– Vi ønsker å oppnå det samme som Norge

Brexit-motstanderen David Cameron var denne uken i Norge for å promotere sin nye bok «For The Record» under en lederkonferanse på Skjetten.

Han var fast bestemt på at det beste alternativet for landet han pleide å styre hadde vært å bli værende i EU – men med en spesiell status.

• LES OGSÅ: Storbritannia anser Norge som viktig klimapartner etter brexit

Det var under det britiske valget i 2012 at Cameron lovet en folkeavstemning om britisk medlemskap i EU. Det endte med at et par prosent flere i den britiske befolkningen sa de ønsket å forlate unionen, enn å bli værende.

Siden folkeavstemningen i 2016 har det vært et kompromissløst kaos i det politiske landskapet over dammen.

Tror på avtale

Regjeringen i Storbritannia, med nyvalgte Boris Johnson i spissen, har den siste tiden ikke fått gjennomslag av noen av brexit-planene sine. Årsaken er at de ikke har majoritet i parlamentet.

Cameron ønsker ikke å spå utfallet av brexit, men forklarer at det er som et hesteløp hvor fem hester konkurrerer:

1. Du kan forlate EU med en avtale.

2. Du kan forlate EU uten en avtale.

3. Du kan ha nyvalg.

4. Du kan ha en ny folkeavstemning.

5. Du kan oppheve brexit og forbli i EU.

– Det er ingen sikre vinnere. Kappløpet endrer seg på daglig basis, sier han.

• LES OGSÅ: Storbritannia setter av 67 milliarder kroner til hard brexit-planlegging

Brexit har blitt utsatt to ganger allerede og parlamentet vedtok nylig en lov om at Johnson må be EU-lederne om en ny utsettelse dersom ikke en godkjent avtale er på plass innen 18. oktober under EUs toppmøte.

– Jeg tror det mest sannsynlige utfallet blir at vi forlater EU med en avtale. Det er det fornuftige å gjøre. Det vil være ødeleggende for økonomien å forlate unionen uten en avtale, mener Cameron.

Det britiske parlamentet har gjort det klart at det ikke kommer til å godkjenne utmelding uten en avtale på plass. Problemet er at parlamentet ikke klarer å bli enige om hvilken avtale de vil ha.

– Da er den eneste løsningen en ny folkeavstemning eller nyvalg. Det som mest sannsynlig kommer til å skje er nyvalg etterfulgt av en ny folkeavstemning, spår David Cameron.

De kommende månedene kommer til å være vanskelige for Storbritannia, og Cameron ber andre land om å være tålmodige.

Kompromissløse briter

Som følge av brexit har ikke økonomien i landet voks like rask som den kunne ha gjort dersom befolkningen hadde stemt for å bli værende i EU, mener Cameron. Han påpeker at Storbritannia ville vært et bedre land dersom de valgte å bli værende.

– Årsaken til at utmeldingen har vært så vanskelig, er at folk ikke har vært villige til å inngå kompromiss, forklarer han.

Noen roper etter hard brexit uten avtale, andre ønsker en avtale tilsvarende EØS-avtalen, mens mange rett og slett vil bli værende i unionen. Ingen av dem er villige til å gi og ta.

• LES OGSÅ: – Brexit er den største politiske krisen i vår levetid

Cameron forteller at hans etterfølger Theresa May forhandlet frem en rimelig avtale som ville skapt sikkerhet for forretninger og som ville vært økonomisk sikker for britene.

Den avtalen ble derimot stemt ned av Labour, som sa de ville ha en avtale, men ikke denne, og konservative parlamentarikere som ville ha en hard brexit.

– Det var svært frustrerende fordi hun hadde jobbet hardt for å få til en avtale, men hun kunne ikke få den gjennom parlamentet.

– Jeg tror den beste måten å forlate EU på hadde vært å få en tilsvarende avtale som Norge har, og bygget videre på den.

– Det hadde skapt en tydelig retning for britene. Vi har kastet bort mye tid på å få til en hybridavtale.

Et protestvalg

Mange har beskrevet både valget av Donald Trump som president i USA og brexit-avstemmingen i Storbritannia som protestvalg.

Cameron mener derimot det er en forenkling av situasjonen. De som sto i spissen for utmeldingskampanjen var i all hovedsak en del av den etablerte eliten i Storbritannia.

– Flere av dem som stemte for utmelding likte ikke det politiske aspektet med EU, men de ønsket seg fortsatt det økonomiske samarbeidet.

• LES OGSÅ: Verken britene eller EU er godt nok forberedt på «no deal», mener lobbygruppe

Før folkeavstemningen mente Cameron at Storbritannia hadde skapt seg en god posisjon innad i unionen. Nasjonen hadde ikke tatt i bruk euroen og det var krav om passkontroll for å komme seg inn i landet.

