Vil seie noko om fenomenet «vondskap» i eit menneske

Kva handlar romanen om?

– Dette er meir spesifisert ein roman som skildrar to kriminalsaker som høyrer saman. Sakene utspelar seg i to tidsbolkar (1959 og 2009). Politiet må finne ut kva som har skjedd og korleis sakene heng saman.

– Handlinga går føre seg innann ein dysfunksjonell familie.

Er det noko i ditt eiget liv eller i samtida som ga deg ideen om å skriv romanen?

– Teksten baserer seg på hendingar eg har høyrt omtala av andre. I jobben min som psykiater har eg dessutan møtt mange som har opplevd umenneskelege påkjenningar og overgrep, slik lagnaden er for hovudpersonen/hovudpersonane i boka

– Det er ingen hendingar frå mitt eige liv som er omtala i boka.

Kva er det du vil formidle til dine lesarar med denne romanen?

– Mellom anna seie noko om fenomenet "vondskap" i eit menneske.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: Kva drev deg til å fortsette?

– Som pensjonist har eg god tid, og når det innimellom buttar imot, er det berre å ta seg tid til flyten er tilbake.

Er det noko spesielt som kjenneteiknar din måte å jobbe på?

– Eg bruker kort tid på å skrive ned handlinga, og lang tid på å redigere tekst og språk

Kven har inspirert deg til å bli en betre forfattar?

– Først og fremst Endre Ruset (son min som også er forfattar) og redaktøren min, Håkon Øvreås

Nevn éin person du håpar les boka – og kvifor?

– Eg håper at min gode ven og mentor, gjendiktaren Jostein Sæbøe, tar seg tid til å lese den.

Fins det ei bok du vil anbefale andre å lese – og kvifor?

– Novellesamlinga «Mellom trærne» av islendingen Gyrdir Eliasson. Enkel og poetisk, ei heilt særeigen novellesamling.

Kva for bok les du sjøl akkurat no?

– «Osebol» av Marit Kapla.

Kva skulle du ønskje du hadde meir tid til?

– Lese endå meir, både av norsk og omsett litteratur.