Vil utvide praksisen i de femårige lærerutdanningene

I dag la den internasjonale ekspertgruppen som skal vurdere implementeringen av de femårige grunnskolelærerutdanningene frem sine råd om videre utviklingen av lærermasterne.

• LES OGSÅ: Nesten én av ti nye studenter vil bli lærere

– Rådgivingsgruppa sier rett ut at det vi nå gjør i Norge er unikt. En grunnskolelærerutdanning hvor forskning og forskningsbasert undervisning er så grunnleggende, er egentlig en verdensnyhet. Rådgivningsgruppa trekker også fram at denne grunnleggende ideen er tydelig på alle nivåer, og i alle de sentrale dokumentene som setter rammen for den nye utdanningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding fra regjeringen.

Endre utdanningen

Den nye masterutdanningen for grunnskolelærere startet opp høsten 2017. At utdanningene er hevet til masternivå gjør at de må bli mer forskningsorienterte.

Kunnskapsdepartementet ba derfor NOKUT om å opprette en internasjonal rådgivningsgruppe som skal samarbeide med de ulike utdanningsinstitusjonene.

– Ekspertgruppen skal arbeide ut 2019. Ett av oppdragene til gruppen er å gi råd om strukturelle forhold som bør forandres for å legge til rette for en enda bedre grunnskolelærerutdanning, forklarer Seksjonssjef Stephan Hamberg i tilsynsavdelingen leder arbeidet i NOKUT.

• LES OGSÅ: En av fem lærere har ikke pedagogisk kompetanse

Gruppen skal bidra til å finne ut hvordan dette kan gjøres i praksis og samtidig stimulere til et faglig løft i masterutdanningene. Nå er de første rådene klare.

Den rådgivende gruppen er sammensatt av sju internasjonalt ledende lærerutdannere og forskere fra USA, Storbritannia, Finland, Sverige og New Zealand.

– En lærerutdanning som er så sterkt fundert i forskning og som er så klart forskningsbasert er sjelden i internasjonal sammenheng, påpeker de og mener denne utdanningspolitikken legger et godt grunnlag for videre utvikling av den femårige masterutdanningen, sier NOKUTs direktør Terje Mørland.

Kan bli kostbart

Gruppen anbefaler å utvide praksisen i den femårige masteren til 140 dager. I dag er kravet 110 dager. Særlig er det viktig å ha mer praksis i de to siste årene av masterutdanningen, skriver gruppen.

Ekspertene sier at det er spesielt viktig med praksis mot slutten av utdanningen siden studentene da snart skal ut i yrket. Det å ha mer praksis de to siste årene vil også styrke arbeidet med den avsluttende masteroppgaven.

• LES OGSÅ: Én av fem studenter jobber «for mye»

De sju medlemmene i gruppen legger til at de innser at en slik forlenging kan bli kostbart. Et alternativ er å endre fordelingen av de 110 dagene, som er kravet i dag, slik at det blir 50 praksisdager de tre første årene og 60 de to siste årene.

Tenke nytt

En utfordring for de nye masterutdanningene er veiledningen av et stort antall masteroppgaver i de kommende årene. Her råder gruppen grunnskolelærerutdannerne og sektoren til å tenke nytt.

Gruppen ber Kunnskapsdepartementet om å sette av midler til å støtte innovative veiledningsprosjekter. En slik form for nytenking er veiledning i grupper.

• LES OGSÅ: Utbryter­lærerne

Det betyr at lærerutdannere med doktorgrad går sammen med lærerutdannere uten og også ansatte i praksisskoler. Sammen veileder de grupper av studenter.

Slik kan faglig ansatte med doktorgrad bruke kompetansen sin til nytte for flere studenter på en gang. I tillegg får masterstudentene oppgaveveiledning fra ansatte med bakgrunn fra både akademia og praksis.

En krevende situasjon

Ekspertgruppen har sett at innføringen av helt nye masterprogram høsten 2017 kombinert med omfattende strukturendringer i mange institusjoner er en krevende situasjon. Derfor anbefaler gruppen at de som leder utdanningene, både dekaner og de som har direkte ansvar for utdanningsprogrammene, får tilbud om støtte og veiledning.

De anbefaler at Kunnskapsdepartementet gir midler til et veiledningsprogram for denne gruppen. Slik veiledning bør ha fokus på det å bygge forskingskapasitet, internasjonalisering, samarbeid med praksisfeltet og nettverksbygging.

• LES OGSÅ: Nye lærere kan få slettet halvparten av studielånet

Gruppen anbefaler NOKUT å utføre en såkalt formativ evaluering av utdanningene og ikke et tradisjonelt tilsyn. En slik form for evaluering vil ta det kortsiktige presset fra utdanningsmiljøene med tanke på krav til fagmiljø og forskingsaktivitet. Slik vil dette gi utdanningene ro i startfasen de nå er inne i.

En evaluering av denne typen vil også gi verdifulle faglige tilbakemeldinger til utdanningene. Gruppen foreslår at evalueringen kan se på tema som veiledning, praksis, forskningsstrategi, partnerskap med praksisskoler og faglig integrasjon i studieprogrammene.

Uheldig press

Den internasjonale rådgivende gruppen mener dagens krav til fagmiljø for grunnskolelærerutdanninger bør tolkes annerledes av NOKUT.

• LES OGSÅ: Over halvparten av lærere vil slutte før pensjonsalder

I dag er kravet tolket slik at miljøet bak hvert enkelt masterfag, som matematikk eller norsk, må ha minst 40 prosent førstekompetente (førstelektor eller førsteamanuensis) og i tillegg 10 prosent toppkompetente (dosent eller professor).

Dette mener gruppen kan føre til et uheldig press og kortsiktige ansettelser som blir gjort for å fylle disse kravene. Gruppen anbefaler at kravene om første- og toppkompetanse bør gjelde hele det samlede fagmiljøet bak en masterutdanning, ikke miljøet bak hvert enkelt masterfag.