– Vi trenger ikke fastlegene til å sykemelde

Fastlege Hansen har i flere debattinnlegg i Aftenposten tatt til orde for at alle som ønsker seg en sykemelding får det, og at legenes attestering overfor Nav derfor er helt unødvendig.

– Trygdeloven er tydelig på at kun de som har sykdom skal få sykelønn. I dag forvaltes ikke dette kravet, noe som betyr at legens kompetanse på å utrede og finne ut av sykdom ikke etterspørres. Da trenger vi heller ikke doktoren til å sykemelde, sier han til Velferd.

Potensial til å innskrenke sykelønnsordningen ligger således rett framfor nesen vår, mener den praktiserende fastlegen. Det er særlig sykemeldinger tilknyttet arbeidskonflikter, skilsmisser, graviditet og pårørende til kronisk syke man bør ta tak i.

Foto

ØNSKER DEBATT: – Når alt kommer til alt handler dette mest om politikk, ikke medisin, sier fastlege Bjørn Hansen. Foto: Ida K. Holm

– Dette er grupper som kan oppleve plager, og at livet butter, men de har ikke nødvendigvis sykdom. Derfor må de enten greie seg uten sykepenger eller få andre ordninger, mener Hansen.

Han synes det er betenkelig at sykepenger, som sammen med arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er en av de tre største ytelsene i Nav, ikke forvaltes på lik linje med de to andre, hvor kravet til sykdom er svært strengt. Legen tror det kan være to grunner til dette.

– Den ene er at man har latt legene forvalte dette helt siden sykelønnsordningen kom i 1978. De har blitt gitt myndigheten til å definere om folk trenger sykemelding eller ikke, og Nav og trygdeetaten har sagt at det er greit, sier han og legger til:

– Den andre årsaken er nok litt ideologisk forankret i Nav. Tanken er at hvis vi ikke bruker så mye oppmerksomhet på sykdom, er det lettere å folk tilbake i arbeid. Men etter å ha vært doktor i snart 30 år, ser jeg at det er det motsatte som skjer.

Christina Stangeland Fredheim er fastlege og styremedlem i Allmennlegeforeningen. Foreningen følger ikke Hansen på dette om sykdomskravet, skriver Fredheim i en mail til Velferd:

Foto

UENIG: Christina Stangeland Fredheim er fastlege og styremedlem i ­Allmenlegeforeningen, som synes praksisen rundt sykemeldinger bør forbli slik den er i dag. Foto: Fredrik Naumann/TT

«Vi mener at sykemeldingsarbeidet ikke bare består av å fylle ut selve sykemeldingsblanketten. Arbeidet består av en vurderingsdel, veiledning og samarbeid med arbeidsplassen. Hansen mener at noen pasienter ikke innfrir sykdomskravet. Men vi har også symptomdiagnoser, for eksempel psykisk ubalanse, stressituasjon og sorg.»

Mange av disse menneskene er i dyp krise, kanskje på det laveste punktet i livet sitt, argumenterer Fredheim.

«Det at de trenger en kortvarig avlastning når de rett og slett ikke fungerer i jobben sin, mener vi er riktig. Om du har brukket armen kvalifiserer du kanskje til en «ordentlig» diagnose, men det betyr ikke nødvendigvis at du trenger sykemeldingen mer enn en som har mistet et barn. Arbeidslivet er allerede nokså tøft, og vi mener vi ser tegn i tiden på at det blir tøffere, antagelig er vi ikke tjent med dette som samfunn, kanskje vil enda flere falle utenfor.» skriver hun.

At sårbare grupper som gravide og pårørende må ivaretas, er Bjørn Hansen enig i. Derfor foreslår han egne særordninger for disse, og en utvidet rett til egenmelding i ett år for alle arbeidstakere. Dette vil først og fremst styrke dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, tror han.

– Det har vært et IA-mål å flytte dialogen lege-pasient mot arbeidsgiver-pasient, slik at man får tilpasset pasientens arbeidssituasjon bedre. Legen kan ikke fortelle arbeidsgiver noe vesentlig som kan få pasienten i jobb, som pasienten ikke vet selv. Det vet jeg etter å ha deltatt i mange dialogmøter, forteller Hansen, som har vært rådgivende overlege i Nav Finnmark de siste ti årene.

– Jeg sier ikke at man skal slutte å gå til fastlegen. Men i stedet for å gjemme seg bak en sykemelding, måtte folk i arbeidskonflikter oppsøke fagforeningen sin for å få støtte i dialogen med arbeidsgiver. De måtte stått i det og sannsynligvis kommet styrket ut av det, legger han til.

Allmennlegeforeningen mener av ulike grunner at det er på tide å utrede utvidet egenmelding.

