– Vi kan ikke eksportere noe vi ikke har

Sist uke fyrte administrerende direktør i Eksportkreditt Otto Søberg av en kraftsalve mot kollegaene sine i virkemiddelapparatet – og særlig mot Innovasjon Norge.

• LES OGSÅ | – Vi er ikke gode på omstilling i Norge

Søberg pekte på den negative eksportutviklingen i norsk næringsliv. I volum har norsk eksport tapt mer enn halvparten av sine markedsandeler siden 1997.

Mer fragmentering

I det pågående arbeidet med å meisle ut et nytt virkemiddelapparat er det store spørsmålet om sektoren er for fragmentert eller for bred.

Søberg tar til orde for å splitte opp Innovasjon Norge og bruke utenlandsdelen til å etablere et Eksport Norge sammen med Eksportkreditt og Giek.

Det får Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli til å steile.

– Utspillet er svært overraskende og minner om tankegangen man ofte så på 90-tallet, sier Haugli.

Slik han ser det henger tilrettelegging for eksport i utlandet tett sammen med næringsutvikling hjemme i Norge.

– Vi kan ikke eksportere noe vi ikke har. Hjelp til eksport må gå i takt med utvikling av innovativt næringsliv. Man kan ikke se isolert på det, sier han og viser til at skalering av bedrifter er utfordrende og har vært det i lang tid.

– Et Eksport Norge vil bare føre til enda mer fragmentering og vi vet at næringslivet allerede synes virkemiddelapparatet er for uoversiktlig, sier han.

Heller konsolidering

Haugli mener man bør gå i motsatt retning – altså konsolidering og forenkling av dagens system.

– Det er helt avgjørende å se innovasjon og eksport i sammenheng. Andre land går i motsatt retning av det Søberg foreslår. Finland etablerte nylig en tilsvarende organisering som det vi har i Norge, det samme har Irland gjort. Vi vet også at man i Sverige ønsker en tettere kopling, sier han.

Samtidig har han ingen ambisjoner om at Innovasjon Norge nødvendigvis skal vokse seg større.

– Vi må sørge for henvisningskompetanse hos den enkelte aktør og sømløse overganger når det er behov vi ikke kan dekke. Fra bedriftens ståsted er det likegyldig hvilken virkemiddelaktør de forholder seg til, men færre aktører gir lavere koordineringskostnader for bedriftene og for det offentlige, sier han.

Strategiske satsinger

NHO ønsker å komme tettere på eksportarbeidet. Haugli ser for seg større strategiske satsinger.

– Hvis vi skal nå ut med norske løsninger innen havvind, batterier eller hydrogen, må vi satse målrettet og koordinert, sier han.

Strategiske satsinger for eksport er forsøkt før. Haugli mener man ikke har forsøkt dette med næringslivet i førersetet.

IKT størst

Haugli forteller at Innovasjon Norge står i en spesiell tid nå under koronakrisen. Utdeling av lån og tilskudd er på et dobbelt så høyt nivå som på samme tid i fjor.

– Nå er IKT blitt den største bransjen. Og teknologi er en fellesnevner i mange av prosjektene som får støtte. Det dekker hele bredden av norsk næringsliv, også mange fremvoksende.