− Vi har et krevende halvår foran oss

Det sier styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Bjørn Arild Gram, til Dagens Perspektiv.

Selv med ulik smittesituasjon og ulike konsekvenser rundt om i landet, har denne pandemien rammet alle norske kommuner, konstaterer KS-leder Bjørn Arild Gram.

Testing, smittesporing, tilpassing av regler og tiltak – alle «greiene» som kom i kjølvannet av pandemien har påvirket driften i enhver kommune.

− I stort har hele sektoren fått kjent på konsekvensene av pandemien. Men det er klart dette har rammet ulikt på ulike steder, sier Gram.

Smittetrykket har ifølge KS-sjefen vært høyt i flere store byer, men også mange mindre kommuner, som turistkommuner, flyplasskommuner og grensekommuner, har møtt store utfordringer med koronapandemien.

− Jeg vil si at det siste året har vist styrken i å ha en kommunesektor med ansvar for et stort antall tjenester, herunder smittevern. Vår desentraliserte forvaltningsmodell har vist sin styrke og kommet til sin rett. Kommunene har vist at de kan snu seg rundt og rigge seg etter situasjonen, påpeker Gram.

• LES MER: KORONAÅRET 2020 − Her kan du lese om konsekvensene av koronaåret 2020 for restauranteieren, lærerne, busselskapet, sykepleierne og Oslo kommune, og hvordan de ulike aktørene ser for seg 2021.

Mange er slitne

Men også i KS merker de at koronakrisen har vært langvarig. Det tærer på de kommunale kreftene.

− Jeg må si at dette har pågått i lang tid. Det er mange som er slitne ute i kommunene nå. Både ansatte og folkevalgte. Det å stå i dette så lenge, i måned etter måned, det er klart man merker belastningen. Den løpende driften er krevende for mange kommuner, konstaterer KS-lederen.

− Hvordan slår dette ut på kommuneøkonomien rundt om?

− Det er mye diskusjon om økonomi. Det er fortsatt en del usikkerhet rundt den. Selv om kompensasjonene fra regjeringen i makro har vært god, så slår de økonomiske belastningene ved koronakrisen ulikt ut.

KS har sittet i en arbeidsgruppe sammen med representanter fra regjeringen og andre deler av forvaltningen for å analysere de økonomiske konsekvensene av koronakrisen.

Denne gruppen har kommet fram til at summen av alle kompensasjonene dekker opp for kommunenes økonomiske ekstrabelastninger i 2020. Men dette slår ulikt ut lokalt, påpeker Gram.

− Det hjelper lite for en kommune som har fått for lite i kompensasjon at nabokommunen kanskje har fått for mye.

Dessuten har KS, ifølge Gram, særlig konsentrert seg om konsekvensene for de kommunale driftsbudsjettene i dette.

− Konsekvensene for det lokale næringslivet har jo vært særdeles store enkelte steder. Som i Oslo, med sine restauranter og utesteder, eller i mange reiselivskommuner. Jeg har stor forståelse for at Oslo og andre kommuner opplever situasjonen som ekstra krevende, sier han.

− Husk at i det store bildet har kommuneøkonomien blitt strammere de siste åra. Allerede før koronapandemien jobbet en lang rekke kommuner med innstramminger på sine budsjetter, uavhengig av pandemien, framhever Bjørn Arild Gram.

Mangel på fagfolk

Også de menneskelige ressursene er det knapphet på i kommunene. Og det bekymrer Gram kanskje enda mer enn de rene pengene.

Uavhengig av pandemien har jo Kommune-Norge i mange år slitt med mangel på fagfolk enkelte steder. Koronakrisen, med sterkt økende belastning på nøkkelpersonell gjør ikke situasjonen enklere.

− Det er grunn til bekymring over ressurssituasjonen flere steder. Mange kommuner opplever økt fravær fordi også nøkkelpersonell må holde seg hjemme ved symptomer på sykdom. Samtidig er det en forventning fra de statlige myndighetene at våre primære tjenester ikke skal reduseres under pandemien, sier Gram.

Det betyr i klartekst at kommunene ikke skal omdisponere fagfolk fra en tjeneste til en annen – for eksempel fra rusomsorg eller barnevern til smittesporing eller koronatesting.

− Det er klart det er utfordrende. Og det har vi tatt opp med regjeringen. Alle ønsker i størst mulig grad å unngå å omdisponere ansatte som jobber med tjenester overfor utsatte barn og unge til for eksempel testing og smittesporing, men i noen tilfeller er det vanskelig å unngå dette. Det er viktig å finne løsninger på hvordan vi kan lette situasjonen i kommunene for å kunne stå i dette framover, understreker KS-lederen, som særlig er bekymret for kapasiteten når vaksinene begynner å rulle inn over landet for alvor.

