Vil snakke med Sp i Oslo og holder døra åpen for MDG på riksplan

At jeg har greid å holde koalisjonen sammen i fire år, er det jeg mest stolt av de siste fire årene. Det var ikke gitt. MDG har aldri sittet i posisjon før, og budsjettene våre har vært avhengig av samarbeid med Rødt, sier byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap).

– Men samarbeidet både innad i byrådet og med Rødt om budsjettene har gått knirkefritt. Det har gjort at vi har kunnet konsentrere oss om politikken, framhever han.

Arbeiderpartiet, SV og MDG håper å få fornyet tillit av velgerne i kommunevalget den 9. september. Dagens Perspektiv er på besøk på byrådslederens kontor i Oslo rådhus for å snakke om de fire årene som leder av byrådet i hovedstaden, og om mulighetene om fire nye. Etter valget er det faktisk en mulighet for at byrådskoalisjonen blir utvidet.

– På enkelte målinger får nå Senterpartiet to representanter til Oslo bystyre. Er det en tanke å utvide den rødgrønne koalisjonen med et samarbeid med Sp? Da «slipper dere» kanskje å være avhengige av Rødt, noe som jo brukes mot dere for alt det er verdt av høyresiden?

– Vi har samarbeidet godt med Rødt i fire år, understreker Raymond Johansen. Men han blir nok fristet av at Sp muligens får plass i Oslo bystyre igjen etter flere år uten representasjon.

– Jeg håper Sp er interessert i samtaler med oss dersom de kommer inn.

– Jeg vil uansett invitere lederen i Oslo Senterparti til en prat, sier Raymond Johansen, som minnes sin tid i byrådet på 1990-tallet.

– Da samarbeidet vi godt med Sps Arne Haukvik, den legendariske Bislett Games-generalen. Han med stråhatten, du husker han, eller?

– Jepp. Han med jordbærfestene.

Oslo-alliansen bør ikke avskrives nasjonalt

– Men tror du dagens rødgrønne koalisjon med Ap, SV og MDG kunne fungert på riksplan? Med eller uten Senterpartiet?

– Selv om Oslo er en stor by, så er det forskjell på by og land. I byen har vi ingen utenrikspolitikk. Vi har ikke ansvar for olje og gass-politikken og vi styrer ikke pengepolitikken, begynner byrådslederen.

Det er Miljøpartiet De Grønne som blir hovedutfordringen i en eventuell ny nasjonal rødgrønn regjeringsplattform. De vil bli «nykommerne» i en slik ny storkoalisjon.

Raymond Johansen minner om De Grønne i Tyskland, der det lenge pågikk en intern kamp mellom de såkalte «Realos» og «Fundis» på 1990-tallet – altså de realpolitiske pragmatikerne og de mer fundamentalistiske ideologene. Realios vant til slutt maktkampen, og i Tyskland har De Grønne både vært med i den nasjonale regjeringen og sittet ved maktens bord i en rekke delstater.

– Poenget er at alle partier i en koalisjon må tenke på helheten og være med på alt, sier Raymond Johansen. Og fortsetter:

– I Oslo har vi gode erfaringer med MDG. Vi bør ikke lukke døren for MDG på noen måte. Heller ikke på nasjonalt plan.

Politisk tydelighet

«Markedet er en god tjener, men ingen god herre», sa Raymond Johansen da han talte på Youngstorget i Oslo 1. mai. Han sa akkurat det samme da Dagens Perspektiv møtte ham på kontoret noen dager tidligere.

– Vi har vært tydelige på hvor vi vil politisk. Og vi har innfridd løftene våre fra Østmarkseter-erklæringen, hevder han.

De tre partiene i den rødgrønne byrådskoalisjonen i Oslo – Ap, SV og MDG – forhandlet på Østmarkseteren i 3,5 uker etter lokalvalgseieren i 2015.

Østmarkseter-erklæringen er koalisjonens plattform.

Et av målene derfra var å ta tilbake styringen over markedet – det Johansen omtaler som «herren» i Oslopolitikken – etter langvarig Høyre-dominans i hovedstaden.

– Husk at Høyre har styrt Oslo siden 1975, kun med et unntak på fire år på 1990-tallet da Rune Gerhardsen var byrådsleder, sier dagens byrådsleder.

