser en gjennomgang Eksportkreditt har foretatt.

I en analyse av norsk eksport de siste årene, pekes det på flere årsaker til at norsk eksport viser en faretruende nedadgående tendens:

• Virkemiddelapparatet er ikke godt nok. Mange ulike eksportfremmeorganisasjoner har overlappende mandat. Vi har NORWEP, Sjømatrådet. IN og Eksportkreditt/GIEK. Det er noe overlapp, men ifølge Eksportkreditt går utfordringen på at det mangler klar ansvarsdeling, tilpassede og fleksible virkemidler og tilpasset spisset kompetanse for å møte eksportutfordringen.

• Liten interesse i UD. Tilsynelatende lavere politisk prioritering av eksportfremme, særlig i Utenriksdepartementet. UD har ikke noe klart og entydig mandat for næringsfremme noe som gir svak utnyttelse av de muligheter en forankring på ambassadenivå gir.

• Mangler finansiering. Det finnes for få finansieringsordninger for eksport, særlig knyttet til kapasitetsutvidelser og skalering.

• Innovasjon Norge. For svak kompetanse i uteapparatet rettet mot forretningsutvikling og skalering. Områdegjennomgangen av virkemiddelapparatet som ble gjennomført for Nærings- og Finansdepartementet bekrefter funn om svak kompetanse innen eksportfremme særlig i Innovasjon Norge.

Setter scenen

–Det er en ganske dyster situasjonsbeskrivelse dere kommer med?

– Vel, det er en måte å sette scenen på. Norge har per i dag en sterk økonomi og en høy levestandard. Vi må imidlertid få en bevissthet rundt norsk eksportutvikling og de utfordringene vi står ovenfor. Husk at norsk eksport stod i en vanskelig situasjon også før Covid19 og oljeprisfallet. Skal vi ha samme levestandard og velferd også etter 2030-40, så er det avgjørende å få norsk eksport tilbake på sporet, sier Otto Søberg i Eksportkreditt.

– Olje og gass skal fases ut etter hvert. Det er en næring som ikke bare kan byttes ut med en annen næring. Og dette er en betydelig utfordring i Norge. Vi er generelt smale i vår næringsstruktur hvor kun fire hovednæringer danner hovedgrunnlaget. Dette er en sårbar situasjon og vi må ta grep ganske raskt hvis vi skal unngå dramatiske konsekvenser. Ting skjer fort nå. Fra nyttår til i dag har underskuddet på handelsbalansen overskredet overskuddet på oljefondet, fortsetter han.

– Det finnes ikke enkle svar på denne utfordringen. Og det finnes heller ikke ett svar. I vårt innspill til regjeringens kommende handlingsplan for eksport, så kommer vi med noen svar. Det finnes sikkert andre. Poenget er at det nå må tas grep og legges bedre til rette for nærings- og eksportutvikling.

– Står man stille, blir man før eller senere truffet av noe Vi bør unngå at det skjer Norge.

Gode på tilpassing, ikke omstilling

I Norge liker vi å slå oss på brystet og si at vi er svært gode på endring og omstilling. Det. er ikke sant, mener Eksportkreditt. Vi er gode på langsiktig utvikling, men ikke på rask omstilling.

– Det må vi jobbe med. Og det må begynne på det politiske plan, men det er næringslivet som må gjøre selve jobben, sier Eksportkreditt-direktør Søberg.

– Så du mener altså at politikerne bør peke ut retningen? Å plukke «vinnere», som det heter?

– Historisk har jo politikerne pekt på noen næringer her i landet. Og det har gått veldig bra. Olje og gass er jo stjerneeksemplet.

– Jeg tror politikerne må utforme visjoner, klare strategier, sette mål og bruke virkemidler. Det er jo veldig mye som er sagt om omstilling i Norge de seneste årene, men ikke så mye som er gjort. Ta havvind. Alle mener Norge har de beste forutsetninger til å sitte i førersetet der. Utviklingen internasjonalt viser at vi nå risikerer at andre land tar den posisjonen. Politikerne og næringslivet må gå sammen om å sette konkrete mål ellers ender dette kun i gode intensjoner.

Otto Søberg har mang en gang hørt argumentet om at «Dette ordner næringslivet selv».

– Den seneste utviklingen har vist at ting går dramatisk mye fortere nå, påpeker han.

