Vindkraften håper på nye avskrivningsregler

I dag utgjør vindkraft kun rundt 1,5 prosent av den totale norske strømproduksjonen. Dermed burde det være rom for videre utbygging. Likevel har det ikke skjedd.

Etter flere år med felles norsk-svensk finansieringsordning for fornybar energi har svenskene investert ti ganger så mye i vindkraft som oss. Det er en av grunnene til at regjeringen sendte forslaget om å samordne avskrivningsreglene med de svenske på høring med frist 30. april.

– Vi har gjort vårt i departementet. Det er flere konsesjoner enn vindkraftverk. Nå er det opp til investorene å sette i gang nye vindparker, sa olje- og energiminister Tord Lien da han møtte vindbransjen.

Kommunal Rapport skriver at bransjen selv tror de nye avskrivningsreglene vil få det til å løsne.

Samtidig skriver avisen at kommunene ofte har satt foten ned for vindkraftprosjekter. En vanlig grunn har vært naturvernhensyn. Men en annen kampsak for kommunene er naturressursskatt. Skatten blir sett på som en kompensasjon til vertskommunene for naturbelastningen som vindmøllene kan medføre og har vært vanlig for vannkraftkommunene. I 2013 krevde H, FrP, V og KrF at den rødgrønne regjeringen burde utrede en slik kompensasjon, men å regjeringsposisjon er det blitt stille.

Til Klassekampen uttalte politisk rådgiver Elnar Remi Holmen (FrP) i februar at vindselskapene tjener så lite at det ikke kommer på tale med nye skatter i denne omgang.

Da er det mer oppmuntrende for bransjen å lese danske aviser. Politikken skriver i går at vindkraft – og attpåtil den dyreste versjonen hvor vindmøllene står ute på havet – vil kunne konkurrere med kull og gasskraft om ti år. Forutsetningen er at prisen fortsetter å falle med 25 prosent innen den tid. Det er rådgivningsselskapet EY som står bak rapporten som viser at innen fem år vil kostnadene være rundt 9 prosent lavere enn i dag som følge av større og mer pålitelige møller.