Visjonsselgeren

– AH, DEN NYESTE kaffemaskinen. Et mål mange vandrer langt for å nå her på Stortinget.

Erlend Wiborg smiler mens koppen fylles. Han kan fortelle at han er privilegert nok til å ha kontor rett rundt hjørnet for dette ettertraktede vidunderet. Og som på bestilling stimer folk til. Det fylles kaffe og utveksles beskjeder om hverandre. Statsbudsjett. Pleiepenger. Avtaler – klokken har slått halv elleve, og Wiborg har fortsatt ni møter han skal gjennom. Beskjedene følger oss som ekko i korridoren bort til kontoret hans.

HAN ER VANT til ”gamet” nå. Etter fire år som nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomiteen, rykket FrP-politikeren opp til lederposisjonen i høst.

– Det er faktisk ikke så travelt med komiteen nå, det er statsbudsjettet som er det store…

Det banker på døra.

– OPPTATT!

Komitélederens respons ignoreres. En medarbeider stikker hodet inn og vil forhøre seg om pleiepenger, men blir bryskt henvist videre.

ERLEND WIBORG HENTER SEG raskt inn igjen. Som komitéleder er det er nok å ta tak i. Han vil blant annet ha et mer inkluderende arbeidsliv, mindre detaljstyring i Nav og endringer i IA-avtalen.

Fagre ord og intetsigende intensjoner må byttes ut, slik at det får større konsekvenser og ikke kun en symboleffekt.

– Er det noe jeg har lært, så er det at det ikke finnes noen ”quick fix”. Dagens arbeidsliv, lovverk og holdninger reflekterer samfunnet vi hadde for 30 år siden, så endringer på flere plan må til hvis vi skal få et arbeidsliv som er litt mindre A4, sier han.

• Les mer om Wiborgs politiske ambisjoner: Profilerte politikere skal lage velferdspolitikk

33-ÅRINGEN ER OPPVOKST i Våler kommune utenfor Moss. Som yngst av fem brødre ble det mye liv og røre i det han ellers beskriver som en ganske vanlig familie.

– Moren min er russisk-tolk og ble det først i voksen alder, forteller han med en viss beundring i stemmen.

Kanskje har noe av hennes personlige ambisjon smittet over på ham, men veien inn i politikken fant mossingen på egen hånd.

– Jeg har alltid vært veldig samfunnsinteressert, og var en ivrig leser av Aftenposten allerede på barneskolen, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ti år gammel fulgte han EU-kampen i 1994.

– Jeg forstod nok ikke så mye, men syntes det var veldig spennende. Etter det begynte jeg å se flere debatter på TV, minnes han.

Da Wiborg var 15 år leste han partiprogrammene til de fire store partiene på den tiden, og han konkluderte raskt at det var Fremskrittspartiet han var mest enig med.

– Det gjaldt ikke en spesiell sak. Heller helheten og frihetstanken om at alle er forskjellige på godt og vondt, og da må man få bestemme over sitt eget liv i størst mulig grad, forklarer han.

ETTER UNGDOMSPOLITIKKEN FULGTE flere politiske verv. På et tidspunkt var Wiborg varaordfører i Moss og vararepresentant på Stortinget. Så kom valget i 2013 med et historisk resultat for både vararepresentanten og Fremskrittspartiet.

– Å bli valgt inn på Stortinget var en veldig spesiell opplevelse for meg, særlig med FrP i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.

– Å være stortingsrepresentant er mange politikeres drøm, og et verv man skal ta på høyeste alvor, samtidig som det gir mange muligheter, legger han til.

PÅ SIN PERSONLIGE blogg skriver stortingspolitikeren at han lever og ånder for politikk. Likevel erkjenner han at negative konsekvenser kan følge med et travelt liv i stortingskorridorene. Det kan være farlig å leve i en boble hvor man kun omgås politikere og journalister, mener han.

– Derfor prøver jeg å bruke mye tid utenfor huset, nettopp fordi virkeligheten ofte er annerledes enn det som fremkommer av et dokument. Det gjelder kanskje spesielt innenfor arbeids- og sosialfeltet, understreker østfoldingen.

Politikeren prøver derfor å holde kontakten med grasrota via sosiale medier, besøk hos bedrifter og organisasjoner, og det han omtaler som en ”veldig åpen dør”.

– Alle som ringer får prate direkte med meg, og jeg besvarer i hovedsak alle mailer selv, sier 33-åringen.

FØR ERLEND WIBORG GIKK inn i politikken på fulltid jobbet han med salg og administrasjon.

– Tror du det har kommet deg til gode i politikken?

– Jeg tror man drar nytte av nær sagt all tidligere kompetanse i politikken, men det er mange likhetstrekk – man forsøker jo å selge ideer, tanker og visjoner som skal forbedre samfunnet, reflekterer 33-åringen.

– Men min viktigste egenskap som politiker og leder er at jeg våger å prøve og feile litt. Jeg står for det jeg mener, og jeg misliker at altfor mange politikere ikke tør å stå oppreist når det stormer, legger han til.