Vil revolusjonere den norske matpakka

Selv om vi spiser mer ute, er blitt mer kontinentale så henger matpakka fortsatt fast i Den Norske Folkesjela. Den skal være nøktern, passe folkelig og passe kjedelig slik at kollegene på jobb plutselig ikke tror du har fått fine vaner.

Brød (kneip), smelteost og spekepølser er vanlig bestanddeler i norske matpakker og brødmåltider, men de bidrar også et i vesentlig grad til inntaket av salt og fett, skriver matforskningsinstituttet Nofima på sine nettsider. Brød, ost og kjøttprodukter står for ca. 55 prosent av saltet norske forbrukere får i seg via bearbeidede matvarer. I tillegg bidrar kjøttprodukter med 20 prosent av inntaket av det mettede fettet vi spiser.

Nofima, som ble etablert i 2008 og har om lag 350 ansatte, er Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Ifølge professor ved Markedshøyskolen og forsker ved Statens institutt for forbruksforskning SIFO, Runar Døvig, var det Oslo-legen og professoren Carl Schiøtz, som ledet Skolehelsetjenesten i byen, som «oppfant» matpakken på begynnelsen av 30-tallet. Han innførte et obligatorisk måltid, med den berømte sammensetningen: Kneipp, smør, leverpostei, ost, brunost, gulrot, en skje tran og et glass melk. «Et glimrende måltid for et land som kunne produsere akkurat det innholdet. Godt sammensatt og full av næring», skriver Døving i en kronikk i Aftenposten.

Alle skal med

Prosjektet, som nylig hadde oppstart og skal pågå i tre år, heter «Reduksjon av salt og mettet fett i norske næringsmidler». Prosjektkonsortiet er sammensatt av Kavli, Norgesmøllene, Mesterbakeren, Bergensbakeriene, Tind, Nortura, Orkla Foods Norge, samt forskningsinstitusjonene SINTEF, Nofima og Animalia. Animalia er prosjekteier og -leder. Et nytt forskningsprosjekt med tittelen «En sunnere matpakke» skal utvikle produkter med lavere innhold av salt og mettet fett.

Sammen med WHO, FAO og 194 andre land har Norge forpliktet seg til å redusere saltinntaket i befolkningen med 30 prosent innen 2025. Første delmål er 15 prosent reduksjon innen 2018. Det har gjort at helseminister Bent Høie nå har løftet salt og mettet fett høyere opp på den helsepolitiske dagsorden. Helsemyndighetene har derfor invitert til dugnad for å redusere saltinntaket i befolkningen.

Billig

Salt er en både billig og nødvendig ingrediens, og det er ingen annen enkeltingrediens som kan erstatte saltets bidrag til både smak, holdbarhet og konsistens. Brød, smelteost og spekepølse har felles forskningsmessige utfordringer ved at tilsatt salt har mikrobielle, konserverende og/eller teksturgivende effekter i matvarene. I tillegg bidrar salt til produktenes smaksprofil. Hvor sterkt vi opplever saltsmaken og våre preferanser for salt er et resultat av hvor mye salt vi vanligvis spiser.

– Studier viser at forbrukere kan venne seg til en forsiktig og trinnvis reduksjon i salt i løpet av relativt kort tid. Men hvis forbrukere har negative forventinger til lav-salt produkter, vil de ha en dårligere spiseopplevelse, sier seniorforsker Margrethe Hersleth i Nofima. Hun leder den delen av forskningsprosjektet som handler om salt og smak.

Bedriftspartnere i prosjektet har betydelige markedsandeler, som i seg selv gir stort potensial for resultatene og gevinst for folkehelsa. Hvis kunnskapen også implementeres i resten av kjøtt- og brødbransjen, vil det potensielt gi en saltreduksjon på ca. 12 prosent av totalt saltinntak. Med andre ord en vesentlig andel av myndighetenes målsetning om 15 prosent saltreduksjon innen 2018.