Vil ha næringslivet med på laget

I Oslos arbeid med å kutte utslippene med 95 prosent innen 2030, søker nå byråden hjelp fra næringslivet. Hun ønsker innspill på problemer og hindringer som kan begrense gjennomføringen.

– Vi er avhengige av å ha både næringslivet og forbrukerne med oss. I dag mener 75 prosent av Oslo-innbyggerne at klimamålene er viktige for Oslo. Men selv om vi har støtte i befolkningen kan vi bli flinkere på involvering, sa hun på bransjetreffet «Let's Connect 2019», som samlet representanter for elektro-, IT- og byggebransjen på Fornebu mandag.

I arbeidet med å nå klimamålene legges det nå en klimastrategi. Her søker byråden innspill, selv om tiden er knapp: Høringsfristen går ut 21. januar.

Oslos oppgave er formidabel: 95 prosent av utslippene skal kuttes innen 2030. Under den forrige høringen i 2016, kom næringslivet med verdifulle innspil, ifølge Berg. Da fikk byrådet forslag til løsninger som var nyttige med hensyn til målsetningene som skulle nås.

– Det er viktig for oss at næringsmulighetene er godt beskrevet i strategien. Mange vil gå i pluss i et slikt omstillingsarbeid, sier hun.

Europeisk miljøhovedstad

I år har Oslo fått æren av å være Europeisk miljøhovedstad. Det innebærer at byen har fått en pris som Europakommisjonen årlig deler ut til en europeisk by som har forpliktet seg til å bedre sin urbane miljøpolitikk. Prisen ble opprettet i 2008, og for første gang utdelt til Stockholm for 2010.

Berg fortalte at Oslo vant prisen, både på grunn av oppnådde resultater og målsetningene som var utarbeidet. Dette er et arbeid som byen har stått sammen om, og hun hevder at næringslivet, organisasjoner og privatpersoner har vært viktige for at Oslo fikk dette ansvaret.

– Nå blir det gjennomført over 350 aktiviteter i løpet av året i Oslo. 4. januar var 10.000 mennesker innom på åpningsarrangementet på SALT, like ved Operaen. Kommunen har inngått avtale med 180 samarbeidspartnere. Næringslivsaktørene betaler selv, men får gunstig markedsføring av kommunen i retur, sier Berg.

Næringssamarbeid

Ifølge Lan Marie Berg er kommunen avhengig av et utstrakt samarbeid med næringslivet for å kunne nå sine mål om å redusere utslippene i 2020. Det er også viktig for henne at Oslo kan vise seg frem, og samtidig være en inspirasjon og et utstillingsvindu for andre land og byer. Målet er at de tar med seg inntrykkene hjem, og at dette resulterer i handling og bedring av klimaet.

– Vi skal bli enda mer fremtidsrettet, og bidra til å flytte verden et lite stykke, sier hun.

Hun trekker frem følgende utfordringer for næringslivet:

• Vare- og tjenestetransport
• Nye byggeplasser
• Pensjons- og forsikringsinvesteringer
• Reduksjon av plastsøppel

For å kunne bevege seg mot et nullutslippssamfunn kommer man ikke utenom noen praktiske grep som må tas. Det første handler om å sette seg mål som betyr noe. Det mener hun Oslo har gjort, gjennom å starte arbeidet mot å bli en nullutslippsby innen 2030. Klarer Oslo dette, blir byen den første i verden som gjennomfører en slik strategi.

– Her er det uendelige muligheter for næringslivet, spesielt innen teknologiutvikling. Selskapene som klarer å levere her blir vinnerne i morgendagens samfunn, hevder hun.

Med slike mål må man også jobbe for å gjøre alt utslippsfritt. Det innebærer bil, vei, bygg, avfallsforbrenning og sjøfart. Berg påpeker at 60 prosent av de nye bilene som blir solgt i Oslo i dag er elektriske.

Da må også investeringene til ladestruktur økes. Det arbeidet er godt i gang, bedyrer hun, og presiserer samtidig at man kan søke om støtte til dette. Alle anleggsmaskiner i Oslo skal for øvrig bli elektriske eller hydrogendrevne. Fra 2025 skal det bare selges elektriske personbiler. Fem år senere gjelder dette også varebiler. Antallet elektriske busser økes fra 6 til 70 i løpet av året i Tigerstaden.

Ingen klimamål, som dem byrådet har lagt opp til, kan gjennomføres uten et skikkelig kollektivtilbud, gode sykkelveier og gangveier. Biltrafikken i Oslo reduseres med 20 prosent, og kollektivtilbudet økes. Støtteordninger for private bedrifter, der det stimuleres til kollektivtransport er også etablert. Bomstasjonene fortsetter å rake inn penger, og her er regelen enkel: Dem som forurenser mest, må også betale mest.

Et tiltak som skal gjøre Oslo til et utstillingsvindu handler om å fange karbon fra avfallet.I dag blir restavfallet brent. På gjenvinningsanlegget Grønmo på Mortensrud skal karbonfangst og lagring skape mange nye grønne arbeidsplasser.

– Målet er å eksportere teknologien vår ut i Europa, sier Berg.

Lan Marie Berg understreket viktigheten av å ha utarbeidet et klimabudsjett. Gode styringssystemer bidrar til at man har oversikt over forbruk, og dermed ser man hvordan utslippene kan kuttes, tonn for tonn.

– Vi får besøk fra New York, Bristol og andre byer, som ønsker å lære om hvordan man utvikler et godt klimabudsjett, sier hun.