Vil ha omkamp om Oslo Sør-satsingen

Byrådet i Oslo vedtok nylig at den store Oslo Sør-satsingen skal starte med løft av områdene Bjørnerud og Holmlia Syd i bydel Søndre Nordstrand.

Det har falt frivillige krefter i forsmådde Bjørndal tungt for hjertet.

• LES MER Jakten på den norske ghettoen

Med så og si tilsvarende levekårsutfordringer, og betydelig større befolkning, stiller de seg tvilende til byrådets avgjørelse.

Nå krever de vil ha omkamp.

Mangeårig Venstre-politiker, kunstner og byutvikler Matti Lucie Arentz mener tiden er inne for å samle organiseringen av områdeløftene.

Mister tillit til byrådet

I et brev til byrådet skriver Nina Tveit, Ragnar Hafsøe og Dag Klingenberg i Bjørndal Frivilligsentral at de ønsker å få i stand et snarlig møte med politikere og ansatte som er ansvarlige for oppfølgingen av områdeløft i Søndre Nordstrand.

«Vi har i dag ingen tillit til at dette områdeløftet håndteres på en ryddig og redelig måte, og er bekymret for både valg av delbydeler og at det allerede legges opp til en enorm pengebruk uten at beboerne er involvert», heter det i brevet.

– Det var vår forståelse at beslutningen om hvilke områder som skulle prioriteres skulle tas på bakgrunn av analyser av levekårsindikatorene. Når vi nå ha gått igjennom tallene selv og ser at det ikke er tilfelle, mister vi tilliten både til bydelspolitikerne og byrådet, sier Nina Tveit som er daglig leder i Bjørndal Frivilligsentral til DP.

Spill om store summer

For Bjørndal kan det være snakk om mye penger.

Bydelene utenfor sentrumskjernen har ofte flere innbyggere enn mange store norske kommuner, men blir ofte litt glemt i budsjettprosesser.

Det gir seg utslag i et relativt dårlig tilbud til befolkingen i området. Tanken er at et områdeløft kan bøte på dette gjennom finansiering av festivaler og andre tilbud til ungdom.

Oslo Sør-satsingen er bygget på samme lest som den enorme Groruddalsatsingen.

De siste ti årene har satsingen distribuert 1,5 milliarder kroner til utsatte områder på Oslos nordøstlige side.

Groruddalssatsingen har et nedslagsfelt i bydeler hvor det bor til sammen 138.000 mennesker. Det er flere enn det bor i Norges fjerde største by, Stavanger.

I løpet av de ti første årene av satsingen ble det gjennomført over 300 sosiale prosjekter. Blant annet ble det bygget fire parker som dekker over 25 fotballbaner.

Alnastien, som er en sammenhengende turvei fra Marka til Oslo sentrum er også et produkt av satsingen.

Men kanskje viktigst er de åtte områdeløftene som bydelene har pekt ut selv.

I samarbeid med lokalbefolkningen har støtten gått til prosjekter som skal skape positive ringvirkninger for innbyggerne, og særlig de unge.

Parkournalegget i Verdensparken i bydel Alna eller Kulturhuset Veitvet ble begge til etter ønsker fra lokalbefolkningen.

Så langt er et utført kun to områdeløft per bydel.

Beslutning på feil grunnlag

Slik Tveit og de andre i Bjørndal Frivilligsentral ser det, er beslutningen om å løfte Holmlia Syd tatt på feil grunnlag.

Som regel forsøker man å unngå konkurranse om hvilke bydeler som har det verst. Men ikke denne gangen.

I brevet til byrådet legger de frem dokumentasjon som viser at dersom levekårsindikatorene ble fulgt, skulle Bjørndal blitt valgt og ikke Holmlia Syd.

En oppsummering i brevet viser at Bjørndal har de mest ekstreme utfallene på åtte av faktorene som vektlegges i bydelens saksdokumenter. Bjørnerud har det på ni mens Holmlia Syd på kun på fire.

Av tallene fremgår det også at andelen med flerkulturell bakgrunn øker raskere i Bjørndal enn i noen av de andre områdene.

I 2017 hadde 64 prosent flerkulturell bakgrunn. I Holmlia Syd hadde 56 prosent det samme. I 2009 var andelen mer flerkulturell bakgrunn på Bjørndal 50 prosent, mens den var 51 prosent på Holmlia Syd.

Det er også et åpent spørsmål om andelsmessige tall er best egnet i slike beslutninger. Ser man på antall, er det Bjørndal som har det største behovet.

For eksempel har Bjørndal 1560 innbyggere med nedsatt funksjonsevne, mens Holmlia Syd har 1294. I prosent har Bjørndal 18 prosent, mens Holmlia Syd har 21,9 prosent.