Han mener Oslo Høyres markedsstyring og privatiseringskåthet gjorde markedet til byens herre. Den tiden er over nå. Men Raymond Johansen understreker at han ikke «er mot private».

Rørlegger med ledererfaring

Raymond Johansen er «rørlegger i bånn», men har vært leder i mange år, både i Norad, som byråd på 1990-tallet, generalsekretær i Flyktninghjelpen og partisekretær i Ap.

– Dette er en kompetanse jeg har fått bruk for i jobben som byrådsleder, sier han.

– Du må være raus. Alle skal føle at de får noe igjen for å sitte sammen i byrådet.

Det er flere som mener denne kompetansen også vil kunne gjøre ham til en god leder for hele Arbeiderpartiet – om og når den tid kommer.

Et godt og tillitsfullt samarbeid i bunn, er avgjørende for byrådets suksess, mener Johansen. Det er mange krevende saker som kommer opp i en storby som Oslo.

– Men fordi vi har bygget et fundament og et sterkt lag, så kan vi stå i de krisene som måtte komme, sier han.

Raymond Johansen ser på jobben som byrådsleder som en slags hovmester.

– Som byrådsleder har du ansvar for alle sakene, men samtidig har du ikke eierskap til noen av dem. Denne hovmesteraktige rollen er jo ny også for meg.

Vil nærmere innbyggerne

– Har du værtfor raus, og gitt SV og MDG for mye plass?

– Jeg har blitt møtt med det, ja …

– Er det så rart? Det er miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen Oslo-folk kan navnet på?

– Men hør her. Jeg har selv vært byråd for miljø og samferdsel. Og i en by som Oslo så blir man fort synlig i den rollen.

Byrådslederen tenker seg om. – Visste du at Oslo Arbeiderparti programfestet bilfritt Oslo sentrum for 15 år siden? Vi har alltid hatt en radikal klimapolitikk i Oslo Ap.

Raymond Johansen mener altså at det er rollene som innehas av SV og MDG som gjør deres byråder synlige i Oslopolitikken. Miljø og samferdsel og skole, oppvekst og utdanning.

– Dessuten er det flott at folk kjenner byrådene sine. Før oss visste ingen hvem som var byråder. Da var det kun navnet på ordføreren folk flest kjente. Vi ville være mer synlige, sier byrådslederen, som altså heter Raymond Johansen.

– Ja, du ville jo være leder for en byregjering?

– He, he. Poenget er å komme nærmere de som bor i Oslo. Mange visste ikke hva et byråd var for noe og hva som er forskjellen på byråd og bystyre. Med en byregjering ville det bli tydeligere hvem som styrte, hvem de kunne stille til ansvar. Jeg tror uansett vi har lykkes langt på vei med å kommunisere bedre med innbyggerne.

– Du har ramset opp en lang liste (se egen boks) om hva dere har fått til i disse fire årene. Men hva er det dere ikke har fått til, som du gjerne skulle ha sett var gjennomført?

– De fleste av løftene vi kom med er jo faktisk gjennomført.

– Kom igjen, nå … Prøv.

– De tingene som tar tid. Som sosial utjevning, det tar mange år før tiltakene våre gir full effekt og mindre forskjeller. Og det tar tid før vi ser effektene fullt ut av overgangen til tillitsbasert ledelse i kommunen. Dessuten er Oslo kommune en veldig stor byggherre. Vi bør se på om vi utnytter ressursene godt nok. Spørre oss selv om vi bygger for dyrt. Munchmuseet, Deichmann og nytt Tøyenbad er tre eksempler på store byggeprosjekter som åpner de neste årene. Det er mye å hente på disse områdene.

Raymond Johansen har tro på at Oslo kommune kan utnytte sin innkjøpsmakt på flere områder. Han hevder å ha satt «innovative anbud på dagsorden» med Oslomodellen for et seriøst arbeidsliv, som inneholder Oslo kommunes krav til private aktører når kommunen kjøper varer og tjenester .

