Vil ekskludere naturgass fra fremtidige satsinger

EUs energikommisær Kadri Simson la i går ettermiddag frem et forslag som får betydelige konsekvenser for Norge som gasseksportør til Europa.

EU-kommisjonen ser ikke lenger behovet for å støtte investeringer i infrastruktur for fossil energi – og det inkluderer norsk naturgass.

Kadri sier at med EUs grønne deal og ambisjoner om å kutte klimautslippene med 55 prosent fra 1990-nivå, har prioriteringene endret seg fundamentalt:

– Vi foreslår å ekskludere naturgassinfrastruktur fra fremtidige energisatsinger, uttalte Simson i en tale tirsdag.

Nå er det elektrifisering, strømnett og hydrogen som skal få spesialbehandling.

Kadri peker på at hydrogen-satsingen trappes opp, og kommisjonen foreslår å opprette egne hydrogennettverk på tvers av landegrensene.

Dette skal innebære at eksisterende infrastruktur kan bli bygget om til å transportere hydrogen, og bare det.

– La meg være veldig tydelig her – disse hydrogenrørene vil deretter bare brukes til hydrogen. Naturgass vil ikke gå i disse rørene, sa Simson.

Gass mindre attraktivt

Førsteamanuensis i juss ved UiB, Ignacio Herrera Anchustegui, kjenner EU-systemet godt.

Han forteller at dersom forslaget fra kommisjonen fører til en beslutning, vil den direkte konsekvensen bli at færre gassrør drar nytte av det såkalte TEN-E-rammeverket.

Siden 2013 har EU hatt et rammeverk som skal bidra til å få fortgang på planleggingen av infrastruktur over landegrensene. Dette blir kalt Trans European Network for Energy (TEN-E).

Opp til nå har det viktigste arbeidet her handlet om utbygging av infrastruktur for gass. Ved å være omfattet av disse reglene er utbygging raskere, enklere, mindre byråkratisk, og billigere i form av EU-støtte.

Nå foreslår EU-kommisjonen altså å endre på hva som skal inkluderes for å få ordningen mer i tråd med ambisjonene EUs grønne deal.

– Gass vil ikke lenger være en del av TEN-E-rammeverket og bli ikke lenger ansett som et prosjekt «i fellesskapets interesse», sier Herrera Achustegui. – I klartekst betyr det at gass blir mindre attraktivt som energikilde.

– Sannsynligvis blir gass dyrere ved at det gis mindre støtte til infrastrukturen, sier han.

Han understreker at det ikke får konsekvenser for infrastrukturen som allerede er bygget.

Enorme investeringer

Etter tiår med investeringer i gassrør, vil den nye omstillingen til fornybar energi og hydrogen kreve enorme investeringer i ny infrastruktur.

Ifølge et nytt overslag må EU investere 500 milliarder kroner i strømnettet hvert år frem mot 2030 for å oppnå det nye klimamålet. Hydrogen-strategien vil kreve 650 milliarder kroner innen 2030. Og kommisjonen ser også behov for 5000 milliarder kroner i investeringer i offshore strømnett innen 2050.

Burde ikke overraske

Fagsjef Stig Schjølset i Zero mener det ikke burde overraske noen at EU gjør alvor av klimaplanene sine.

– Dette er helt i tråd med det EU har sagt at de skal gjøre, sier han.

Scjølset skrev nylig en kronikk i E24 hvor han viste til at EU, med sine tøffere klimamål, er i ferd med å fremskynde gassens død.

Kommisjonens egne beregninger viser at dersom EU lykkes med å kutte 55 prosent innen 2030, vil importen av olje og gass synke med henholdsvis 35 og 25 prosent.

Det betyr at det fort oppstår et svarteperspill mellom gasseksportørene Norge og Russland om hvem som skal ta de største kuttene. Med i spillet kommer også USA og andre land som har begynt å eksportere flytende naturgass, LNG, til EU via sjøveien.

Bør revurdere energipolitikken

Schjølset mener Norge må revurdere energipolitikken.

– Hvis vi fortsatt vil eksportere energi til Europa, så må vi gjøre det i form av strøm eller hydrogen. Det er de reelle alternativene. EU faser ut olje og gass. Det er så enkelt, sier han.

Slik han ser det er Norge på kollisjonskurs med EUs energipolitikk når det kommer til bygging av kraftkabler til kontinentet.

– EU trenger mer kraftutveksling når de nå bygger ut mer fornybar energi. Der burde Norge bidra mer. At vi ikke bygger mer kraftutveksling til nabolandene, er dårlig klima- og energipolitikk, sier han.

Selv om hydrogen har vært utpekt som en sentral del av EUs nye energimiks, har regjeringen vært tilbakeholdne med å satse for fullt på en norsk hydrogen-industri. Motargumentene som har vært fremmet, er lav lønnsomhet og umoden teknologi- og dessuten er det fortsatt behov for norsk gass på kontinentet.

– Hydrogentoget går nå. Skal Norge være med når EU satser stort, må vi ta grep umiddelbart, sier Schjølset.

Ser muligheter i omleggingen

EUs energibyrå ACER stiller seg positive til de nye signalene, men moderer litt. I en pressemelding skriver leder i byrået, Christian Zinglersen, at for å oppnå en integrert energisektor, bør planleggingen for elektrisitet og gass foregå på nøytralt vis.

– Vi har en omfattende gassinfrastruktur fra Norge til kontinentet som allerede dekker eksportbehovet fra norsk sokkel, sier fagsjef klimapolitikk Bendicte Solaas i Norsk olje og gass.

Hun peker på mulighetene som nå oppstår for den norske bransjen.

– Forslaget åpner for å finansiere teknologier som inkluderer offshore vind og hydrogen, sier hun.