Vitamininnsprøytning for opposisjonen

Til tross for det dårligste resultatet ved et lokalvalg noensinne, kan Ap faktisk komme ut som en salgs seierherre like vel, mener daglig leder i Politisk Analyse, Aslak Bonde.

– Ap ligger an til å få ordførermakt i veldig mange av de 20 største kommunene, og vil dermed kunne si som Høyre gjorde tidligere, at de har makten for de mange, sier Bonde.

Også i det største fylket – Viken – ser Ap ut til å få den aller første fylkesråden, i Tonje Brenna.

Styringen glipper

For Høyre kan konsekvensene av valgresultatet bli verre enn for Ap – selv om Arbeiderpartiet går mest tilbake og gjør sitt dårligste kommune- og fylkestingsvalg noensinne. De kan miste makt i både Drammen og Stavanger, og det ser ikke ut til at de klarer å ta makten fra Ap og de rødgrønne i noen av de «røde» storbyene. Høyre ser ut til å gjøre sitt dårligste lokalvalg på 40 år.

Og mest smerter det nok at Høyre ikke klarte å vippe de rødgrønne av maktpinnen i Oslo.

«Dette er historisk. Aldri før har Ap klart å bli gjenvalgt i Oslo», var en frase både Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen flere ganger klamret seg til å mandag kveld.

– Det mest slående ved dette valget er at de store styringspartiene stuper, og at alle regjeringspartiene går markant tilbake, sier Aslak Bonde i Politisk Analyse.

Han er imidlertid ikke umiddelbart enig med dem som sier at dette valget viser en ny og sterk polarisering i norsk politikk.

– I så fall må man mene at Senterpartiet er et polariserende parti, og ikke et sentrumsparti som står for en slags tredje alternativ, sier Bonde.

Det er mange som faktisk ser Sp som et – ja, nettopp – et sentrumsparti. Og det er heller ikke alle som ser på Trygve Slagsvold Vedum som en polariserende partileder, påpeker den politiske kommentatoren.

Kan regjeringen tåle mer av dette?

Bonde er klar på at dette valgresultatet også vil prege tiden fram mot Stortingsvalget om to år.

– Regjeringspartiene tåler ikke en slik valgkamp til, påpeker Aslak Bonde.

Enten må de snakke penere til hverandre, eller så vil regjeringssamarbeidet kollapse, mener han.

– Jeg tror det er ganske sannsynlig at denne regjeringen bryter sammen før stortingsvalget, Men da må det jo være noe og noen som utløser en regjeringskrise, og det sitter oftere lenger inne enn man skulle tro.

Lunkne styringspartier

Også statsviter Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger framhever den dramatiske tilbakegangen til de tradisjonelle styringspartiene.

– Jo mer «ansvarlig» et parti har vært, jo mer har det gått tilbake. Jo mer tydelig og kompromissløst et parti har vært, jo større har framgangen vært, sier han.

Det er fordi debatten faktisk har vært polarisert, mener Tuastad, og ramser opp kjente saker som bompenger og sentrum vs distrikt.

I disse sakene har Høyre og Ap hatt en utydelig politikk, påpeker Tuastad, og siterer selveste Johannes åpenbaring:

«Men du er lunken! Ikke varm og ikke kald. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn».

Vitamininnsprøytning for opposisjonen

Svein Tuastad ser, som Bonde, at Aps tilbakegang ikke gir tilsvarende tap av politisk makt rundt om i landet.

– Det som har skjedd ved valget, er at de partiene som Ap samarbeider med har gått fram mye mer enn Aps tilbakegang på rundt 7 prosentpoeng. For Høyre er det helt annerledes, deres allierte går ikke fram og kan ikke kompensere for at Høyre går tilbake.

Samlet sett går høyresiden tilbake med rundt 8 prosent. Den utvidete venstresiden, derimot – med Ap, Rødt, SV, MDG og Sp – går fram med 4-5 prosent, sier han.

Førsteamanuensis Svein Tuastad ser derfor valgresultatet som en vitamininnsprøytning for de som i dag utgjør opposisjonen på Stortinget. Motsatt gjør resultatet stemningen i regjeringen sannsynligvis dårligere.

– Man kunne tenkt seg at holdningen til regjeringen var: «La oss brette opp ermene! La oss snu dette sammen». Men det er lite sannsynlig fordi hvert av regjeringspartiene, særlig Venstre og Frp heller vil tenke, «Det var da som pokker», og at det er deres egne regjeringspartnere som egentlig er problemet.

– Sannsynligheten for at regjeringen smuldrer opp har økt.

Mot enda flere partier på Stortinget?

Mange eksperter har allerede uttalt at valgresultatet viser et nytt politisk landskap i Norge. Trine Skei Grande har for eksempel sammenlignet det norske kommunevalget med de antiliberale valgvindene som har feid over Europa og USA de siste årene, og begrepet «protestvalg» er allerede i ferd med å sette seg.

Tuastad mener disse tendensen, uansett hva man kaller dem, vil kunne få store konsekvenser for norsk politikk framover.

– Dersom vi får mer av en type «protest-politikk», vil det faktisk kunne gi et nytt partisystem, for å si det sånn. Vi risikerer å gå fra 7 større partier til 8, 9 eller til og med 10 partier representert på Stortinget, sier Tuastad.

– Dette er svært viktige spørsmål fordi det eventuelt vil innebære et mindre styringskompetent politisk regime i Norge.

Kortvarig landskapsendring?

Svein Tuastad er like vel langt fra sikker på om det politiske landskapet er endret permanent.

– Jeg tror at dette ekstreme valget er et unntak. Bompengene og distriktsopprøret er saker som innebærer noen tydelige signaler fra velgerne, og de er nå fanget opp. Styringspartiene vil justere kursen og gradvis finne saker hvor de slipper å være lunkne, og da kan de finne tilbake til sine ønskemotstandere, sier Tuastad.

– Dette valget har vist er at ingenting er bedre enn å ha en knallhard motstander.

– Hva er vel bedre for miljøsaken til MDG enn et bompengeparti? Da kan Lan Marie Berg utbryte: «Jeg elsker bomringen», og alle i hele landet ser at hun virkelig brenner for miljøsaken.