– Oslo bruker 27 milliarder kroner på innkjøp hvert år. Vi har brukt markedsmakta vår til å sikre flere faste jobber, mer heltid, flere læringer og klimavennlige løsninger når vi kjøper varer og tjenester. Jeg håper Oslomodellen for et seriøst arbeidsliv blir en nasjonal modell, sier han.

Ulikheter og integreringsutfordringer

– Hva er de største utfordringene Oslo står overfor foran det kommende valget?

– Den klart største utfordringen for Oslo er de store forskjellene, kommer det kjapt fra byrådslederen.

Johansen framhever at Oslo alltid har vært en by med store forskjeller, slik veldig mange storbyer gjerne er.

– Men alle skal ha like muligheter til å leve forskjellige liv, sier Raymond Johansen, og er tilbake i sin 1. mai-tale igjen.

– Men hvordan skal du få til akkurat det, da?

– Folk må få mulighet til å ta ut sitt potensial her i livet. Og så er det noen som trenger et ekstra døtt.

– Integrering er en utfordring her, sier byrådslederen.

– Da jeg vokste opp snakket vi om «klasse». I dag snakker vi om etnisitet. Men vi kunne egentlig ha snakket om klasse i dag også, sier han.

– Det er 4000 unger i barnehagealder i Oslo som ikke går i barnehage, påpeker byrådslederen. Og legger lynraskt til: – Da vi tok over i 2015 var det 6000.

Raymond Johansen framstår ikke som særlig politisk radikal når han understreker at «norskopplæring og barnehageplasser er viktig for innvandrerbarn».

Men så kommer det:

– Vi ønsker å fjerne kontantstøtten i enkelte områder i Oslo, aller helst i hele Oslo. I flere bydeler er annethvert barn på kontantstøtte. Vi skrev brev til integreringsministeren og søkte om forsøk, men ble avvist øyeblikkelig.

– Men dette er viktig, fortsetter han. – Effekten av kontantstøtten i enkelte områder i Oslo er at vi låser fattigdommen inne. Med fem unger og kun én, kanskje knapp inntekt, er det ikke lett å leve. Da hjelper ikke kontantstøtte særlig mye. Da må kvinnene ut i jobb og ungene i barnehage.

Byrådslederen erkjenner at dette er standpunkt som ikke går hjem hos alle i Oslo. Heller ikke hos dem det gjelder.

– Det er mange innvandrere som er rykende uenig med meg i dette.

– Du har også uttrykt bekymring for «flaggskipet» i Oslo-politikken, nemlig den berømte «Osloskolen»?

– Det var flere bekymringsfulle trekk ved Osloskolen da vi overtok. Situasjonen ble litt tildekket ved det skarpe fokuset på prøveresultater. Oslo-elever er blant de flinkeste i landet, men forskjellene mellom skolene var uakseptable og vi lå omtrent på landsgjennomsnittet i andelen som gjennomfører videregående skole. Vi har et stort gutteproblem i skolen, slik utvalget til Camilla Stoltenberg identifiserte i sin utredning nylig.

– Vi har også et stort motivasjonsproblem i ungdomsskolen og trenger en mer praktisk og variert skole, sier Raymond Johansen, som nylig gikk ut og ba om at praktiske ferdigheter ble innført som en ny grunnleggende ferdighet i ungdomsskolen. Det forslaget ble raskt slått ned av kunnskapsministeren, men Johansen påpeker at det finnes handlingsrom – blant annet ved å gå inn for forsøksordninger.

Skikkelig trøkk

– Det blir fort snakk om integrering, skole, privatisering, snømåking og bilfritt sentrum, når Oslo-politikken omtales. Hva med næringspolitikk og innovasjon, som mang en viktig-Per mener er avgjørende for fremtidig lykke i land og by?

– Det er skikkelig trøkk i by’n!

Raymond Johansen er tydelig stolt av veksten i Oslo:

– 25 prosent av alle nye arbeidsplasser i Norge etableres i Oslo. Vi har fått mange nye bedrifter og er i front når det gjelder forskning og innovasjon, sier byrådslederen og nevner i fleng både Forskningsparken, Tøyen og Toppindustrisenteret. Det har vært stor vekst i nye bedrifter i Oslo de siste årene, og mange har flyttet sitt hovedkontor til Oslo.