Søberg mener det er avgjørende at regjeringen nå setter klare og entydige mål for norsk eksportsatsing. Han viser til analyser som er gjennomført med Menon Economics som klart forteller at Sverige og Danmarks eksportpolitikk står mye sterkere enn her i Norge.

Et forslag fra Eksportkreditt er å etablere et eget «nasjonalt råd for nærings- og eksportfremme» ledet av statsministeren.

– Forslaget er stjålet fra Sverige og Danmark, sier han.

Men selv om Søberg vil ha politiske mål for eksportsektoren, vil han ikke ha politikere med i det nye rådet han foreslår.

– Det er viktig at næringslivet ansvarliggjøres og at rollene er tydelige og avklart. Det tilsvarende rådet i Sverige, Innovasjonsrådet, ledes av statsministeren, noe som viser hvordan dette arbeidet vektlegges. Det har vist seg å være formålstjenlig. Rådet er videre sammensatt fra akademia og nærings- og interesseorganisasjoner, hvilket styrker arbeidet og sikrer at det blir næringsrettet og ikke politisert. Næringslivet må stille med de beste folkene, sikre samarbeid og gi politikerne råd og forankre beslutninger. Hvis politikerne ikke er med, blir arbeidet næringsrettet og ikke politisert. Jeg tror det er en viktig rolledeling.

UD må prioritere eksport

– I innspillet deres til regjeringen er dere nokså kritiske til Utenriksdepartementet? Dere mener de ikke prioriterer eksport høyt nok?

– Vi er ikke kritiske til de som jobber i UD og det arbeidet som gjøres ved utestasjonene, bare så det er sagt. Vi har bare positive erfaringer i det samarbeidet vi har per i dag. Utfordringen er at de ikke har har et tydelig ansvar for næringsfremme i det landet de er lokalisert og har da heller ikke ressurser til å dekke dette området. Det er en politisk prioritering. Andre land jobber annerledes. Danmark har for eksempel 270 stillinger ved sine 70 utestasjoner som er dedikert eksportfremme. I en undersøkelse Menon har gjort, og som gjøres offentlig i august, vises det til at norske ambassader bruker mindre tid på eksport enn andre land, påpeker Søberg.

– Vår klare anbefaling er at UD får flere oppgaver og mer ressurser til eksportfremme.

Splitte opp Innovasjon Norge

For en stund tilbake gjorde analysebyrået Deloitte en gjennomgang av det norske virkemiddelapparatet. Deliotte anbefalte blant annet at Eksportkreditt og GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) burde slås sammen.

– Det er et godt forslag. Det er jo to gode organisasjoner som samlet sett vil ha en betydelig kunnskap om eksportmarkedene, med solid kompetanse innen rådgivning og finansiering, sier Otto Søberg.

– Men jeg tror overordnet sett at en klarere deling av de totale oppgavene i virkemiddelapparatet er riktig vei å gå, framhever han.

– Vi er gode på oppstart og innovasjon i Norge. Men vi har større utfordringer når vi skal kommersialisere, industrialisere og skalere opp de gode ideene, sier Eksportkreditt-sjefen.

– Vår store utfordring ligger i dag i å få vårt bestående næringsliv tilbake til normalen og få alle våre gode bedrifter inn i vekst og internasjonalisering. Her kan Innovasjon Norge ha en enda sterkere rolle. Innovasjon Norge har et ansvar som dekker næringsutvikling fra lokale steder i Norge gjennom det regionale og nasjonale til det internasjonale markedet. Dette er et meget stort og vidt ansvar, som fort blir for generelt. Det er få andre land, hvis noen, der man har lagt både det innenlandske og det eksportrettede virkemiddelapparatet i samme organisasjon. De to burde skilles, mener Otto Søberg.

– Et Innovasjon Norge som har fullt fokus på utviklingen av nye bedrifter og næringer, sammen med utviklingen av det bestående i Norge, vil helt sikkert bidra til bedre å løse utfordringene vi har på næringsutvikling enn tilfellet er i dag. Dette vil skape et solid fundament for den regionale og nasjonale utviklingen og vil styrke både innlands- og utenlandssatsingen i virkemiddelapparatet, sier Otto Søberg.

– Hvordan organiseringen av næringsfremme skal organiseres i utlandet må bli en separat diskusjon. Der må vi få etablert en struktur med spisset og faglig sterk kompetanse som kan støtte det eksportrettede næringslivet frem til realisering av kontrakter og med det lønnsom vekst.