Trygderett

Ville kompensere egne feil ved å kutte i «Pers» alderspensjon

Statens pensjonskasse fikk flere henvendelser fra «Per» om at han kunne ha fått for mye utbetalt uførepensjon i 2009. Likevel gikk det fem år før de krevde beløpet tilbakebetalt. I tillegg hadde de gjort enda en feilutbetaling.

Publisert Sist oppdatert

Ytelser fra Statens pensjonskasse (SPK) er samordningsplikting med ytelser fra folketrygden. «Per» fikk for mye ved to anledninger. Det var feil fra SPK ved begge tilfellene.

«Per» hadde ikke gitt feil eller mangelfulle opplysninger av noe slag. Det tok lang tid før SPK krevde beløpene tilbakebetalt. Da var deler av kravene foreldet.

Feilutbetalingsbeløpet for den første perioden var på 81 999 kr, mens for den andre perioden var det 320 935 kr. Ett år seinere ble sakene fulgt opp, og foreldelsesfristen brutt ved at trekk ble iverksatt i pensjonsutbetalingene til «Per».

Krav om tilbakebetaling selv om kravene var foreldet

At et krav er foreldet, vil si at kreditor – her SPK – har tapt sitt krav, og at «Per» kan beholde pengene.

Ved motregning, kan den som har et krav mot en annen likevel få dekning for sitt krav, selv om kravet er foreldet. Det er et vilkår at kravene springer ut fra samme rettsforhold, og at det kravet som det motregnes i (her alderspensjonen) er oppstått før kravet (her uførepensjonen) ble foreldet. Dette følger av foreldelsesloven § 26 bokstav b.

«Det er nokså uforståelig at SPK ikke fremmer krav om tilbakebetaling når «Per» tar kontakt og varsler om mulig feilutbetaling.»
Siri Øvstebø, advokat

SPK mente at de hadde krav på å motregne fordi «Pers» rett på alderpensjon oppstod på det tidspunktet han hadde oppnådd full opptjening, som var 1. august 2005.

Vurderte ikke skylddeling

Trygderetten la til grunn at det ikke var bestrid at SPK hadde foretatt feilutbetalinger i to perioder, og at beløpet var på 402 934 kr samlet. Trygderetten vurderte ikke spørsmålet om skylddeling, fordi den mente at «Per» uansett burde ha forstått at det var feil at han fikk så mye utbetalt.

Spørsmålet Trygderetten skulle vurdere, var om det var grunnlag for å tillate motregning av feilutbetalt uførepensjon i en seinere utbetaling av alderspensjonen. Det sentrale spørsmålet var når kravet på alderspensjon oppstår. SPK mente krav om alderspensjon oppstod da «Per» hadde oppnådd full opptjeningstid, som var 1. august 2005, dvs. lenge før feilutbetalingene oppstod.

Svært vidtgående motregningsadgang er opp til lovgiver

Trygderetten uttalte at spørsmålet om når kravet til alderspensjon oppstår volder adskillig tvil, og har fått ulike løsninger i tidligere kjennelser fra Trygderetten. Videre skrev Trygderetten: «Å tillate motregning av feilutbetalte ytelser i en senere utbetaling av alderspensjon, åpner dessuten for en svært vidtgående motregningsadgang.»

Trygderetten mente det var opp til lovgiver å vurdere en eventuell utvidelse av motregningsadgangen, og la til at det var et moment at adgang til motregning med foreldet krav ikke var blitt benyttet av SPK eller andre pensjonskasser før i nyere tid, til tross for at foreldelsesloven § 26 bokstav b hadde stått uendret siden den ble vedtatt i 1979.

Oppnådd alder avgjørende

Trygderetten la til grunn at oppnådd alder for alderspensjon skulle være avgjørende, og følgelig var det ikke anledning til å motregne i foreldet krav oppstått før 1. januar 2015, da «Per» oppnådde tidspunktet for å kunne ta ut alderspensjon. Dette var ti år seinere enn da han hadde full opptjeningsrett.

Trygderetten påpekte at ved å la oppnådd alder være avgjørende, avskjærer en også muligheten for eventuelle tilpasninger ved at medlemmet utsetter å søke om alderspensjon i den hensikt at motkravet skal bli foreldet, og på den måten kunne beholde det feilutbetalte beløpet.

Min kommentar:

Alminnelige regler om foreldelse bygger på at den som har et krav, har plikt til å følge det opp, hvis ikke kan kravet gå tapt. Unntaket er hvis skyldner har et krav mot den som har tapt sitt krav mot skyldneren.

Det er nokså uforståelig at SPK ikke fremmer krav om tilbakebetaling når «Per» tar kontakt og varsler om mulig feilutbetaling før det er gått over fem år.

Det er enda merkeligere at de bruker over ett år på å kreve feilutbetalt beløp tilbake når de oppdager den andre feilutbetalingen, og samtidig ser at de ikke har fulgt opp den første feilutbetalingssaken godt nok.

Det er interessant å se at Trygderetten i sin begrunnelse påpeker at gjeldsbrevloven § 26 bokstav b om å motregne for å få dekket inn foreldede krav ikke har vært benyttet før i nyere tid.

Det er ikke godt å si om det ikke har vært forsøkt før, eller om det er først etter 30-35 år at pensjonskassene ser at det er en lovhjemmel som kan føre fram for å kreve inn foreldede krav.

Hvorvidt avgjørelsen blir brakt inn for domstolen av SPK kjenner jeg ikke til. Kjennelsen ble av sagt 23. juni i år.

Dersom lovgiver åpner opp for en vid motregning i slike saker, bør lovgiver etter min mening også se på hvilke krav som skal stilles til kreditor når det gjelder spørsmålet om skylddeling uavhengig av hva pensjonsmottaker burde ha forstått.

Av Siri Øvstebø, advokat, www.advocacy.no

Powered by Labrador CMS