Denne teknologien kan fjerne offentlige institusjoner

De siste årene har mange fått øynene opp for bitcoin. Millioner av mennesker tar i dag bruk den digitale valutaen for å gjøre transaksjoner. Teknologien bak heter blokkjede, og endrer fundamentalt hvordan vi lagrer og utveksler data.

Blokkjedeteknologi kan kort fortalt brukes til sikker utveksling av verdier, data og forpliktelser – uten mellomledd.

• LES OGSÅ: Norge og EU skal samarbeide om blokkjede-teknologi

I dag bruker folk flest banker og offentlige institusjoner som tredjeperson når utvekslinger av verdier skal skje. For eksempel til lån, eiendom, sertifiseringer, vitnemål og aksjer. Disse partene har i oppgave å kontrollere at alt går riktig og ryddig for seg.

Offentlige myndigheter er garantister i saksbehandling og andre hverdagslige transaksjoner. Nå mener derimot IT-forsker Svein Ølnes at slike institusjoner fort kan bli overflødige.

Forrige uke var han, sammen med Teknologirådet, på Stortinget for å presentere hvilke muligheter som ligger bak blokkjedeteknologien.

Effektivisering av Nav

Ved hjelp av denne teknologien, mener forskeren at store deler av Nav, gitt etter et bestemt nettverk, kan legges på blokkjeden.

– For meg høres det smart ut, sier han.

• LES OGSÅ: Forening tror kryptovaluta kan føre til skattejuks

Mange venter månedsvis på at saksbehandlingsprosessen i Nav skal bli ferdig. Ved å legge en kontrakt på blokkjeden, kan behandlingstiden reduseres til ti minutter.

– Det hadde vært god effektivisering hvis man hadde bruk blokkjedeteknologi på de enkle sakene, som kanskje utgjør mellom 60 og 80 prosent av sakene i Nav, og puttet saksbehandlerne på de vanskelige sakene. Dette tror jeg kommer til å skje om ikke så altfor lenge, sier Ølnes.

– Ingen flopp

Ølnes sammenligner blokkjedeteknologi med internetts ankomst. Likevel syns han det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta før teknologien vil ta over viktige, offentlige funksjoner.

– Hvor lenge tok det med internett? En ting er vertfall sikkert og det er at blokkjede er ikke en flopp som vil forsvinne, sier han.

• LES OGSÅ: Dette burde norske ledere satse på fremover

Man begynte å forske på internett på 1960-tallet. Det ble modnere etterhvert som tiårene gikk, men det var ikke før på 1990-tallet folk flest begynte å ta det i bruk.

– Hvordan skal vanlige folk forholde seg til denne relativt komplekse teknologien?

– I dag mangler blokkjede mye på brukervennlighet. Man skulle absolutt hatt interaksjonsdesignere og informasjonsarkitekter på denne teknologien for å gjøre den enklere folk for å forstå. For øyeblikket har man ikke dem, men de kommer forhåpentligvis for å lage blokkjeder i form av apper, klare til å brukes i diverse strømtjenester.

Norges første

Til høsten starter Norges første rendyrkete fag i bitcoin, blokkjedeteknologi og digital valuta ved Høgskulen på Vestlandet. Dette er et valgfag innenfor økonomifag på bachelornivå, og er også åpent for teknologer og ingeniører.

Selv oppdaget forsker Ølnes bitcoin for første gang i 2011, selv om valutaen har eksistert siden 2009. Siden den gang har han fulgt med på utviklingen med et spesielt blikk på mulighetene det kan skape innenfor offentlig sektor.

• LES OGSÅ: Starter Nordens første MBA i finansteknologi

– I offentlig sektor henger vi dessverre etter på dette området sammenlignet med nabolandene våre. I USA er det først og fremst privat sektor som driver utviklingen. Det er mange land som er lenger fremme enn Norge, sier forskeren

Hva kan blokkjedeteknologien gi oss på kort sikt?

– Den kan definitivt gi oss bedre sikkerhet. Økonomiske innsparinger og fjerne tredjeparten. Den gir bedre innsyn, er transparent og gi bedre samhandling. Utveksling av data er i dag et stort problem innen offentlig sektor, understreker han.

På lang sikt mener han teknologien vil gjøre det mulig å fjerne alle mellomledd – eller tredjeparter.

– Funksjoner og visse institusjoner kan erstattes, sier han.

Ingen kontroll

I mars i år utarbeidet Deloitte rapporten «blokkjede i offentlig sektor» på oppdrag fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. De så på potensiale og barrierer ved å ta i bruk denne teknologien i offentlig sektor.

De oppfordret regjeringen til å eksperimentere, og la til at det var lite meningsfylt å vurdere teknologien sektorvis. De mente også at regjeringen må avvente standardisering av teknologien.

• LES OGSÅ: Nå blir det enklere å gi samtykke – og å trekke det tilbake

Bitcoin er alle blokkjeders mor. Alt startet med bitcoin. Alle blokkjeder har tatt utgangspunkt i bitcoin og alle andre blokkjeder er en direkte kopi eller avsporing av bitcoin.

– Det viktigste ved denne teknologien er den desentraliserte naturen. Ingen og alle kontrollerer blokkjeden. Sensurfrihet var en viktig motivasjon for blokkjedeteknologien, forklarer Ølnes.

Systemet kontrollerer ikke innholdet i transaksjonene. Transaksjonene er formatert etter bestemte reglene og alle aktørene i nettverket må godkjenne disse reglene for at transaksjonen skal gå igjennom. Det gjelder hvem som helst – investorer, så vell som narkotikalangere.

Nødvendig sikringsarbeid

Blokkjeden er en ny type å lagre informasjon på. Det er i bunn og grunn et lagringssystem. Men det elementet Ølnes mener har fått for lite oppmerksomhet er konsensusmodellen i en åpen blokkjede. Altså, hvilke regler som ligger til grunn i den enkelte blokkjede, hvordan man håndhever dem og hvordan systemet fungerer.

• LES OGSÅ: Vil snu investortrenden i Norge med flere «unicorns»

– Arbeidsinnsatsen, eller «proof of work», er essensiell. Dette sikrer åpne blokkjeder som bitcoin. Det er dette som gjør det vanskelig å hindre juks, forklarer han.

Per i dag har man ikke bedre måter å sikre åpne blokkjeder enn «proof of work». Og en åpen blokkjede må stort sett ha en valuta for å fungere. Det er dette som betaler aktørene som gjør det nødvendige sikringsarbeidet. De blir betalt i bitcoin. Tar man bort den delen, vil ikke blokkjeden fungere.

Ulempene ved blokkjede

Sammenligna med dagens databaser, er blokkjede en dårlig teknologi. Den er i all hovedsak treg, alle skal ha en kopi av alt og det tar tid.

– Det må være andre grunner til at man vil bruke blokkjede, konstaterer Ølnes.

Han mener de opplagte forsøksområdene ved blokkjedeteknologi er vitnemål, sertifikat og lisenser. Det fins nesten gryteklare løsninger når det gjelder vitnemål for høyere utdanning.

• LES OGSÅ: Stortinget gir grønt lys for nye regler for folkefinansiering

Universitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT) har laget en løsning for å legge vitnemål for høyere utdanning på blokkjeden. Studenten som har fått et vitnemål med universitetet sitt stempel styrer videre bruk og sende det sikkert det til potensielle arbeidsgivere

– Identitetshåndtering, innsynskrav, eiendomshandel og innstempling, er også andre områder denne teknologien kan brukes, sier Ølnes.