Norge gjør et digitalt byks på internasjonal rangering

Hvert år rangeres en rekke land etter hvem som har mest konkurransekraft, blant annet ved å sammenligne utdanningsmønstre og tilgangen på kapital. Det er forskere ved den sveitsiske høyskolen IMD som samler inn dataene og setter dem sammen.

De siste årene er undersøkelsen utvidet til en egen rangering over digital konkurransekraft.

Og mens Norge landet på en tiende plass i 2017, viser årets rapport at vi nå inntar sjetteplassen. Faktisk gjør Norge det største hoppet av alle landene i toppsjiktet.

Fremgangen ligger i små endringer på en rekke kategorier.

• Norge ledende innen bruk av teknologi

• Betydelige fremskritt innen finans og tilgang på kapital

• Tilgang på og produksjon av kunnskap fortsatt vanskelig

– Det var på tide at man oppdaget Norge også i denne undersøkelsen som er helt i tråd med andre internasjonale rangeringer, sier sjeføkonom i IKT-Norge, Roger Schjerva.

Han mener den gode nyheten i undersøkelsen er at det som er Norges svakheter, er noe det burde være lett for myndighetene å gjøre noe med.

– Vi kan bli bedre på e-government og tilby enda flere IKT-studieplasser og det vil gjøre en forskjell, sier han.

Slik lages rangeringen

For å sette sammen en mengde tall til en lettlest rangering, tar IMD-forskerne utgangspunkt i tre faktorer som de mener gir et rimelig bilde på hvert lands digitale konkurransekraften. Dette er kunnskap, teknologi og noe de har kalt for future readiness som vi oversetter med «rigget for fremtiden» . Hver av disse kategoriene brytes igjen ned i 3 underkategorier.

På kunnskapsområdet for eksempel er underkategoriene talent, trening og utdanning og vitenskap. Hver av disse 9 underkategoriene består av opptil 50 kriterier. Hver underkategori vektes likt i rangeringen.

Tall som inngår i undersøkelsen er blant annet PISA-undersøkelsene og andelen av BNP som går til forskning. Dette er typisk målinger som trekker Norge litt ned på rangeringen. Mens andelen som har tilgang til 4G og smarttelefon trekker Norges rangering opp.

Under kategorien rigget for fremtiden finner vi hvor mange som tar i bruk offentlige digitale tjenester. Utbredelsen av e-handel og andelen husholdninger med en iPad eller en smarttelefon, er nærmest paradegrener for Norge her.

IT integrasjon måler tilbudet av digitale offentlige tjenester. Hvorvidt det offentlige og det private samarbeider om teknologisk utvikling, cybersikkerhet og bruken av piratkopiert programvare.

Rigget og klar

Norges aller fremste fortrinn er, som det ofte vises til fra myndighetene selv også, at vi har svært mange husholdninger koblet på en god bredbåndlinje, og det er også mange av oss som har smarttelefon.

Mindre kjent er det at vi også har et godt finansielt klima for teknologiutvikling. Riktignok måler IMD dette med litt grove instrumenter. De ser blant annet på andelen av alle børsnoterte selskaper som driver innen svært teknologiske bransjer. At Telenor er et av de største selskapene i landet, gjør dermed at Norge har høyere digital konkurransekraft, slik rangeringen blir satt sammen.

Størst fremgang gjør Norge innen business agility - som gjerne kan oversettes til «næringslivets evne til omstilling». Denne kategorien skal måle hvor lang tid ny kunnskap bruker på veien fra universitetene til den slår rot ute i virksomhetene.

Her går Norge frem fra 20. til 14. plass. Økningen skyldes ifølge IMD at flere bedrifter oppgir økt evne til å absorbere trusler og dra nytte av muligheter enn i tidligere undersøkelser. Andelen innovative selskaper øker også. Fremskritt i arbeidet med cybersikkerhet bidrar også til å løfte Norges posisjon.

Dårlige på kunnskap

Kunnskap er Norges dårligste kategori. For tredje år på rad rangerer vi på 20. plass. Det som trekker mest ned, er at Norge er helt nede på 51. plass når det kommer til strømmen av internasjonale studenter, uteksaminerte fra tekniske fag og forskningsproduktivitet målt i form av publiseringer.

USA rangeres helt øverst. Landet går faktisk opp fra tredjeplassen fra 2017 og skyver Singapore ned til andreplassen foran Sverige.

Folkene i IMD ser likevel et par skjær i sjøen for amerikanerne på sikt. USA rangeres ganske lavt i PISA-undersøkelsene, antall uteksaminerte innen tekniske og matematiske fag er også for dårlig, mener de. Siden Trump ble president har landet også falt på rangeringen over hvor åpent landet er for innvandring, et mål Norge gjør det ganske bra på hos IMD.

Danskene går frem en plassering fra femte til fjerde plass. Danskene suksess kommer fra en topposisjon i underkategorien «rigget for fremtiden».