akademikerne
Vi trenger krisetiltak som holder folk i arbeid
Vi ser stadig tydeligere at de nye permitteringsreglene gjør det mindre lønnsomt å holde ansatte i arbeid. Lønnssubsidiering kan være rett spor nå, skriver Kari Sollien.
Kari Sollien er leder i Akademikerne.
SYNSPUNKT. Ringvirkningene av koronakrisen kom fort og hardt. Oppdragsmengde, kundeantall, oljepris – grafene har de siste ukene for mange, også i utgangspunktet solide bedrifter, pekt i én og samme retning. Privat sektor er filleristet. Permitteringer ble i større eller mindre grad uunnværlig medisin mot konkurs.
Regjeringen har kuttet arbeidsgiverperioden og gitt permitterte lønn de første 20 dagene. Tiltakene sikrer de permitterte inntekt og berger bedrifter og arbeidsplasser.
Arbeid er sunt
Samtidig gjør de nye permitteringsreglene det så billig å permittere at permittering og midlertidig nedleggelse av bedrifter ofte blir utfallet, selv der bedriftene fortsatt har en viss oppdragsmengde eller kundegrunnlag.
Når lønnskostnaden til den ansatte overstiger den ansattes bidrag til verdiskapingen for bedriften, permitteres det. Det er rasjonelt fra et bedriftsøkonomisk ståsted, men struper potensiell aktivitet og har store samfunnsøkonomiske kostnader.
At jobb er positivt både for den fysiske og mentale helsen er godt dokumentert. Folk i arbeid vedlikeholder og utvikler kompetansen sin og bidrar inn i et kompetansemiljø og sosialt fellesskap. Å kunne holde hjulene i gang betyr selvsagt også mye for bedriftene. En bedrift som har holdt det gående gjennom krisen vil mest sannsynlig ha lettere for å komme på fote igjen når krisen avtar.
Selv om de ansatte ikke har hatt en normal arbeidshverdag i perioden med lønnstilskudd, vil de eksempelvis kunne bidra med å utvikle nye strategier og virksomhetsområder som gjør bedriften bedre rustet for fremtiden. De kan også bruke tiden på kompetansepåfyll ved ledig kapasitet. Dette kan eventuelt også være et krav for lønnstilskudd, ettersom dette gjelder bedrifter som midlertidig har mindre å gjøre enn normalt.
Med lønnssubsidier holdes folk i arbeid og bedrifter stimuleres til produksjon, selv om oppdragsmengden og inntektene ikke er som før. Dette vil igjen virke positivt på omliggende næringsliv og bidra med inntekter til staten i form av skatter og avgifter.
Lønnssubsidier fremfor permitteringer
Nær ni av ti nye arbeidssøkere i mars oppgir permittering som årsak til at de melder seg arbeidsledige hos NAV.
Det kan være et tegn på at virksomheter nå trenger insentiver til aktivitet og verdiskaping, og vi må forsøke å unngå flere permitteringer. Derfor mener Akademikerne regjeringen bør vurdere en midlertidig lønnssubsidieringsordning til bedrifter – som et alternativ til permitteringer.
En slik ordning må være avgrenset tidsmessig – for eksempel tre måneder – og målrettet mot bransjer og bedrifter som er hardt rammet, og der det er mulig å legge til rette for drift samtidig som myndighetenes smittevernstiltak følges. Bedrifter som har permittert, men som vurderer at lønnssubsidiering kan være egnet heller enn permittering bør kunne trekke permitteringen tilbake til fordel for en slik ordning.
Må premiere verdiskaping og produktivitet
I Danmark, hvor de har en lignende ordning, gjelder den for bedrifter som står i en situasjon hvor de, uten en lønnskompensasjon, vil måtte permittere minst 30 prosent av de ansatte eller minst 50 ansatte. En slik innretning er mulig her til lands også. Samtidig må vi ikke straffe bedrifter som har vært innovative og omstillingsdyktige. Vi vil derfor oppfordre til å finne løsninger som premierer verdiskaping og produktivitet. En mulighet kan være at støtten baseres på omsetningsfallet hos konkurrentene heller enn hos støttemottageren.
Hvor store lønnssubsidiene må være for å få ønsket effekt må vurderes kritisk.
Det er likevel viktig å huske at alternativet for målgruppen som oftest er permittering og den kostnaden det medfører for samfunnet. Hvis lønnskompensasjonen tilsvarer dagpengesatsen anslår vi at en slik ordning vil være økonomisk lønnsom for staten fordi det gir ringvirkninger til omliggende næringsliv og bidrar med inntekter til staten i form av skatter og avgifter.
Å redusere eller fjerne arbeidsgiveravgiften kan eventuelt også inngå i ordningen.
Bedriftene som benytter ordningen må, ved hjelp av de lønnssubsidiene de får, sikre at de ansatte får utbetalt full lønn. De må også forplikte seg til å sette de ansatte i arbeid, gjennomføre kompetansehevende tiltak eller utføre utviklingsarbeid som setter bedriften bedre i stand til å møte framtiden når krisen avtar.
Vi er klar over at det er mange faktorer som påvirker regnskapet når nye tiltak skal vurderes, men for hver dag som går koster den massive bruken av permitteringer samfunnet enorme summer. Derfor haster å få på plass ordninger som bidrar til produksjon og aktivitet.
Vi blir bedre rustet for fremtiden ved å holde folk i arbeid, ikke hjemme. Litt jobb er bedre enn ingen jobb.