Samfunn
Willoch tror på frifinnelse
Bedragerisaken mot Anders Talleraas og Magnus Stangeland må ende med full frifinnelse, mener Kåre Willoch (82). – De er gjort til syndebukker for systemet, sier han.
– Det foreligger ikke noe grunnlag for domfellelse. Loven om pensjon for stortingsrepresentanter var svært upresis og kunne tolkes på forskjellige måter. Da kan man ikke dømme noen for å ha én tolkning og ikke en annen, sa Høyre-nestor og tidligere statsminister Kåre Willoch til NTB etter å ha vitnet i pensjonssaken i Oslo tingrett onsdag.
De bedrageritiltalte tidligere toppolitikerne Magnus Stangeland og Anders Talleraas er uriktig anklaget og gjort til syndebukker for et system med store svakheter, sa Willoch i sitt vitneprov.
Men om Willoch har sterke meninger om Stortingets tidligere så gullkantede pensjonsordning i dag, var interessen heller laber da ordningen ble innført i 1981, forklarte han. Han vedgikk også på spørsmål fra førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim at han ikke kjenner til hva Stangeland og Talleraas fikk og ikke fikk av informasjon om rettigheter og plikter.
– Annet å tenke på
Stortingspensjon etter 75-årsregelen var aldri noe tema for Willoch. Han interesserte seg knapt for ordningen og regelverket da han var aktiv på Stortinget. Inntektsbegrensningene i ordningen kom han ikke til kunnskap om før han leste om den i avisen mange år etter at han gikk ut av norsk politikk.
– I 1981 hadde jeg atskillig annet i tankene enn pensjon. Det var verdenssituasjonen og økonomien. Det sier seg selv at det ikke var mye tid man brukte på Stortingets pensjonsordning, sa Willoch.
Likevel mener han at partifellen Talleraas og Senterparti-mannen Stangeland aldri skulle aldri vært tiltalt. Det skiller ikke noe mellom dem og de som har fått sine saker henlagt, mener han.
– Denne saken er et godt eksempel på at man gjør enkeltpersoner til syndebukker, når det i realiteten er systemet man er ute etter, sa Willoch.
«Temmelig forarget»
Willoch fortalte at han ble «temmelig forarget» da han fikk kjennskap til rapporten til Riksrevisjonen om feilutbetalinger av stortingspensjon. Riksrevisjonen rettet mistanken mot flere tidligere, navngitte stortingsrepresentanter – «skikkelige folk som aldri ville lurt til seg noe som helst», fastslo han.
– Det viste seg at jeg fikk helt rett og Riksrevisjonen hadde tatt helt feil.
Da loven ble vedtatt i 1981 var det helt nødvendig å gi en sikkerhet til representanter som falt ut av Stortinget etter lang tjenestetid. Flere av disse kunne ikke gå tilbake til sine opprinnelige yrker, noen få av dem hadde knapt andre inntektskilder enn «sosialen», ifølge Willoch.
Han bekrefter at han synes behovene til de to tiltalte fyller intensjonen i ordningen – til tross for at de har hatt over én million kroner i inntekt flere av årene tiltalen omfatter.
– Når ordningen først var på plass, skjønner jeg at de så på denne pensjonen som en rettighet, sa Willoch. (©NTB) (©NTB)
Les også:
Gro: – Det er trist at uklarheter har ført til dette
Stangeland: – Blir godt å få det overstått