− Det skjer jo at man ser behov for å omdisponere folk. Og når vi nå snart skal inn i en landsomfattende massevaksinering ...

− Det må ikke skapes urealistiske forventninger til hvor mye en kommune kan få ut av sine disponible ressurser. Det vil komme akutte situasjoner som gjør at vi rett og slett må omdisponere hvis vi skal klare å få vaksinert innbyggerne våre.

Nasjonalt vs lokalt nivå

− Enkelte ganger kan man få et inntrykk av at regjeringen på den ene siden påpeker viktigheten av lokale tilpasninger rundt smittevern og andre koronatiltak, mens den samtidig understreker forventninger at kommunene gjør dette og hint. Er ikke det utfordrende for kommunale myndigheter rundt om?

− Jo, vi har sett en del eksempler på spenninger mellom lokaldemokratiet og nasjonale bestemmelser, der nasjonale myndigheter gir uttrykk for klare forventninger også overfor kommuner som ikke har hatt noen smitte. Men det er ikke bare rundt korona det kan oppstå slike spenninger.

− Kommuner med lavt smittetrykk har for eksempel blitt frustrerte av regler som nekter skjenking av alkohol etter klokka 22. Vi har også hatt lokale karantenebestemmelser, som den berømte «søringkarantenen». Slike ting har skapt noen spenninger, sier Gram, og legger til:

− Men disse tingene mener jeg er blitt mer avstemt nå. Jeg mener vi har klart å balansere nasjonale og lokale behov og forventninger mye bedre etter hvert, og at samarbeidet i dag både er riktig og vellykka.

− Nå er vi i en fase der det er mer naturlig med nasjonale regler på grunn av det høye smittetrykket. Men i det store bildet må jeg si at vi i kommunal sektor har hatt en veldig god dialog med nasjonale myndigheter. Det er ikke alltid vi blir enige, men samarbeidet har gått meget bra.

Større samarbeidsproblemer lokalt?

− Når vi snakker med representanter for ulike bransjer og yrkesgrupper, så sier flere at samarbeidet med de statlige myndighetene stort sett går smertefritt, mens det ofte er større utfordringer rundt samarbeidssituasjonen lokalt. Kommentar?

− Jeg ser den. Det har jo vært litt uklare signaler og utspill fra nasjonalt hold også. Og da blir det ofte ekstra vanskelig å kommunisere tydelig lokalt. Det så vi jo et eksempel på sist søndag, med hensyn til dette med rødt nivå ved skoler og barnehager, sier Bjørn Arild Gram.

− Og når man får ulike tiltak i ulike regioner og kommuner, så skaper det gnisninger. Det må vi erkjenne.

− − Men det er jo noe av prisen vi betaler for at dette skal håndteres i den enkelte kommune ut fra den lokale situasjonen. Og når det er sagt, så viser undersøkelser at tilliten til egen kommune under koronakrisen har vært og er høy i befolkningen, sier KS-lederen.

Et krevende halvår foran oss

− Håp og forventninger til 2021?

− I 2021 ligger det jo et håp og en stor motivasjon i at vi står foran et stort vaksinasjonsprogram. Det som nå skjer ute i kommunene er at man forbereder seg på dette. Det er et utfordrende arbeid. Blant annet på grunn av den svært lave temperaturen som kreves for de første vaksinene som kommer. Men kommunene kan vaksinasjon. Dette har vi holdt på med før. Det settes årlig en lang rekke influensavaksiner og under svineinfluensaen gjennomførte jo kommunene en vellykket massevaksinering, påpeker Gram, som likevel ser en stor utfordring de kommende månedene.

− Vil greie å håndtere dette nokså greit i første fase, da det kun dreier seg om å vaksinere sårbare grupper. Men etter hvert, når selve massevaksineringen starter, vil dette kreve store ressurser som kan medføre behov for omdisponering av personell, sier han.

− Folk er slitne. Jeg ser belastingen som legges på skolene, som må legge om undervisningen nok en gang. Og alle våre brukere og tjenestemottakere ute i kommunene. Jeg er kanskje aller mest bekymret for dem. Det blir et krevende halvår, konstaterer KS-leder Bjørn Arild Gram.

− Men dette skal vi greie. Det må vi jo. Og hvis ikke det velorganiserte, norske samfunnet greier det, så er det ingen som gjør det.