Vi trenger klare tall fra landets største forskningsmiljø

Terje Mikalsen er styreleder i HydrogenPro. Han skrev først En revolusjon innen grønn energi bli hindret av feil informasjon. Sintef svarte deretter med Hydrogen fra fornybar energi blir konkurransedyktig. Her svarer Mikalsen Sintef igjen.

SYNSPUNKT. Sintef sier at jeg skaper forvirring fordi jeg siterer feil, og de ønsker velkommen til debatt basert på korrekt informasjon. Det er jeg selvsagt enig i, og skal prøve.

Jeg er glad for oppklaringen fra Sintef angående prisprognosen som jeg benyttet, og jeg innrømmer at jeg har tatt feil i å tillegge Sintef ansvaret for Statskrafts prognose.

Det dokumentet jeg hadde for hånden er vedlagt, og det omtalte kun Sintef. Jeg burde gått til kilden og sett at det var feil. Dette er altså ikke Sintefs prognose, men nå vil jeg gjerne vite om Sintef er uenig i prognosen. Det sier de ingenting om.

Prognosen fra Statkraft leder til et gjennomsnittstall på ca 54 øre/kWh som pris på hydrogen fra 2030 og utover. I samme vedlegg sies det at Sintef mener man likevel må satse på hydrogen fra naturgass, mens man nå i mandagens tilsvar sier at Sintef tror på hydrogen fra elektrolyse.

Hvorledes henger dette sammen, og hva er Sintefs prognose for pris og tidslinje for konkurransedyktig hydrogen fra elektrolyse?

Dette er svært viktige spørsmål for samfunnet, og vi trenger klare tall fra landets største forskningsmiljø. Hvis elektrolyse vinner, bør vi for eksempel ikke selge mer kraft til utlandet.

I en artikkel gjengitt 28. august 2018 i Gemini.no diskuteres det, tydeligvis med Sintef som kilde, i detalj hvorledes den rådende PEM teknologien for å fremstille hydrogen fra vann, både er for dyr og krever bruk av sjeldne materialer, slik at den ikke er egnet til å levere grønt hydrogen i fremtiden.

Bruk av tradisjonell alkalisk elektrolyse, avvises som uegnet for sol- og vindkraft. Samtidig opplyses det at Sintef og NTNU er i ferd med å finne frem til nye materialer (AEM) som vil kunne løse problemet en gang i fremtiden.

Jeg mener å ha lest i en annen artikkel at man opererer med en forventning på 10 år, og det stemmer jo bra med Statkrafts prognose. Dette ber jeg nå Sintef avklare.

Hovedsaken i mitt innlegg var å påpeke at man ikke behøver å vente på AEM-løsningen fordi HydrogenPro allerede har utstyr som både kan håndtere sol- og vindkraft og samtidig levere hydrogen til den pris som prognosen viser – ca 54 øre/kWh.

Hvis Sintef ønsker mer dokumentasjon, så skal vi selvsagt sørge for det.

Det neste hovedpoenget i mitt innlegg var at billig grønt hydrogen kan føre til kommersiell grønn metanol, noe som raskt kan forandre transportsektoren til å gi null netto utslipp.

Da forutsetter jeg at metanol får samme avgiftsfritak som biodrivstoff, (som for øvrig er mindre miljøvennlig enn metanol, noe få er klar over).

Jeg er enig i at vi bør bestrebe oss på korrekt informasjon i denne viktige debatten, men da stusser jeg på følgende to saker:

For der første: Sintef mener jeg har misforstått når jeg refererer til at Sintef snakker om en fremtidig kostnadsreduksjon på 40% for prisen på hydrogen. Men her er undertittelen i Sintefs artikkel 16.oktober 2018 (Alejandro Oyarce, Forsker, Sintef): «Snart kan det bli opptil 40% rimeligere å gjøre om sol- og vindkraft til hydrogen».

Jeg hadde notert meg setningen, men burde ha sjekket at artikkelen kun snakket om pris på utstyret, og at overskriften derfor er misvisende.

I sitt tilsvar sier Sintef at 60 – 80 % av prisen på hydrogenet er strømkostnad, og at utstyrsprisen derfor ikke er så viktig. Det siste er jeg enig i, men HydrogenPro leverer utstyr som både er billigere og som i tillegg bruker ca 25% mindre strøm enn dagens beste PEM-teknologi per kilo produsert hydrogen.

Derfor er det ikke riktig at det bare er strømpris som dominerer prisbildet. Mer effektivt utstyr hjelper også, og det er nettopp et viktig poenget i min opprinnelige artikkel.

For det andre: De sier at jeg feilsiterer dem «ved å påstå at Sintef sier at den tradisjonelle alkaliske elektrolyseteknologien er lite egnet til bruk sammen med sol og vindkraft.»

I nevnte artikkel fra forsker Oyarce står det med henvisning til nettopp slike elektrolysører: «I tillegg er de lite egnet (min utheving) for sterkt varierende «mating» med elektrisitet – slik tilfellet blir når strømmen kommer fra uforutsigbar sol- og vindkraftproduksjon».

Siterer jeg feil, eller bør også Sintef se litt nærmere i sine egne papirer?