– Vil ikke bli redusert til et statlig underbruk

Det er ti år siden den første og eneste stortingsmeldingen om frivillighet ble lagt frem. Siden den gang har mye endret seg – både i samfunnsutviklingen og i frivilligheten.

Staten og kommunene lener seg i stadig større grad på frivillige organisasjoner som en løsning til å få bukt med store samfunnsutfordringer som helse og integrering.

• Les også: Frivillighet først i kommunereformen

Det at frivilligheten er en stor del av løsningen betyr positiv oppmerksomhet og flere muligheter for organisasjonene til å skape nye prosjekter og aktiviteter. De kan få tilgang på flere resurser og økt oppslutning i befolkningen. Samtidig kan det også bety at frivillighetens uavhengighet utfordres.

– En viktig grunn til at vi har så stor oppslutning rundt frivilligheten i Norge er at den springer ut fra grasrota, fra folks interesser og engasjement, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Frivilligheten er ikke underlagt politisk målstyring. Generalsekretæren mener det er en utfordring som både staten og frivilligheten må være oppmerksom på.

– Frivilligheten må ikke bli et statlig underbruk eller redusert til et virkemiddel for å løse de utfordringene regjeringen har definert, sier Johnsen.

Vil ikke være et instrument

Stortingsmeldingen i 2007 synliggjorde hvordan frivillige organisasjoner bidrar til samfunnet på mange ulike måter.

Meldingen førte blant annet til et arbeid der man startet å koordinere frivillighetspolitikken fra staten. Kulturdepartementet fikk ansvaret for den helhetlige frivillighetspolitikken.

• Les også: Omdømmerisiko å knytte seg til bedrifter

– Det mest slående som har skjedd de siste ti årene er at det er kommet veldig mangel signaler, strategier og stortingsmeldinger innenfor integrering, folkehelse og omsorg hvor man peker på frivilligheten og økt samarbeid med frivillig sektor som en del av løsningen, sier Johnsen.

Og når det handler om at Norge får en demografisk endring som gjør at befolkningen blir eldre, livsstilsykdommer som man ønsker å bekjempe eller om ensomhet som et folkehelseproblem – peker man ofte på frivillighet.

– Det er lett å tenke instrumentelt på frivilligheten når man sitter i Helse- og omsorgsdepartementet og jobber med en ny kostholdsplan. Da blir man veldig opptatt av målene i planen og at man kan samarbeide med frivilligheten for å nå noen av de målene, sier Johnsen.

Han mener frivilligheten i seg selv har en egenverdi som er viktig for samfunnet på veldig mange områder.

• Les også: Uklar ansvarsfordeling og vanskelig tilgang for frivillige

– Den egenverdien er vanskeligere å se når det blir veldig sektorisert, at man ser på samarbeidet med frivilligheten som en konkret strategi. Derfor er det viktig å ha det helhetlige perspektivet. Frivillige organisasjoner bidrar til demokrati, utvikling av sosial kapital, tillit, felleskap, integrering og lokal identitet, sier Johnsen.

Alle disse områdene her er mer veldig generelle og Frivillighet Norge frykter at man kan miste litt retning om man blir veldig opptatt av konkrete strategier eller handlingsplaner på bestemte områder.

Avtale om trepartssamarbeidet

Frivillighet Norge mener en ny stortingsmelding bør legge opp til et trepartssamarbeid mellom stat, kommune og frivillighet, slik at potensialet for samarbeid om å skape levende lokalmiljø og løse samfunnsoppgaver i fellesskap blir realisert

I dag fins det en frivillighetserklæring som er en ensidig erklæring fra regjeringen som sier noe om hvordan den vil samarbeide og legge til rette for frivilligheten.

– Vi mener at vi kan få mer ut av en avtale som er forpliktende og som inkluderer en mekanisme for å følge opp avtalen der vi har faste møtepunkt. Her kan alle tre partene ta opp de temaene som vi opplever som utfordrende, sier Johnsen.

På denne måten kan de tre partene i felleskap finne ut hvordan de best mulig kan få mest mulig ut av hverandre. Johnsen mener dette kan være en måte å forebygge at staten ser på frivilligheten som et instrument.

Mindre i momskompensasjon

I dag er det slik at de organisasjonene som får momskompensasjon får stadig mindre av momsen kompensert.

– Dette skjer fordi det ikke tilføres nok penger til den ordningen, sier Johnsen.

Frivillighet Norge har hele tiden ønsket å få full momskompensasjon og opplevd at det også har vært et mål for politikerne som har vedtatt momskompensasjonsordningen.

• Les også: Alle partiene vil innføre full momskompensasjon

– Det er synd å se at utviklingen går i motsatt retning. I 2016 ble bare 76 til 77 prosent av momsutgiftene kompensert. I år antar vi at det vil bli en lavere andel basert på det som ble bevilget i statsbudsjettet, sier Johnsen.

Når momskompensasjonen går ned skyldes det at søknadsmengden øker år for år uten at bevilgningen holder tritt.

Graf som viser utviklingen i momskompensasjon over tid. Estimat basert på at bevilgningen økes på samme nivå som i perioden 2014-2016 og at søknadsmengden øker med 7% prosent år i perioden (økning i søknadsmengde fra 2015-2016 var 8 prosent). Tallene er hentet fra Frivillighet Norge.

– Må bli en rettighet

Det Frivillighet Norge mener må til for å skape mer trygghet for de frivillige organisasjonene er at det blir en rettighet å få momsen kompensert. I dag er ordningen avhengig av at man setter av en ramme i statsbudsjettet hvert år.

• Les også: Mindre momskompenasjon for frivilligheten

– Man vet ikke behovet for momskompensasjon når man setter den rammen. Når man da får søknader, viser det seg at det er for lite og da er det som regel umulig å få tilført mer midler. Dersom det hadde vært en rettighet å få momskompensasjon, hadde organisasjonene sluppet den usikkerheten som er knyttet til at man ikke vet hvor mye av momsen de vil få kompensert, sier Johnsen.

Med en slik rettighet ville det vært mye lettere å planlegge og det er mer forutsigbart.

– Man trenger rettighetsbasert ordning der man også bør se på hvordan ordningen er innrettet slik at man er sikker på at den treffer mest mulig rett på momsutgiftene, sier Johnsen.