«Vi tror en 30-dagers egenmeldingsperiode kan være hensiktsmessig. Mange sykdommer og plager vil gå over av seg selv innen disse dagene, uten behandling. Det vil også frigjøre en del kapasitet hos fastlegene. Vi tror også at de pasientene som trenger behandling, uansett vil ta kontakt med oss, slik at de blir ivaretatt», poengterer Christina Stangeland Fredheim.

Personlig opplever hun ofte at pasienter ikke ønsker sykemelding, selv om de åpenbart har behov for det.

«I et system som er basert på tillit, slik som det norske, vil det alltid være noen som vil forsøke å utnytte dette, men vi tror allikevel at i de fleste tilfeller er oppfølgingen og vurderingen gjort hos fastlegen viktig og riktig.»

Liv Haugli er spesialist i arbeidsmedisin, og hun mener i likhet med Bjørn Hansen at fastlegene bør fratas sykemeldingsansvaret.

Foto

VIL HA ENDRING: Liv Haugli er spesialist i arbeidslivsmedisin og mener bedriftslegene bør ha ansvaret for sykemeldinger. Foto: Privat

– Fastlegene har lite kunnskap om arbeidsplassen eller mulighetene for tilrettelegging der. Dermed vet de heller ikke hva de sykemelder pasienten fra, sier hun.

Haugli mener derfor sykemeldingsansvaret bør ligge hos bedriftslegene.

– Bedriftslegene har en spesiell kompetanse på helse og arbeid. Å følge opp sykefravær er tidkrevende; man må ha god tid til dialog med pasienten, tid til dialog med pasient og leder og kunnskap om muligheter for tilrettelegging. Denne kompetansen er også viktig for å kunne forebygge fravær, sier hun.

Mange fastleger hevder at pasientene skifter lege hvis de blir nektet sykemelding. Pasientene er tross alt kundene. Samtidig blir bivirkningene av sykefravær underkommunisert, hevder Haugli.

– Det er rett og slett for lite undervisning på medisinerstudiet om de helsefremmende aspektene ved å være i arbeid, sier hun.

Bjørns Hansen stiller seg skeptisk til Hauglis forslag slik loven står i dag. Han ser heller ikke hvordan dagens bedriftshelsetjeneste skal ha kapasitet til å håndtere flommen av sykemeldinger fastlegene hanskes med.

– Dessuten er det litt vanskelig politisk, da dette er en tjeneste arbeidsgiver kjøper. Det tror jeg blir en for tett kobling mellom arbeidsgiver og den som sykemelder til at arbeidstakerorganisasjonene vil føle seg komfortable, sier han.

Hauglis innfallsvinkel er imidlertid interessant, synes Hansen.

– Det er ikke gitt at dette bare kan løses på én måte, og systemet trenger å bli utfordret. Likevel holder jeg fast på at det er pasienten selv som har den beste kunnskapen om sin arbeidsplass og om sin egen funksjonsevne, sier han.

Allmennlegeforeningen frykter også bedriftslegenes bånd til bedriftene.

«Vi mener det er fastlegene som skal sykemelde, vi kjenner pasienten best. Det er ofte et sammensatt bilde. I tillegg er det jo slik at sykdommen ofte krever behandling og utredning, noe som hører til fastlegejobben», påpeker Christina Fredheim Stangeland.

At bedriftshelsetjenesten vil trenge en oppgradering er Haugli enig i.

– Den må bygges opp, og ikke ned som er tilfellet de siste 10-20 årene. Det må rekrutteres flere leger, og tjenesten bør nok også i større grad finansieres av staten og ikke arbeidsgiver, sier hun.

Hun henviser til Nederland, hvor man har et sykemeldingssystem som ligner det hun ønsker seg i Norge.

– Nav bør se til Nederland og gjøre et forsøksprosjekt hvor et fylke eller to tester denne ordningen, sier hun.

Ved å skape debatt rundt fastlegenes rolle i sykemeldingssaker håper Bjørn Hansen at noen i det politiske maktapparatet ser potensialet til å skjerpe inn sykelønnsordningen innenfor det regelverket vi allerede har.

– Da kan vi nemlig fortsatt ha full sykelønnsdekning fra første sykedag.

Alternativt er han ganske sikker på at den rettigheten ryker.

– Og når den ryker, er det de svakeste som rammes. Jeg vil alltid kunne sikre meg arbeidsavtaler med dekning fra første dag gjennom legeforeningen. Det samme vil akademikere og øvrige i statsapparatet. De på gulvet vil derimot ikke få, sier han.

Alt i alt handler dette mer om politikk enn medisin, fastslår Hansen.

– Norges største forvaltningsorgan følger ikke loven, det er min påstand. Skal det skje en endring, må Nav selv ta grep. Og det vil de aldri gjøre med mindre de blir bedt om det fra politisk hold.