Vi vet minst om EUs effekt på forvaltningen

Mens Nav-skandalen fortsatt raser, var det ikke den saken som var bakteppet, men heller hvor langt forvaltningen kan gå uten å bryte med EU-reglene.

De siste årene har det oppstått en rekke saker ute i kommunene hvor det offentlige har måtte trekke tilbake sitt tilbud fordi det var kommet i konkurranse med en privat aktør.

Professor i statsvitenskap Jarle Trondal ved universitetet i Agder er ekspert på norsk europaforvaltning.

Han mener vi har relativt god oversikt over politikken og hvordan den kan bli påvirket av EU.

– Men vi vet langt mindre om forvaltningspolitikken, sier han.

Nylig måtte blant annet NVE skille ut et nytt organ som skal regulere energimarkedet som følge av EU-regler.

– Alt som har med virkemiddelapparatet og hvordan vi kan kontrollere dette, der hersker det en del uklarthet flere steder, sier Trondal.

Hans forskning har vist at det er handlingsrommet til forvaltningen - eller det politisk-administrative nivået - som utfordres av det han omtaler som dyp integrasjon med EU.

Med dyp integrasjon mener han flere ting:

• EU-kommisjonen og EU-byråer involverer seg direkte i hvordan EU-lovgivgningen skal praktiseres - uten å innlemme nasjonale departementer og politisk ledelse.

• Kommisjonen og EU-byrådene fatter flere vedtak med bindende virkning i enkeltsaker.

• Sterkere integrert utøvende myndighet på EU-nivå: Kommisjonen og EU-byråene finner i økende grad hverandre som partnere.

• Administrative nettverk av fagmyndigheter i Europa.

• Endret lovgivningspraksis i EU: økt bruk av forordninger med direkte virkning.

Videre peker Trondal på at EUs struktur trekker i retninga av enda mer direkte styring. I andre internasjonale organisasjoner er det indirekte styring som er det vanlige.

Trondal tegner et bilde av den administrative EØS-staten Norge hvor EU-kommisjonen sitter øverst i hierarkiet.

Under kommer de norske statsrådene som fordi Norge ikke er medlem av EU ikke har innflytelse på kommisjonen. Men kommisjonen samarbeider likevel med departementenes underliggende etater.

En konsekvens er mindre rom for nasjonal tilpasning. 33 prosent av spurte deltagere i sentraladministrasjonsundersøkelsen svarte at et EU-nettverk på sitt saksområde kan føre til mindre rom for nasjonal forvaltningspolitikk. Det kunne for eksempel være innlemming av direktoratet i departementet.

Samtidig svarte hele 70 prosent av det også ville føre til mer harmonisert praktisering av EUs lovgivning og politikk på tvers av land.

Europeisk arbeidstilsyn

Mona Næss er arbeids- og sosialråd ved den norske delegasjonen i Brussel.

Hun peker på at EU har vært spesielt aktiv på arbeidslivsområdet de siste par årene. I fjor ble det vedtatt endringer i utsendingsdirektivet og i år ble det vedtatt et direktiv om balanse i arbeidslivet, varsling og et eget europeisk arbeidstilsyn.

– Da dette organet ble foreslått av den forrige EU-presidenten i sin tale til unionen, var det nok med en baktanke om at det skulle ha tenner og myndighet, sier Næss.

Bakgrunnen var at man etter hvert har fått svært mange regler i arbeidslivet og med det også mange regelbrudd - til dels svært grove former for arbeidslivskriminalitet.

Når byrådet ikke har blitt så mektig, peker hun på at man kanskje innså at det var medlemslandene som satt på kompetansen rundt dette med håndheving av reglene.

– Nå er det etablert et byrå som skal jobbe bredt, men mer for å støtte opp under medlemsstatene, sier hun.

Minstelønn og ferie

Næss følger også med på to saker som har fått mye oppmerksomhet i norske arbeidslivskretser: Et forslag om en felles europeisk minstelønn og feriebestemmelsene.

– Når det gjelder minstelønnen så er det slik at 22 land har lovfestet en minimumslønn som selvsagt varierer fra land til land. Vi har forstått det slik at man skal ta hensyn og ikke ødelegge nasjonale ordninger for avtalefrihet og lønnsfastsettelse, sier Næss.

Men hun legger til at en trolig må vente til 14. januar før man vet mer for da fremlegges en konsultasjon om saken.

Saken om ferielønn og feriebestemmelsene stammer fra Danmark som er i ferd med å endre på dette. Det førte til at EU-kommisjonen tok kontakt med danskene for å drøfte saken.

– Det kan hende dette kommer opp her hos oss også, sier Næss.

Minimumsdirektiv

Hun peker på at en del av direktivene fra EU er såkalte minimumsdirektiver. Dette betyr at landene står fritt til å ha strengere regler dersom de ønsker det.

Der hvor handlefriheten trolig er mindre er når en går inn på EUs fire friheter.

– Det er handlingsrom også her, men mer begrenset enn for minimumsdirektivene. Så har også EU vært opptatt av å endre litt også her, sier Næss.