Vi vil velge naboene selv

Forskningsresultatene viser at sammensetningen av nabolag kan påvirke både de med høy inntekt og de med lavere inntekt til å flytte. Mange oslofolk foretrekker altså homogene nabolag.

– Folk flokker seg sammen som fugler til tross for en offentlig målsetting om variasjon av beboere i nabolag, sier professor og forsker Lena Magnusson Turner ved forskningsinstituttet NOVA på OsloMet – storbyuniversitetet om hovedfunnet i studien og fremhever at dette gjelder alle inntektsgrupper.

Vil ulike økonomiske klasser i nabolag tolerere miks eller vil de flytte ut? Og hva skjer når familier med lave inntekter flytter inn i nabolag? Hvilke grupper i nabolaget er mest tilbøyelige til å flytte ut dersom beboerbildet endrer seg?

Det har vært utgangspunktet for studien som er en del av et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet hvor forskere fra OsloMet, Universitetet i Uppsala, UiO og Wayne State University i USA bidrar. Prosjektet tar for seg bostedets rolle i produksjon og reproduksjon av sosial ulikhet.

Hva er drivkraften for å flytte?

Studien er gjort i samarbeid med professor i samfunnsøkonomi Georg Galster fra Wayne State University i USA, og er en totalstudie over alle husstander i Oslo kommune over perioden 2010 til 2014.

(Saken fortsetter under bildet.)

Forskerne har sett på hvordan folk flytter avhengig av egen sosial bakgrunn og den sosiale profilen i nabolaget. De har vært opptatt av den sosiale og økonomiske sammensetningen i de forskjellige nabolagene.

– Vi har ønsket å si noe om økonomiske forskjeller mellom den enkelte husholdning og nabolaget som drivkraft for å flytte, sier forskeren.

Mest inntekt – flytter mest

Forlater du nabolaget når den økonomiske og sosiale avstanden mellom deg og dine naboer blir for stor?

Resultater fra studien viser at de med høyest inntekt er mest tilbøyelige til å flytte når det blir flere naboer med lavere inntekter, mens de med lavere inntekter ikke flytter så ofte.

– Kanskje sier dette noe om status ved å ha naboer med høye inntekter, sier professoren.

Middels inntekt - høyest toleranse

Forskeren forteller at flytting av ulike inntektsgrupper har størst konsekvenser for dem med lave inntekter som økonomisk ikke har så store valgmuligheter som de med høyere inntekter.

– Gruppen med lave inntekter kan tenkes å bli ufrivillig stor og dermed forpurre intensjonene i integreringspolitikken om et mangfoldig samfunn, sier forskeren.

Funnene viser også at mens de med høy status har den laveste toleransen for innflytting av flere lavinntektsgrupper, har de med middels inntekt den høyeste toleransen.

– De med middels inntekt utgjør den store massen. Derfor kan vi anta at vi ikke får så stor ubalanse mellom gruppene, men dette er interessant også i norsk sammenheng nettopp i forhold til vårt demokratiske verdigrunnlag. Og det er interessant at det finnes en gruppe med høye inntekter som er med på å øke forskjeller mellom folk også i vårt samfunn – selv om denne gruppen ikke er så stor så øker denne gruppen i hele landet, påpeker forskeren.

Nye utfordringer i boligpolitikken

– Politikere og byplanleggere har lenge jobbet for økt sosial miks i nabolag. Sosial og økonomisk variasjon av beboere i nabolag har vært ansett som gunstig for bedre integrering og toleranse, sier professor Lena Magnusson Turner om noe av utgangspunktet for studien.

– Samfunnet vårt bygger på grunnleggende sosialdemokratiske verdier som likhet, og det er det fremste politiske argumentet for å skape nabolag med ulike sosio-økonomiske grupper. Denne politikken har ført til bedre sosial blanding enn i byer der bosettingsmønsteret ene og alene styres av markedsmekanismer.

Men nå fører veksten blant de rikeste til at politikken fungerer dårligere enn tidligere.