Samfunn
Vil gi folk redskaper til å forstå nyhetsbildet bedre
Forsker Cecilie Hellestveit henter Jemen-krigen frem fra skyggen og forklarer hva krigen går ut på i boken «Ulykkelige Arabia - verden etter Jemen». Drømmeleseren er Oljefondsjef Nikolai Tangen. – Det er litt å reflektere over for han her, sier hun.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
– Jeg har hatt flere formål. Jeg har ønsket å hente Jemen-krigen frem fra skyggen og forklare hva krigen går ut på. Jeg har også søkt å tegne et større lerret over hva som foregår i Gulf-statene og Midtøsten regionen i våre dager.
– På toppen beskriver jeg også hvordan storpolitikken i verden har endret seg de siste ti årene. Et klart formål har vært å vise leserne endel foruroligende endringer i verden, og få folk til å reflektere rundt hvordan det angår oss her i Norge.
Hva er de viktigste poengene som kommer frem?
– Denne boken er egentlig en ode til statsmakten. Gjennom å ta leseren med til en verden der Gud er stor og staten er død, forsøker jeg å vise hvilke skjebner som tilkommer folk som ikke har en statsmakt til å forvalte ressurser til fellesskapets beste.
– Jemen befinner seg i den andre ekstreme enden av skalaen fra oss i Norge. Boken er en ganske blodig og brutal innføring i hvordan makt utøves når det ikke finnes fungerende institusjoner, hverken nasjonalt eller regionalt.
Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?
– Jeg skriver mye om kampen om tronen i Saudi-Arabia og den kommende kongen Muhammed bin Salmans blodige vei til makten. Blant annet forklarer jeg hvordan krigen i Jemen og parteringen av Jamal Khashoggi var en del av denne maktkampen.
– Jeg forklarer også bakgrunnen for at 10 av de 19 terroristene i 9/11 var saudiarabere av jemenittisk herkomst. Og forklarer litt om bakgrunnen for andre terrorangrep i vestlige land som har hatt sin opprinnelse i Jemen, som angrepet mot satireavisen Charlie Hebdo i Paris i 2015.
Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?
– Konfliktene i Jemen er enormt komplekse saker. Jeg omtaler det gjerne som «alle konflikters Rolls Royce». En kjempeutfordring har vært å forenkle tilstrekkelig til at det blir mulig å forstå og blir interessant, uten at det blir så enkelt at det blir misvisende eller fordummende.
Hva vil du oppnå med boken?
– Jeg tror på den opplyste offentlighet, og dette er et i høyeste grad et folkeopplysningsprosjekt. Jeg vil gi folk analyser av hendelser de gjenkjenner og vise dem de store strukturelle endringene som skjer i verden og som gjerne drukner i twitteraturet, kjappe nyhetsinnslag og emo-journalistikk.
Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?
– Mitt formål er at folk skal få redskaper til å forstå nyhetsbildet bedre. Det gjelder naturligvis nyheter om krigen i Jemen. Men det gjelder også Saudi-Arabia, Emiratene, Iran og Egypt. Eller om atomavtale-forhandlinger mellom USA og Iran, eller Putin og Xi Jinpings offensiver i Midtøsten. Og våpenhandel, naturligvis.
Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?
– Sjefen for oljefondet, Nikolai Tangen. Det er litt å reflektere over for han her.
Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?
– Dave Eggers «The Monk of Mokha». Tender bok om ellevill jemenittisk amerikaner som forsøker å bringe kaffedyrkingskunsten tilbake til Jemen.
Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?
– I arbeidet med denne boken er det nok den tyske forskeren Marieke Brandt, som er verdens fremste spesialist på klaner i Nord-Jemen. «I couldn't have done it without her».
Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?
– Nedstengning gir deilig ro til å skrive bok. Men det er fryktelig traurig når man er ferdig.