– Vi hadde fått oss en posisjon på innsiden som var bedre enn noen tenkelig posisjon på utsiden.

Finanskrisen i 2008 tror Cameron hadde en stor innvirkning på folks avgjørelse om å stemme for utmelding.

– Folk følte på økonomisk og kulturell usikkerhet etter 2008. De nederst på rangstigen følte ikke at de fikk en rettferdig sjanse. Ulikhetene økte med globaliseringen og deler av nasjonen følte seg etterlatt.

Dette mener han er noen av grunnene til at folk stemte for brexit – og for Donald Trump som president.

Vant på innvandring

Innvandring har vært en av de heteste valgkampsakene til mange vestlige land siden migrasjonskrisen i 2015 og 2016.

Cameron mener nasjonale ledere i større grad må formidle til befolkningen at de har et rettferdig innvandringssystem som fungerer og som ivaretar interessene til nasjonen.

– Canadiske politikere har gjort en god jobb med i å forklare hvordan innvandringssystemet fungerer til det beste for landet og nasjonale interesser.

Han tror innvandring påvirket den britiske folkeavstemningen i stor grad.

• LES OGSÅ: Boris Johnson | Rir politiske saker som gjør at han overlever

– Politikere må i større grad adressere befolkningens bekymringer. Man kommer ingen vei dersom man ikke tar folks bekymringer angående innvandring på alvor.

I utgangspunktet elsket den tidligere statsministeren konseptet av fri flyt av arbeidskraft. Men forklarer at det som egentlig skulle gjelde arbeidskraft og utdanning, etterhvert ble fri flyt av mennesker uten restriksjoner.

– Jeg ønsket en mulighet for å regulere denne flyten når presset var veldig stort. For EU er derimot dette konseptet nesten som en religiøs tekst. EU viste ikke nok fleksibilitet i å takle de problemene som Storbritannia følte på.

Cameron viser til at Storbritannia skapte flere jobber mellom 2010 og 2014 enn de andre 27 medlemslandene skapte tilsammen.

– Det er ikke overraskende at antallet innvandrere skjøt i taket i det tidsrommet.

Likte ikke EU-parlamentet

Under folkeavstemmingen i 2016 førte David Cameron en kampanje med slagordet «Sterkere, tryggere og bedre i EU». Han påsto den gang at det å forlate unionen vil være et skritt inn i det ukjente. Det står han for den dag i dag.

– Storbritannia har vært medlemmer av EU i 40 år. Selv om vi var entusiastiske over samarbeidet med andre land og det åpne markedet, var vi ikke like begeistret over det politiske samarbeidet, forklarer han.

Selv om Cameron ønsket å bli værende, likte han ikke det europeiske parlamentet.

• LES OGSÅ: Sinte velgere og virale politikere

– Vi har vårt eget parlament som har gjort en god jobb i flere hundre år. Vår kampanje likte ikke det europeiske flagget, vi liker vårt eget bedre.

Denne tvetydigheten gjorde det vanskelig å formidle hvorfor deres kampanje mente det var bedre å bli værende i EU enn å melde seg ut.

– Problemet med bli-kampanjen var at vi brukte tekniske argumenter om tilgang til EUs indre marked, jobber og forretninger. På den andre siden brukte de som kjempet for utmelding emosjonelle argument som omhandlet kontroll – spesielt når det gjaldt innvandring.

Selv om Cameron mener det var mye kritikkverdig ved «leave»-kampanjen, mener han at det var rettferdig å si at innvandring har vært et problem for mange europeiske land de siste årene.

Spesiell status

Den tidligere statsministeren mener fremdeles at det beste alternativet for Storbritannia hadde vært å bli værende i EU, men med en spesiell status.

– EU er for mye en union med store prosjekter. Jeg vil aldri at Storbritannia skal ta i bruk euroen. Euroen har ikke vært en suksess. Se på land som Italia, de har ikke hatt skikkelig økonomisk vekst på 11 år. Det er ikke rart de har begynt å velge ekstreme politikere, sier han.

Han var heller ikke enig i at EU-land nærmest skulle fjerne landegrensene seg i mellom uten å ha en tydelig ytre grense, og viser til at dette først ble testet under migrasjonskrisen i 2015.

– Det viste seg å være en fiasko. Likevel mener jeg det hadde vært bedre å være på innsiden og kjempe for den type Europa vi selv ønsker.

• LES OGSÅ: EU jakter på nye inntekter

Selv om han ikke er enig i brexit, mener han at det er legitimt for Storbritannia, den sjette største økonomien i verden, å si til EU at de ikke lenger ønsker å være med i unionen, men samtidig være samarbeidspartnere, venner og naboer.

– Vi ønsker å oppnå det samme som Norge har gjort med EU og vi har mye å lære av hvordan Norge forhandlet frem EØS-avtalen.