Yrkesfagelever får tidligere spesialisering

Regjeringen forsterker satsingen på yrkesfag og fornyer yrkesfagutdanningen. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Regjeringen tar tre hovedgrep.

• LES OGSÅ: Flere elever velger yrkesfag

– Yrkesfagelever skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med. Vi gir også IKT, salg, frisør og tradisjonshåndverk et løft i nye utdanningsprogrammer, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Spesialisering fra start

Med dagens utdanningstilbud kommer yrkesfagelever ikke i gang med spesialiseringen før andre året. Næringslivets tilbakemelding er at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger.

Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene. For eksempel må elever som skal bli frisører ha samme opplæring etter de samme læreplanene som de som skal bli båtbyggere.

• LES OGSÅ: Godkjenner flere yrkesfag fra Tyskland og Polen

Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.

– Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sier Sanner.

Løfter IKT, salg, frisør og tradisjonshåndverk

Regjeringen vil utvide antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti, for å samle elever som har mer faglig innhold til felles.

Utdanningsprogrammene Design og håndverk og Service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse programmene.

• LES OGSÅ: KS mener regjeringen overser barnehager og yrkesfag

Nå skal IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg løftes frem i hver sine utdanningsprogrammer for å tilpasse disse bedre til arbeidslivets kompetansebehov.

– Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sier Sanner.

Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020:

• Bygg- og anleggsteknikk

• Elektro

• Helse- og oppvekstfag

• Naturbruk

• Restaurant og matfag

• Teknikk og industriell produksjon

• Design og tradisjonshåndverk

• IKT og medieproduksjon

• Salg, service og reiseliv

• Frisør, blomster- og interiørdesign

• Faser ut lærefag

Faser ut fag

Den nye strukturen bygger på et omfattende utredningsarbeid. Partene i arbeidslivet har gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. I tillegg har Utdanningsdirektoratet gitt sin vurdering, og saken har vært på høring og fått mange innspill.

Regjeringen følger anbefalingene fra partene i arbeidslivet og Utdanningsdirektoratet om å fase ut en rekke lærefag som elever kan søke å bli lærling i etter to år på skolen.

• LES OGSÅ: Regjeringen vil legge ned en rekke yrkesfag

Lærefagene som fases ut er blant andre pianostemmerfaget, storurmakerfaget og industrisømfaget. Disse fagene har i flere år nesten ikke hatt lærlinger, og er ikke lenger etterspurt i arbeidslivet.

Etter høringen har regjeringen besluttet at kontor- og administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget opprettholdes. IKT blir heller ikke slått sammen med elektro, men styrket i eget utdanningsprogram.

Nå får Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre endringene, oppdatere innholdet i læreplanene og vurdere navnene på de nye utdanningsprogrammene.