Vil forby norske nettselskaper å eie batterier

De seneste par årene har interessen for batteriproduksjon skutt fart, og store aktører ser muligheter for å gjøre inntog i en rekke markeder.

Den hurtige utviklingen gjør at stadig flere får øynene opp for batterier, også i Norge. I den sammenheng har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fått utarbeidet en rapport av DNV GL, som tar for seg batteriets potensielle posisjon i det norske strømnettet og de tilhørende markedene.

«Teknologi- og prisutvikling på elektrokjemiske batterier og moderne kommunikasjons- og styringsteknologi har gjort batteriløsninger til et reelt alternativ til tradisjonelle nettinvesteringer,» skriver direktoratet i rapporten. Også i tilfeller der forsterkinger av det eksisterende strømnettet er nødvendig, er batterier et reelt alternativ til utbygging.

– Vi er opptatt av at nettselskapene gjør kostnadseffektive investeringer og ønsker å ha et regelverk for hvordan batterier i nettet skal reguleres, sier avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker.

By og land

Blant dem som er lengst fremme i utviklingen av slike store batterier til kommersiell bruk internasjonalt, er Tesla. I Australia har de bygget verdens største litium-ion-batteri, med en kapasitet på 100 megawatt. Under kriser der det vanlige strømnettet får problemer, forsyner batteriet 30.000 husstander i byen Adelaide med strøm. Batteriet er koblet til et vindkraftverk i Jamestown, 230 kilometer unna.

NVE ser for seg liknende scenarioer i Norge.

«Eksempelvis vil man ved kapasitetsutfordringer eller spenningsproblemer i distribusjonsnettet i en rekke situasjoner kunne installere batterier heller enn å investere i ny kraftlinje med høyere tverrsnitt,» skriver direktoratet i rapporten. De viser også til at batterier i langt større grad er mobile – de kan flyttes dit behovet er størst.

Direktoratet mener bruk av batterier i stedet for utbygging av strømnettet kan være spesielt aktuelt i bymessige boligområder med fortetting, der det kreves jordkabel, og i tilfeller med svake og langstrakte nett.

Eierskap

I prosessen med å utarbeide ny regulering for denne typen aktører, må det imidlertid «gis et klart signal fra regulator om at batterier på sikt ikke bør eies av nettselskapene,» heter det i rapporten.

Med unntak av batterier som reservestrøm for nettkomponenter og nødstrømsanlegg, konkluderer DNV GL med at nettselskapene på sikt ikke bør kunne eie batterier selv.

Et sentralt argument mot å tillate at nettselskap eier batterier er at det kan føre til at installasjon og bruk av egne batterier favoriseres fremfor andre fleksibilitetsløsninger. Konsulentene i DNV GL mener at krav om at batterier bør eies av tredjepart vil sikre teknologinøytralitet og redusere mistanke om kryssubsidiering og rolleblanding.

Det vil også kunne bidra til at et marked for batteritjenester til nettselskap kan vokse fram og bli levedyktig, og vil kunne sikre en samfunnsøkonomisk sett bedre utnyttelse av batterikapasiteten, heter det i deres vurdering.

Prøving og feiling

På kort sikt, derimot, kan nettselskapene spille en aktiv og viktig rolle.

Siden batterier fortsatt er en nokså ukjent og ubeskrevet teknologi i nettvirksomheten, og nettselskapene, regulator og andre aktører mangler erfaring med hva batterier kan gjøre og hvordan det bør organiseres, mener DNV GL at det er viktig å vinne erfaring ved å tillate en viss aktivitet med prøving og feiling før et eventuelt forbud håndheves strengt.

«Nettselskap som ønsker å teste ut batterier bør derfor få anledning til det i de nærmeste årene,» skrives det. NVE er enige.

– Vi oppfordrer nettselskapene til å gjennomføre piloter og testprosjekter for å vinne erfaring med hvordan nettselskapene kan nyttiggjøre seg av batterier i nettdriften, sier Flataker.

Samtidig mener han at det vil være hensiktsmessig for selskap som ønsker å prøve ut batterier, at de allerede nå får avklart regulators holdning til fremtidig regulering av batterier.

Forskning og utvikling

Han viser til DNV GL sin presisering i rapporten om at det ikke kun er snakk om å få erfaring med teknisk drift, men vel så viktig å teste modeller og avtaler for organisering av tjenesteleveranser og vedlikehold.

Flataker oppfordrer derfor nettselskapene til å benytte seg av FoU-ordningen som ble innført i 2013. Ordningen tillater at nettselskapene kan dekke sine kostnader til relevante og godkjente FoU-prosjekter som et tillegg til selskapenes årlige inntektsramme. Finansieringen er begrenset til 0,3 prosent av nettselskapets investerte kapital.

I 2016 var den økonomiske rammen for ordningen om lag 285 millioner kroner. Av denne utnyttet nettselskapene kun 75 millioner kroner.

– Det er bra dersom flere selskap går sammen og samarbeider om test- og pilotprosjekter. I tillegg er det viktig at resultatene gjøres tilgjengelig og deles, understreker Flataker.