– Vår campusstrategi har styrket samhandlingen mellom forskning og næringsliv og det offentlige. Oslo er blitt en kompetanse- og kunnskapshovedstad. Jeg er blant annet veldig glad for at den gamle høyskolen i Oslo ble til universitetet OsloMet. Det er mange dører til Oslo gjennom universitetene våre. Og det er viktig for kommunen å jobbe tett opp mot dem. Der har vi lært av Trondheim som alltid har hatt et nært forhold til NTNU.

Styggere debattklima

– Snart er det valg. Hvordan skal du og din koalisjon bli gjenvalgt?

– Vi har mye å vise til og vi har holdt våre løfter. Så går vi til valg på mange nye saker, for eksempel gratis barnehage for alle ettåringer, ny t-banetunnel og å ruste opp sykehjemmene. Vi skal åpne ett nytt sykehjemsrom om dagen i neste periode. Vi skal videre.

– Debattklimaet i norsk, og internasjonal, politikk blir ofte debattert. I Oslo har det vært tilløp til svært harde tak, særlig rettet mot enkeltpolitikere. Dessuten lever jo «Ap-hatet» forholdsvis godt i sosiale medier. Opplever du at debattklimaet er blitt styggere?

– Absolutt! kommer det kontant.

Raymond Johansen trekker linjene tilbake til 22. juli, 2011. Han var partisekretær i Arbeiderpartiet da terroren rammet.

– I min naivitet trodde jeg at debatten etter denne tragedien skulle bli roligere og «renere». Det skjedde vel også i begynnelsen, men varte bare i noen måneder før det snudde, mener han.

– Etter Trump har det tatt helt av internasjonalt, og det merker vi også her i Oslo. Debatten er blitt mer hatsk, mener Raymond Johansen.

– Hvis du virkelig ønsker å være ulykkelig, er det bare å dumpe ned på egen Facebook-side en fredagskveld …

Marte Gerhardsen

– Det er ingen forsiktighet i ordskiftet, fortsetter Johansen. Påstander bare slenges ut. For eksempel etter at Marte Gerhardsen ble ansatt som ny utdanningsdirektør …

– Ærlig talt. At noen kritiserer den utnevnelsen, er vel ikke et eksempel på et forkvakla debattklima?

– Selvsagt kan folk være uenige. Men å hevde at det er «en ren partiutnevnelse»? Da sier de jo egentlig at jeg er korrupt. De sier det er «et gufs fra fortiden». Egentlig er dette særdeles grove beskyldninger.

– Vel. Jeg ser fortsatt ikke sammenhengen mellom Marte Gerhardsen-ansettelsen og mye av det andre hatet som florerer?

– Likheten er at det kan virke som om eneste motiv er å slå an en stemning. Disse utsagnene rundt Gerhardsen går jo ikke inn i en profesjonell diskusjon om kvalifikasjoner, for eksempel. Noen har gått den veien, og det er greit, for det er lov å være uenig. Men det er leit når politisk debatt bare brukes til å prøve å skape dårlig stemning.

Ideologiske forskjeller

– Du og ditt byråd er jo temmelig harde i klypa selv? Dere er opptatt av å ramme høyresiden når det dreier seg om privatisering, for eksempel. Er ikke disse diskusjonene et tegn på skarpere ideologiske fronter i Oslo?

– Jo. Og det synes jeg er positivt. Det er viktig å løfte fram de politiske forskjellene. Men det er litt pussig at når Høyre-byrådet privatiserte og solgte eiendommer for 11 milliarder mellom 1997 og 2015, så gikk det nærmest «under radaren» for folk. Eiendommer som i dag er verdt 28 milliarder, forresten …

– … men når vi nå prøver å kjøpe noe tilbake og rekommunalisere en del av privatiseringen, så er det plutselig blitt «ideologi»?

– Privatisering av velferdstjenester og salg av kommunal eiendom er like mye ideologi det også. Men det kaller høyresiden for «valgfrihet». Slik jeg ser det er Høyre i Oslo mye mer «ideologisk» mørkeblå enn Høyre-folk i andre kommuner.

– Det blir mye terminologi og bruk av merkelapper. Men jeg synes det er bra at vi får fram de politiske forskjellene. Da er det lettere for folk å velge.