Vil avle fram kyr som raper mindre

Landbruket står for 9 prosent av norske klimagassutslipp. Rundt halvparten av dette er metangass fra drøvtyggere, der kyr utgjør den klart største utslippskilden.

Registrerer ku-rap

Vi har alle hørt at kumøkk og -fis er det største klimaproblemet for landbruket. Men det er feil. Det er ku-rap som er den største forurensningskilden.

– 90 prosent av metanutslippene fra drøvtyggerne kommer fra rap. Rapen kommer som følge av vomma sin prosessering av gress til fordøyelig energi, sier administrerende direktør Sverre Bjørnstad i Geno.

Med andre ord: Kun 10 prosent av utslippene kommer fra ku-fis.

Bjørnstad framhever at metanutslippet fra husdyr har holdt seg stabilt siden 1970-tallet, og at landbruket etter hans oppfatning på langt nær er den største utfordringen for klimaet.

Men man vil jo gjerne ta sin skjerv av klimajobben like vel, og nå kan ny forskning bidra til å avle fram kyr som raper mindre, og som dermed blir mer klimavennlige.

Egen metanregistrator

Men for å kunne avle «lavtrapende» kyr, må man først registrere hvilke kyr som raper mye og hvilke som raper lite – altså hvor mye metan den enkelte ku slipper ut.

Til det er det utviklet en helt ny type sensor – «Greenfeed» – som faktisk registrerer rapeomfanget hos den enkelte ku. De første av disse sensorene er denne uken kommet til landet, og skal testes ut på kyr som holder til ved Mære Landbruksskole i Trøndelag og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

– Håpet er at det skal vise seg at de kuene som raper minst også er de som melker best.

– Håpet er at det skal vise seg at de kuene som raper minst også er de som melker best. Å avle fram kuer som raper lite er jo kun interessant dersom det ikke går ut over andre egenskaper som er viktige for kua sin funksjon, sier Sverre Bjørnstad.

Redusere utslippet med 20 prosent

Håpet er at man gjennom målrettet avl skal kunne redusere det framtidige metanutslippet fra kyr med 20 prosent.

– Ved å skaffe seg større og bedre data om metanproduksjonen fra hver enkelt NRF-ku, er målet å bruke denne informasjonen i avlsarbeidet, og på sikt kanskje redusere metanutslippet med så mye som 20 prosent, forteller prosjektleder Sverre Lang Ree i Geno.

– Slike storskalamålinger av metanproduksjon hos kyr som vi ser for oss her, skjer nå for første gang i historien, forteller han.

Det er bevilget 15,5 millioner kroner gjennom Jordbruksavtalen til dette prosjektet, og i tillegg bidrar Geno og næringa selv med et tilsvarende beløp.

Denne måten å jobbe på – der man bruker avlskompetanse sammen med annen type forskning – er ikke noe nytt i norsk landbruk. Man gjorde omtrent det samme når man i sin tid jobbet for å få ned bruken av antibiotika i landbruket. Da jobbet medisinere sammen med Geno-folket, og resultatet av forbedringer på ulike ledd i produksjonen er at norsk landbruk i dag er det med lavest bruk av antibiotika i hele Europa.