Vil løfte norske ­løsninger ut i verden

I år er sjette året Innovasjonstalen avholdes, og denne gang foregikk seansen i Oslo rådhus.

I tillegg til selve innovasjonstalen, presenterte statsminister Erna Solberg det nye «utstillingsvinduet« for bærekraftige, norske løsninger – «The Explorer».

Det var hennes regjering som ga Innovasjon Norge, i samarbeid med næringslivet, oppdraget å utvikle en slik tjeneste. Målet er å øke eksporten gjennom profilering av norske løsninger. Her skal norske, grønne løsninger matches med internasjonale behov og kjøpere. Håpet er at dette skal bidra til økt eksport.

– Kall det gjerne et «Tinder for næringslivet», sier statsminister Erna Solberg om prosjektet.

I Innovasjonstalen brukte Anita Krohn Traaseth tid på å fortelle mer om «The Explorer»:

«Hvordan skal vi klare å øke eksporten av flere norske løsninger, fra flere næringer? For det må vi. Statistisk sentralbyrå viser at vi må doble fastlandseksporten de neste 20 årene, da må vi konkurrere på kvalitet og innovasjon, og sørge for at vi blir valgt, av flere – det er oppgaven.

Da må vi bli bedre til å vise frem hva vi faktisk lager her til lands, vi må øke bedriftenes evne til å vokse, fra pilotprosjekter til større produksjoner som kan levere til hele verden, fra Norge», sa Traaseth.

Håpet er altså at «The Explorer» skal bidra til det.

Kan bli bedre på å vise oss fram

Traaseth påpekte at norsk næringsliv bør bli bedre på å markedsføre seg selv:

«Som den eneste virkemiddelaktøren med kontorer i over 30 land og i alle landets fylker, har vi viktige lytteposter. De har vært kjernen i vårt arbeid med Merkevaren Norge de siste årene.

Vi startet med å lytte til hva næringslivet i andre land mener om norsk industri og næringsliv.

Tilbakemeldingene var klare:

• Ærlige, direkte og med lite korrupsjon
• Verdensledende på få, utvalgte nisjer
• Prisen oppleves som høy, men kvalitet er trumfkortet

Men vi har litt å jobbe med.

Vi tror at så lenge vi produserer det beste, så vil kundene ute i verden finne oss av seg selv».

Trenger flere utenlandske bedrifter i Norge

I sin tale framhevet Traaseth også viktigheten av å få flere utenlandske bedrifter til å etablere seg i Norge.

«En annen oppgave regjeringen har gitt oss, er å få flere internasjonale investorer til å velge Norge.

Hvorfor? Fordi det gir oss tilgang til flere kunder, internasjonale markeder, kompetanse og kapital som vi trenger for å øke norsk eksport», sa Traaseth.

Innovasjon Norge har bedt analyseselskapene Menon Economics og Oxford Research om å gjennomføre undersøkelser av utenlandskeide virksomheter i Norge for å få frem fakta om utenlandske bedrifter her på berget:

• Det er cirka 8000 utenlandskeide bedrifter i Norge.
• De utgjør 2,5 prosent av alle bedrifter her i landet, men de står for 30 prosent av omsetningen.
• De er altså store selskaper, og de fleste er heleide datterselskaper av utenlandske konsern.
• Omtrent halvparten av selskapene er knyttet til oljeutvinning og leverandørindustrien.
• Det er utenlandsinvesteringer i alle fylker, og det er flest av dem i hovedstadsregionen og på sørvest-landet.

Til slutt har vi sett på holdninger, fortalte Traaseth:

«Hva mener norske lokalpolitikere om utenlandsk eierskap? Og hva mener de internasjonale bedriftene som er her om Norge som land for etableringer og investeringer?

Kommuner der utenlandskeide selskaper allerede er en betydelig del av næringslivet, er mest positive. Noen kommuner jobber systematisk for å tiltrekke seg slike investeringer, men de fleste kommunene gjør det ikke», oppsummerte Innovasjon Norge-sjefen.

De utenlandske selskapene som er her i landet, fikk spørsmål om hva de synes om Norge. Traaseth refererte svarene slik:

«Flere trekker frem de samme egenskapene som vi nordmenn er stolte av:

• Flat struktur og høy kompetanse
• Effektive prosesser, høy kvalitet, som forsvarer et høyere lønnsnivå
• Tilgangen til billig kraft

Samtidig har de et viktig innspill til oss:

En av fem mener at Norge har et ufortjent dårlig rykte som ineffektive, dyre og byråkratiske, og med lite næringslivsvennlige myndigheter.

De sier at dette er feil, og at det bør gjøres en innsats for å rette det opp.

De har helt rett, vi har bare ikke vært så gode til å fortelle det, sa Anita Krohn Traaseth.

Du kan lese hele Innovasjonstalen 2018 her.