Vil fjerne arbeidsgiveravgift for gründerbedrifter

– Dette vil gi muligheter for å skape veldig mange flere arbeidsplasser og vekst for bedriften, sa partilederen under arrangementet MØY-forskning – Hvordan få flere kvinner til å realisere drømmen om egen bedrift, tirsdag i Oslo.

Sammen med Høyre representant Katrine Sætre Evensen fra Telemark og gründerne Mette Kristensen og Jenny Grønn, deltok Skei Grande i paneldebatt om kvinnelige gründere.

Venstre-lederen understreker at syke-og pleiepenger for barn til gründere har vært et viktig steg for at flere kvinner skal tørre å satse på gründerskap. Likevel vegrer mange gründerspirer seg for å ta steget på grunn av risikoen for sykdom.

– Da jeg var seks år fikk pappa, som var gründer, hjerteinfarkt. Da satt mamma og vi tre søstrene i sofaen og forklarte at pappa har noen ansette og dem har vi ansvaret for. Han er sjef, så ingen har ansvaret for han. Den samtalen håper jeg vi kan slutte å ha, sier Skei Grande.

Hun mener man burde ha den samme tryggheten når man lager arbeidsplasser, som når man blir ansatt i en bedrift.

Risiko ved ansettelser

En av de største risikoene man tar når man starter opp en gründerbedrift er de første ansettelsene. Om man ansetter feil folk, er det ofte lett for bedriften å gå på tryne.

Når man har et AS med to eller flere ansatte og ikke høy omsetting de første årene, kan veien videre virke ekstra tung og vanskelig på grunn av arbeidsgiveravgiften.

– Vi mener at en bør fjerne arbeidsgiveravgiften de tre første årene i mindre foretak. Det er kokko å ha avgift på at noen lager arbeidsplasser, men vi har den, sier Skei Grande.

Som samfunn, må man i større grad verdsette de som skaper en eller to ekstra arbeidsplasser, mener hun.

– Det å ta bort arbeidsgiveravgiften for eksempel de fem første ansatte de tre første årene vil gi muligheter for å skape veldig mange flere arbeidsplasser og vekst, sier partilederen.

Arbeidsgiveravgiften har også blitt diskutert i Høyre. Katrine Sætre Evensen forklarer at det er tverrpolitisk enighet om å gjøre noe på dette området.

– Antall år kan jeg ikke gå inn på. Vi burde få inn litt mer investorer slik at en kan stå tryggere de to første årene. Det tar ikke ett år, men mer fem år å starte en gründerbedrift. Vi må bli bedre på startkapitalen og hjelpe gründere i startfasen generelt, sier Evensen.

Kjønnsdelt arbeidsliv

Veldig mange damer jobber i offentlig sektor i Norge. Når offentlig ansatte kvinner skal velge hvilke områder de ønsker å starte opp gründerbedrift, er det ofte naturlig å etablere seg på det en kan.

Utfordring i Norge er at det å bli gründer på bakgrunn av offentlig sektor, er at dette er et til dels ukjent kapittel her til lands fordi Norge generelt er mindre kommersielle på dette området.

– Vi har et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge – blant de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa selv om vi er et likestilt land. Om vi da skal stimulere til gründerskap og tenke at gründerskap er en måte å utvikle samfunnet på, er det en utfordring at vi har kvinnesektorer der gründerskap nesten ikke skjer, sier Venstre-lederen.

De vanskeligste yrkene å starte gründerskap av, er ofte de tradisjonelle kvinneyrkene som sykepleie, helse og sosial.

– I disse dager har jeg vært i diskusjoner der det er blitt sagt at overskudd er bare noe man skal ta ut i mannsdominerte yrker. Mens tradisjonelle kvinneyrker skal man ikke få ta ut overskudd av dersom man leverer tjenester til det offentlige. Det gjør ikke situasjonen lettere, sier Skei Grande.

Hun mener man bør se til Sverige der det har vært snakk om å få opp en mer rettferdig kvinnelønn ved å åpne for mer gründerskap og nye måter å drive i det offentlige.

Skattefradrag på investeringer

Det å skaffe startkapital til en ny gründerbedrift er ikke alltid lett. En trenger heller ikke alltid de store summene, men ofte er det vanskelig å spørre de rundt deg om de kan bidra økonomisk til ideen din.

– Vi i Venstre ønsker et system som de har i USA og mange andre land. Dersom en går inn i en bedrift i oppstartfasen og du lover å holde pengene der i tre år, så får du skattefradrag for det du går inn i gründerbedriften med, sier Skei Grande.

Sjansen for at en taper i penger i en oppstartsfase er så pass stor at staten gir ved et skattefradrag for de pengene.

– Vist vi hadde klart og fått til det, hadde det vært lettere å samle inn de nødvendige pengene ved å spørre venner om å bidra til en gründerbedrift, fordi det er ikke så risikofylt. Da kan vi kanskje begynne å investere annerledes – fra en tomroms leilighet som man leier ut til noe som skaper arbeidsplasser. Denne tankegangen må vi virkelig få gjort noe med, sier Skei Grande.

Likestilling trumfer oljen

Partilederen forklarer at det som gjør Norge til et rikt og lykkelig land er likestilling og antallet damer som deltar i yrkeslivet.

– Damers deltakelse i yrkeslivet er mye mer verdt enn oljen. I Venstre er det utrolig mange kule damer som har bryte fram veien for meg. Det er bare i Norge at en singel dame uten barn kan være partileder. Det er faktisk ikke mulig i noen annet land. Vi har kommet utrolig langt. Derfor har vi også en forpliktelse til å bruke den friheten å vise hvor mye vi kan bidra med i felleskapet, sier Skei Grande.

Høyre-representant Katrine Sætre Evensen mener jenter må bli tøffere når det gjelder gründervirksomhet. Selv startet hun et privat omsorgsforma i Telemark i 2003.

– På den tiden var det politisk ukorrekt. Det er kjempevanskelig. Vi ekspanderte for fort og ble veldig populære, sier hun.

Likevel følte hun at hun sto veldig alene og forklarer at hun nesten «brukte opp» venninne sine i jakten på støtte.

– Jeg skulle gjerne hatt MØY i 2003 fordi jeg følte meg så alene. De forbaska mannfolkene trodde de viste mye bedre enn meg hele tiden. Kvinner har litt mer hjerte med seg i ting vi gjør. Derfor er det viktig med kvinnenettverk for gründere, sier Evensen.

Tar sjelden risiko

Seriegründer og MØY-fasilitator Mette Kristensen forklarer at kvinner i disse nettverksgruppene ofte ikke tror de er flinke nok eller at de vil få til å starte opp egen gründerbedrift.

Som 24-åring tok hun sjansen og gjorde det hun hadde lyst ti, nemlig å starte opp eget firma.

– En må tenke litt som en mann og gi litt mer faen. Jeg tenkte ikke mye på konsekvensene. Kvinner har en tendens til å overanalysere og tenke konsekvenser. Kvinnerbedrifter går ikke veldig sjeldent på tryne, men de får heller ikke de store suksessene heller. Det betyr at vi ikke tar så mye risiko. Det må man gjøre for å skape verdier, sier Kristensen.

Hun mener de politiske systemene er avgjørende for at gründerbedrift ikke blir det samme som å drive med ekstremsport.

– I dag må jeg skaffe meg min egen gulerot, mens samfunnet bare pisker meg om jeg gjør feil. Det er noe vi burde må kunne endre. Når jeg deltar i venninnegrupper så er jobb og karriere det siste de ønsker å prate om. De ber meg rett og slett om å slutt å prate om jobb. Disse holdningene må endres, sier hun.