Vil bruke innkjøpsmakta

Oslo kommune tar grep i kampen mot sosial dumping og vil innføre krav om både faste ansettelser, norskkunnskaper og fagbrev i nye, kommunale byggeprosjekter. – Oslo kommune skal bygge for 27 milliarder de neste fire årene. Nå bruker vi innkjøpsmakten vår, sier næringsbyråd Geir Lippestad.

Byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Geir Lippestad, er som mange av hans Arbeiderpartikollegaer bekymret for den arbeidslivspolitikken som i dag føres i landet, og i store deler av Europa. Dette vil byrådet i Oslo gjøre noe med.

Nye vilkår for byggebransjen

– Vi skal bruke vår innkjøpsmakt til å skape mer ryddige forhold i byggebransjen i hovedstaden, sier Geir Lippestad.

– Oslo kommune skal bygge for rundt 27 milliarder kroner de neste fire årene. Vi skal bygge skole, barnehager, boliger og kulturhus. Her skal vi stille krav til entreprenørene, forteller Lippestad.

Byrådet i Oslo har rett og slett utarbeidet nye standardvilkår for byggebransjen i byen, gjennom å lage egne retningslinjer med krav til de entreprenørene som skal jobbe for kommunen. Og det skal stilles helt konkrete og tydelige krav:

• En betydelig andel av de som jobber på kommunens utbyggingsprosjekter skal være fast ansatt.
• En viss andel håndverkerne må være faglærte – med fagbrev.
• Det skal stilles konkrete krav til bruk av lærlinger.
• Nøkkelpersonell skal beherske norsk.
• Bruk av underleverandører skal begrenses.
• Det skal stilles krav til forsvarlige lønns- og arbeidsforhold.
• Krav til såkalt HMS-kort for alle – en type ID-kort for byggebransjen som identifiserer både hvem du er og hvem du arbeider for.
• Det skal stilles krav til forsvarlige lønns- og arbeidsforhold.

I byrådet jobber man nå med å konkretisere de nye standardvilkårene. Målet er at dette skal innføres tidlig i 2017.

Hindre sosial dumping

– Det er mange useriøse aktører og uoversiktlige forhold i byggebransjen. I tillegg er det et problem at norsk ungdom ikke søker seg til håndverksyrkene. Men det finnes jo nesten ikke lærlingeplasser, framhever Lippestad.

– Med de nye standardvilkårene kan vi bidra med vårt til å hindre sosial dumping og bedre arbeidsforholdene i alle fall i Oslo, sier næringsbyråden.

– Men vil ikke disse tiltakene føre til at byggeprosjektene blir dyrere enn de strengt tatt må være?

– Det som vanligvis fordyrer et byggeprosjekt er dårlig styring og organisering. Det har vi mange eksempler på, også i Oslo, sier Lippestad, og skuer i sitt indre blant annet mot Holmenkollbakken – et byggeprosjekt som under det forrige byrådet ble vanvittig mye dyrere enn planlagt.

Eksempelet er like godt som det er grovt: Den nye hoppbakken som skulle bygges i Holmenkollen til Ski-VM i 2011 ble 1300 prosent dyrere enn først anslått – i 2009 hadde regningen økt fra 50 millioner til 1,9 milliarder.

• LES MER Offentlige byggeprosjekter: Alt for dyrt allerede i starten

– Men det er klart det kan bli dyrere med de nye standardkravene enn å ukritisk velge aller billigste løsning. Det blir gjerne dyrere når man bruker skikkelige arbeidsfolk, sier Lippestad.

Han mener at det man bruker mer på å sikre akseptable lønns- og arbeidsfold, vil man få igjen som gevinst i form av mindre sosiale kostnader som ofte følger i kjølvannet av dårlige arbeidsforhold.

– Hva sier de på Majorstua, i NHO-bygget der, til disse nye standardkravene for byggebransjen i Oslo?

– He, he. Det vet jeg ikke. «Alle» er jo enige i målsetningene med dem. Men alle er nok ikke like enige i metodene og tiltakene. Oslo kommune er en stor innkjøper.

– Vi bør og skal ta et ansvar her, sier Geir Lippestad, som påpeker at det er finansbyråd Robert Steen og hans folk som har jobbet fram de nye tiltakene.