Yngre, kvinner og høyt utdannede mest villige til å endre forbruksvaner

Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av Opinion for Kirkens Nødhjelp. Drøyt tusen personer er spurt hvor villig eller motvillig de er til å endre forbruksvaner for å bidra til å redusere klimaendringer og global vannmangel, og flertallet stiller seg altså positivt til det.

Bare 9 prosent sier de ikke tror deres personlige forbruk kan påvirke miljøutfordringene.

Når utvalget brytes ned i ulike grupper, er det utdanningsnivå som gir størst utslag. Mens bare fire av ti med bare grunnskole sier seg villig eller svært villig til å endre forbruksvaner, sier hele 7 av 10 med høyest utdanning det samme. Mønsteret er ikke det samme når svarene grupperes etter inntektsgrupper eller urbanitet. 63 prosent av kvinner er endringsvillige, mot 51 prosent av mennene. De yngre er mer endringsvillige enn de eldre – 63 mot 53 prosent.

Regionsmessig er Oslo- og Akershus-beboere mest villige til å endre kurs, 60 prosent sier det, mens minst vilje til å endre forbruksvaner er det Sør og Vestlandet som står for, med 53 prosent.

Skepsisen til hvorvidt egen innsats har noe å si øker med alderen.

Politiske føringer

Utvalget er også forespeilet et scenario der politiske grep gjør at alle nordmenn må endre sine forbruksvaner og spurt hvordan de stiller seg til dette. Politisk overstyring av forbruk ser ut til å virke i begge retninger. Både den negative og den positive andelen av befolkningen øker når politikere potensielt pålegger alle å endre forbruket sitt for miljøet.

Andelen som er veldig villige til å legge om vanene sine øker fra 12 til 14 prosent hvis det blir lagt politiske føringer til grunn som gjør at alle må endre forbruket. Andelen som sier de er ganske eller veldig motvillige øker fra 10 prosent til 14 prosent når alle er nødt til å legge om.

En rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i forrige uke viste at verdens CO2-utslipp igjen har begynt å stige, etter tre år med stabile utslipp. Økningen i utslippene fra produksjon og bruk av energi i 2017 anslås til 1,4 prosent i en ny rapport fra IEA. Global Carbon Project presenterte i november i fjor anslag som viste at de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder og industri ville stige 2 prosent i 2017.

Skepsis

Utvalget ble også spurt hva de syns hvis norske politikere vedtar flere lover som bidrar til å redusere klimaendringer og global vannmangel. Her er responsen stort sett positiv, men noen grupper har ikke så stor sans for overstyring. Mens landssnittet ligger på at 56 prosent er veldig eller ganske positive til politiske grep, svarer bare 47 prosent i Nord-Norge og 49 prosent på Østlandet Øst det samme. I Nord-Norge er hele 20 prosent uttalt negative til politiske inngrep. Absolutt mest imot pålegg fra øvrigheten er de som bor landlig til med mer enn 30 minutters kjøring til nærmeste tettsted. Her er 28 prosent uttalt negative til lovendringer, mens 43 prosent er positive.

Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, mener generelt svarene tyder på at nordmenn er positive til en mer ambisiøs klimapolitikk fra regjeringen.

– Et flertall av nordmenn ønsker å bidra til reduksjon av utslipp og forurensing. Tallene viser også at nordmenn ikke er enige i argumentet om at norske utslipp ikke har noen stor effekt globalt. Vi tror tallene viser et stadig økende klimaengasjement blant nordmenn, og vi ber politikerne lytte til dette engasjementet, sier Helland.