Vil reformere den europeiske pengesekken

I går la en arbeidsgruppe ledet av tidligere EU-kommissær og italiensk statsminister Mario Monti fram sin rapport om hvordan framtidens EU skal finansieres.

Blant annet foreslo arbeidsgruppen å gjøre endringer i hvordan EU skal finansiere sine budsjetter. Den topptunge gruppen, som har hatt både EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans og den liberale parlamentsgruppelederen Guy Verhofstadt som viktige medlemmer, foreslår også at EU skal ha mulighet til å drive inn en del av nasjonale inntekter på en rekke ulike områder.

Med andre ord ønsker arbeidsgruppen å omfordele penger fra de nasjonale statsbudsjettene til det europeiske nivået. Som et eksempel på reformene det her dreier seg om foreslås det at nye avgifter kan drives inn basert på karbonskatter, en felles selskapsskatt eller en skatt på finansielle transaksjoner.

Vektla behovet for reform

I sin presentasjon av resultatene fra rapporten foran en samlet presse i Strasbourg fastslo gruppens leder Mario Monti at det er et tydelig behov for å reformere EU-budsjettene. Blant annet understreket han at budsjettet måtte gjennomtenkes på nytt, og at det måtte brukes til å styrke blant annet EUs eksterne grenser.

– Samtidig kan nye ressurser også brukes for å bevege oss mot et enklere, mer gjennomsiktig, rettferdig og demokratisk ansvarlig system. Dette er muligheten for å gjøre finansieringen av Europa mer rettferdig. La oss ikke sløse den bort, sa han.

Han gjorde det samtidig klart at dette ikke nødvendigvis ville medføre at de europeiske budsjettene vil bli noe større enn under dagens system, der alle medlemsland bidrar med et bidrag basert på landets brutto nasjonalinntekt.

– Alle nye EU-ressuser vil ikke bare bli mer gjennomsiktige og demokratiske enn bidragene etter det nåværende BNI-systemet, det vil også kunne redusere dem, sa Monti til pressen.

Monti understreket også at han var lei av en situasjon der spørsmålet om finansiering av EU-budsjettene ble framstilt som et spill der enkelte medlemsstater vinner mens andre taper. I stedet er det behov for en finansieringsmetode som viser fordelene med et EU-medlemskap for alle, mener han. I tillegg gikk han i rette med kritikere som kan kalle dette en EU-skatt.

– Rapporten understreker at sammensetningen av EU-ressurser bestemmes enstemmig av medlemslandene, og at det følgelig blir feil å snakke om dette som en «EU-skatt». Medlemsstatene alene har ansvaret for å utstede nye skatter, og det er deres ansvar å beslutte hvorvidt dette skal finansiere EU-budsjetter eller ikke, sier han.

Tror på utfordringer

Spørsmålet om hvem som skal finansiere EUs budsjetter har vært en politisk het potet lenge. Det er grunn til å tro at et forslag som åpner for å flytte stadig mer kontroll til EU-nivået, og særlig over et så viktig område som budsjettene, kan bli kontroversielt både blant EU-kritiske politikere som har vært i medvind de siste årene, og blant europeiske politikere som ser muligheten til å rase mot EU på hjemmebane.

Geelmuyden.Kiese-leder i Brussel, Paal Frisvold, har jobbet med EU-spørsmål i en årrekke. Heller ikke han tror Monti-gruppens forslag kan implementeres uten at det er duket for en lang politisk kamp.

– Først og fremst er dette er et nullsum-spill, der noen taper på at andre vinner. Skal EU sentralt overtar inntekter fra salg av klimakvoter, moms, eller tolltarriffer, vil inntektene til medlemslandene reduseres tilsvarende. Det har få, om ikke ingen land, råd til. Derfor må en slik finansiering reflektere en reduksjon i den vanlige medlemsavgiften, mener Geelmuyden.Kiese-lederen.

Samtidig understreker Frisvold at en slik endring kan være nødvendig på sikt. Mye av årsaken til dette er at britenes beslutning om å trekke seg fra EU-samarbeidet medfører en betraktelig reduksjon i de pengene EU har tilgjengelig, da britene har vært en av de største bidragsyterne gjennom hele sin periode som medlemmer.

– Dette er begynnelsen på en viktig prosess. Montis innspill er interessant og vil vekke reaksjoner, kritikk, men også alternative tiltak. Poenget er at samtidig med at EU er blitt større og mer omfattende er inntektsbasen redusert. Da må det tenkes nytt for å dekke utgiftsnivået – eller fokusere på utgiftsreduksjoner, mener han.