Bjørndal er ikke bare størst i hele bydelen, området vokser også kraftig. Fra 2011 til 2016 falt innbyggertallet i Holmlia Syd, mens det økte med 1158 personer i Bjørndal.

Står på sitt

I et svar fra Oslo kommune går det frem at Holmlia Syd ble valgt fordi delbydelen i snitt scorer nest dårligst av områdene i Søndre Nordstrand på de variablene som bydelen har vektlagt.

Det pekes på at avgjørelsen var en helhetsvurdering hvor beboersammensetningen og egenskaper ved befolkningen ble vektlagt, mens antall mennesker ikke ble tatt med.

Og dessuten var det et samlet bydelsutvalg som gikk inn for de valgte områdene.

Og politikere er vare for press.

Da Tøyen ble valgt foran Grønland

Da kampen stod om Tøyenløftet, begynte det med et vedtak på årsmøtet til Oslo Venstre. Man ønsket at Tøyen skulle prioriteres.

Det var heller ikke åpenbart. Hadde man sett på levekårsindikatorene, hadde Grønland vært det åpenbare førstevalget.

Men til forskjell fra på Grønland hadde Tøyen en liten gruppe svært aktive beboere som på frivillig basis hadde begynt å bygge opp engasjement blant innbyggerne.

En av dem var den gang Venstre-politiker, kunstner og byutvikler Matti Lucie Arentz og de andre folkene i Tøyenkontoret. Men det var også flere som Tøyenkampanjen, Tøyeninitiativet og Tøyen Vel.

– Vi samarbeidet tett, snakket sammen og bidro til å løfte hverandre, sier Arentz.

Blant annet forbarmet de seg over et juletre på Tøyen Torg som eieren hadde slengt opp, men glemt å pynte.

– Når tiden kom for politikerne å velge, så gjorde nok det det lettere, sier hun.

Tøyenaktivistene drev politisk press og skrev flere innlegg i media.

– Har du ikke det, så må du ha politikere som kjemper for deg. Og da er det viktig å ha stemt frem de riktige, sier Arentz.

På Tøyen lå det et Munch-museum som man ønsket å flytte til Bjørvika. Dermed måtte man finne noe å kompensere med, og det ble inngått en av avtale med SV.

I dette vedtaket, som ble snekret sammen i rådhuset, kom man opp med store vyer om et eget amfi på Tøyen - og et badeland.

Det var ingen som hadde snakket med beboerne som kjente bydelen. Da hadde man fått høre at det var ingen som var interessert i et badeland. Lavere inngangspris på Tøyenbadet hadde antagelig vært en bedre løsning

Områdeløftene kan organiseres smartere

– Utfordringen er å kjenne, bruke og samarbeide med lokalmiljøet, sier Arentz.

Hun mener organiseringen av områdeløftene kan gjøres smartere enn slik det er gjort i dag.

– I dag er hver bydel en øy. En annen organisering gjør at man kan spille hverandre gode, sier hun.

I stedet for at hver bydel skal ha sine områdeløft hvor bydelen selv og bydelsutvalgene skal ta alle beslutningene, kan for eksempel kontoret for Groruddalsatsingen fungere som et felles nav for alle løftene.

– Det er varierende kunnskap om byutvikling ute i bydelene. En samling av områdeløftene vil sørge for en betydelig kompetanseheving, sier hun.

Arentz ser for seg en egen seksjon under byrådsavdelingen som sitter med alle erfaringene fra ulike områdeløft.

Avdelingen kan bidra til å både samle og spre kunnskap ut i bydelene og bidra med kompetanse der det er behov for det.

På sikt vil det kunne utvikles til et dynamisk kunnskapssenter som har oversikt og som deler erfaringer og rådgir kommunen selv, politikere, innbyggere, fagpersoner og andre.

– Det er viktig at en slik avdeling ikke legges inn under en etat men virker som en egen seksjon med et mandat, kanskje inspirert av seksjonen som jobbet med OL-søknaden. Den bør også ha et eget budsjett og være et sted arkitekter, kunstere og innbyggere kan søke om midler til å realisere prosjekter i byrommene, sier Arentz.

Kanskje senere for Bjørndal

I mens er det lite som tyder på at byrådet er klar for en omkamp.

For Bjørndal er det en fattig trøst at Oslo Sør-satsingen skal vare ut 2026. Dermed åpnes det fra kommunen for at nye områdeløft kan være aktuelle etter hvert.

11.april vil det avholdes et informasjonsmøte om områdeløftet Holmlia Syd hvor det skal forklares hvorfor områdene ble valgt ut.