Vil belønne undervisning bedre: Lærer av svenskene

I Bergen ser man mot Sverige. Viserektor for utdanning på Universitet i Bergen, Oddrun Samdal, utreder for tiden ulike modeller for hvordan universitetet kan stimulere til en kontinuerlig forbedring av undervisningen. En interessant modell som har dukket opp i det arbeidet, er hentet fra Universitetet i Lund.

Svenskene har i flere år jobbet systematisk med forbedring av undervisningsarbeidet. Samdal forklarer at det handler om å skape en større bevissthet rundt og synliggjøre utviklingen i undervisningen som foregår hver dag gjennom skriftlige rapporter, som vurderes av en komite bestående av fagfolk og eksperter på pedagogikk. Dersom innholdet i rapporten anses som godt nok, bli underviseren stemplet som fremragende og gitt en påkjønnelse i form av noen ekstra tusen kroner i lønn per måneder samt at instituttet hun jobber for blir kompensert for lønnsøkningen.

Vurderingen av undervisningen følger klare kriterier.

– Mappen som underviserne presenterer, skal inneholde informasjon som viser at de ikke bare har variert undervisningen, men også har gjort forsøk på å identifisere hva som gir best læringsutbytte, sier Samdal.

I mappene skal det også redegjøres for læringsfilosofi og hvordan man har jobbet med undervisningen over tid. En god rapport inneholder også anbefalinger fra leder og andre kollegaer.

– Det er også viktig at kunnskapen om god undervisning spres. Rapportene skal derfor inneholde beskrivelser av hvordan egen undervisning deles med andre undervisere som skal kunne bygge videre på arbeidet, forteller Samdal.

Universitetet i Bergen har ikke landet på en modell ennå, men målet er å ha på plass et nytt system for anerkjennelse av god undervisning til våren.

Vil heller premiere forskere

I dagens system er det en form for karrieremessig todeling i akademia. Man kan enten stige i gradene innen forskning hvor "endestasjonen" er professor, eller man kan gjøre det innen undervisning hvor høyeste stilling er dosent. Disse to stillingene er likestilt lønnsmessig. Men bortsett fra innen sykepleier- og lærerutdanningene er det nesten ingen innen høyere utdanning som har valgt å gå denne veien.

Grunner Grepperud ved Universitetet i Tromsø og medforfatter av en rapport som tar til orde for radikalt bedre lønnsbetingelser for gode undervisere, mener dosent-linjen har lav status i et system som kun er opptatt av forskning.

De økonomiske insentivene innen høyere utdanning er også i stor grad rettet mot forskning. Utdanningsinstitusjonene får betalt for å få studenter gjennom et studieforløp, ikke for å sørge for at de lærer mest mulig mens de gjør det.

Rektor ved universitetet, Dag Rune Olsen, er opptatt av å legge til rette for at forskere kan belønnes for fremragende undervisning. Han mener det vil være feil å trappe ned på forskningen for å satse på mer undervisning. For Olsen er forskningens evne til å ligge helt i fronten av ny kunnskap, en viktig del av god undervisning.

– Kunnskapen i en lærebok kan noen ganger være ti år gammel. Målet vårt med undervisningen er at studentene får ta del i forskningsfronten innen sitt fagfelt, sier han og legger til: – Vi vil heller premiere de av våre professorer som er gode på undervisning, og på den måten synliggjøre viktigheten av god undervisning.