– Vil slippe til ikke-advokater i ny rettshjelpsordning

Onsdag formiddag overleverte Rettshjelpsutvalget sin innstilling med forslag til en ny rettshjelpsordning til justisminister Monica Mæland. Utvalgets forslag inneholder omfattende endringer fra dagens ordning, som ble karakterisert som et «lappeteppe» som ikke treffer de som trenger rettshjelp mest.

Like vel vil 6 av 7 utvalgsmedlemmer vil videreføre dagens innretning der de som oppfyller vilkårene til rettshjelp får bistand av praktiserende advokater.

Dissens

Det siste medlemmet, tidligere leder av Gatejuristen, Cathrine Moksness har tatt dissen på dette. Hun mener man både kan spare tid og penger – og hjelpe flere – ved at også andre faglig kompetente mennesker gir bistand på et tidlig stadium. For eksempel frivillige eller økonomer og andre med god innsikt i forvaltningen.

Moksness ønsker et tredelt tilbud om rettsråd og rettshjelp. Ved siden av den grunnleggende rettshjelpen som frivillige rettshjelptiltak og private advokater yter, ønsker hun å etableres offentlig drevne førstelinjetiltak som kan gi informasjon til innbyggerne om lover, regler og rettigheter, der man kan henvende seg for å forstå reglene og eventuelt få vurdert sin sak.

Sårbare grupper

– Rettssikkerheten i det norske samfunnet er ikke god nok, sier Cathrine Moksness.

Hun mener at både forskning, andres og egne erfaringer viser at mange verken er klar over rettighetene sine eller evner å hevde dem. Derfor trengs det en førstelinjetjeneste der folk kan henvende seg med juridiske problemstillinger.

– Hvorfor tok du dissens?

– Jeg mener vi trenger et mer variert og effektivt leveringsapparat enn det flertallet foreslår. Flertallets forslag vil ha begrenset effekt på det udekkede rettshjelpbehovet, særlig for sårbare grupper. Vi trenger en helt ny modell for rettshjelp.

Cathrine Moksness kjenner godt til hvilke behov de aller nederst ved bordet har. Som grunnlegger og tidligere leder av Gatejuristen, der hun også startet opp Barnas Jurist, Gatas Økonom og Ung Økonomi, har i mange år forsøkt å bistå de mest sårbare gruppene i juridiske spørsmål.

– Særlig er jeg bekymret for rettssikkerheten for barn og unge. Kvaliteten på rettssamfunnet kan måles ut fra hvordan vi tar vare på de svakeste, og her er stort rom for forbedringer.

Vil slippe til ikke-advokater

– Hvordan kan du forsvare at ikke-advokater er i stand til å bistå i en juridisk konflikt?

– Jeg vil ikke fjerne advokatene, men mener at mitt forslag senker terskelen for folk, og at det også vil løse mange av sakene på et mye tidligere tidspunkt. Det vil spare samfunnet for både tid og penger, sier Cathrine Moksness.

– Forslaget innebærer at vi kan hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat, offentlig og ideell sektor og der rettssikkerhet, kvalitet, effektivitet og ikke minst lett tilgjengelighet er blant kjennetegnene, sier hun.

Moksess’ forslag, som altså ikke fikk gjennomslag i Retthjelpsutvalget, består av tre hovedelementer:

• etablering av rettssentre

• et landsdekkende rettshjelpstiltak for barn og unge basert på frivillig innsats

• samlokalisering ulike rettshjelpstiltak i egne «Jusshus».

– Skal vi lykkes i ambisjonen med bedre rettshjelp må vi teste ut nye modeller, samle og systematisere nye erfaringer, og styrke forskningsmiljøenes evne til å analysere og bearbeide disse, samt hente kunnskaper fra andre land, sier Moksness.

Dissensen fra Moksness er viet et eget kapittel i utvalgets utredning. I tillegg har Moksess publisert en egen særuttalelse, der hun går nærmere inn på hva hun mener.

En egen juridisk førstelinjetjeneste

Rettssentrene Moksness mener bør etableres, bør utvikle en gratis førstelinjetjeneste som kan betjene alle som erfarer problemer de ikke vet hvordan skal løses. Her vil de få hjelp til å finne ut om problemet er av juridisk art, og få veiledning om hvordan det kan løses.

– Erfaring viser at mange problemer kan løses i løpet av en kort konsultasjon. Hvis problemet ikke kan løses innenfor denne rammen, vil de som trenger mer bistand kunne få det.

– Hva som skal betales for denne bistanden vil avhenge av klientens betalingsevne. De med dårligst råd skal få gratis hjelp, forklarer Moksness.

Rettssentrene skal bemannes med advokater, jurister og andre. Ikke-jurister skal kurses for å kunne ta imot publikum og utføre andre oppgaver.

– Forbrukerrådets erfaringer med bruk av ikke-jurister som rådgivere i forbrukerspørsmål bør kartlegges og utvikles nærmere med henblikk på enklere rådgivning og henvisning i standardspørsmål, sier Moksness, som også mener det bør satses ekstra på rettshjelp til barn og unge. Behovet er aller størst for denne gruppen, påpeker hun

– Når ordningen er velfungerende kan den utvides til å favne andre sårbare grupper som har behov for en tjeneste som er spesielt innrettet for dem. Det som preger disse gruppene er at terskelen for å oppsøke hjelp er for høy for mange, derfor tjenesten må komme til dem – der de er.

– Det beste hadde vært om rettssentrene, tiltakene rettet mot barn og unge og de andre virksomhetene samlokaliseres i egne «Jusshus». Klientene vil da få ett sted å henvende seg, sier Moksness.