Vil vare til slutten av 2020-tallet

I to artikler i siste nummer av fagbladet Samfunnsøkonomen tar professorene Michael Hoel og Diderik Lund et oppgjør med den nye skattepakken.

Ikke overraskende liker den den fortsatt ikke.

Diderik Lund mener Stortinget ikke er blitt godt nok informert.

Han mener subsidiene vil vare i mange år – helt til slutten av 2020-tallet. Mye lengre enn hva mange på Stortinget kanskje så for seg da de stemte for det som ble presentert som et kortvarig tiltak for en krise truffet av både koronaviruset og aggressiv prising fra Saudi-Arabia.

Lund frykter at ordningen vil styrke Norges oljeavhengighet i en tid da den burde bli redusert. Dessuten kan ordningen føre til en flaskehals av prosjekter når oljeselskapene nå haster for å få flest mulig inn i ordningen.

Lund peker på at endringen er anslått å koste 8 milliarder kroner for staten i tiltakets levetid, men at dette kun gjelder prosjekter som ville vært gjennomført uansett.

«For de prosjektene som blir gjennomført som følge av ordningen, vil subsidiene kunne bli mangedobbelte», skriver han.

Komplisert oljeskatt

Oljeskatt kan være komplisert. Når et oljeselskap regner på hvorvidt det skal starte utbyggingen av et oljeselskap, ser det på hvor mye olje som kan pumpes opp, hva oljen kan selges for, trekker fra kostnader og sitter igjen med et overskudd.

Så gjenstår det å trekke fra skatt. For oljeselskapene er skatten høy, 22 prosent i selskapsskatt pluss 56 prosent i særskatt.

Det finnes også en friordning som gir oljeselskapene deler av inntekten med lavere sats og gunstige avskrivningsregler.

Ved å regne på forskjellige forutsetninger kommer Lund til at subsidiene i verste fall kan gi et provenytap på 38,4 milliarder kroner.

10 prosent av kostnadene 22 prosent av gevinstene

Professor Michael Hoel mener all diskusjonen rundt leterefusjonsordningen er en avsporing.

«I tillegg til proveny-tapet på 16 milliarder kroner, risikerer vi å gjennomføre prosjekter som er klart ulønnsomme fra et samfunnsøkonomisk synspunkt», skriver Hoel.

Han trekker frem at med endringene dekker oljeselskapene nå etter skatt kun 10 prosent av investeringene. Samtidig beholder de 22 prosent av inntektene.

Hoel påpeker at andre sektorer, som for eksempel flybransjen som har møtt større fall i etterspørselen, har hatt større behov for krisepakke i det siste.

«Og hva vil skje hvis oljeprisen i 2024 fremdeles ligger under 45 dollar per fat? Er det noen som tror at det ikke blir en voldsom lobby-virksomhet for å forlenge de (for selskapene) gunstige skattereglene?».

Denne uken kunne NRK melde at det som var et ulønnsomt oljefelt i februar nå har blitt lønnsomt etter skatteendringene. Wisting-feltet er Norges nordligste.