– Myndighetene skremmer blokkjedeutviklere ut av Norge

For to år siden valgte Bitfury, et av verdens ledende teknologiselskap innen blokkjedeteknologi, Mo i Rana for etablering av et energieffektivt datasenter.

Teknologiselskapet investerer rundt 400 millioner kroner i infrastruktur knyttet til datasenteret og for å etablere seg i Nord-Norge.

• LES OGSÅ: Nå skal blokk og sokkel ut på blokkjeden

Nå kan derimot enden på teknologieventyret være nær. Stortinget har nemlig enstemmig vedtatt å gå inn for full elavgift for datasentre som utvinner kryptovaluta.

Regjeringsforslaget har skapt frykt for stabiliteten i næringen, og i høst meldte flere selskaper om milliardavtaler som skal ha gått i vasken på bakgrunn av den varslede endringen.

Dagens Perspektiv besøkte datasenteret i Mo Industripark, for å høre om konsekvensene vedtaket kan ha for blokkjedeutviklingen i landet.

– Hvis regjeringen vil kutte livslinja til bitcoinnæringa, kveler de samtidig mye av satsningen på blokkjedeteknologi i Norge. Det er snevert og kortsiktig tenkt, sier markedsdirektør i industriparken, Jan Gabor.

Millioninvestering kan gå tapt

Datasenter har i dag samme rabatt som annen kraftkrevende industri. Det innebærer at de som har en kapasitet på mer enn 0,5 megawatt, betaler 0,48 øre i avgift per kilowattime, i stedet for 16,58 øre.

Denne rabatten vil altså regjeringen fjerne for selskaper som utvinner bitcoin og annen kryptovaluta. Blir vedtaket realisert, som det enda ikke har blitt, er det risiko for at millioninvesteringen i industriparken forsvinner, det samme vil de 27 arbeidsplassene knyttet til bedriften i Norge og kompetanse innenfor blokkjedeteknologi.

• LES OGSÅ: Kryptovaluta – boble eller framtiden? En bitcoin, takk!

Nylig kvittet det nederlandske blokkjedeselskapet seg med fem ansatte på grunn av en usikker fremtid i Norge. Selv om Mo Industripark har langsiktige kontrakter med Bitfury, vil de legge ned driften av datasenteret i Norge dersom utvinningen av bitcoin ikke lenger er lønnsomt for dem.

På den andre siden signerte Norge i fjor en rekke internasjonale deklarasjoner om at de ville satse på blokkjedeteknologi fordi den kunne bidra til «nye og bedre løsninger for et digitalt indre marked».

Lite kunnskap

Jan Gabor mener vedtaket til regjeringen er basert på altfor lite kunnskap.

– Det Stortinget har vedtatt lar seg ikke utføre i praksis, blokkjedeteknologi og bitcoin transaksjoner kan ikke skilles fra hverandre, de går hånd i hånd. Det går ikke an å identifisere og skattlegge kraft som kun går til utvinning av bitcoin.

Han mener det ene vedtaket slår ihjel de andre målsetningene om å satse på blokkjedeteknologi og rammer hele den norske datasenterindustrien.

• LES OGSÅ: Unngå å bli lurt

– Beslutningsgrunnlaget de hadde da de tok denne avgjørelsen må ha vært svært mangelfullt, sier han.

Må Bitfury betale full elavgift i Norge, er det ikke lenger et konkurransefortrinn å holde til i Nord. Da vil eksempelvis Sverige være et bedre alternativ. I dag eksporteres mye kraft til Sverige nettopp fra Nordland. Ren, norsk kraft vil dermed styrke våre naboland i denne konkurransen.

Vil ikke kun leve av bitcoin

Selv om hovedinntektene til Bitfury tar utgangspunkt i å utvinne kryptovalutaen bitcoin, lager de også en rekke applikasjoner som tar i bruk blokkjedeteknologi.

De har laget applikasjoner for blant annet eiendomsregistre, helsedata, musikkstrømming og logistikkløsninger.

– Folk glemmer at når man lager nye løsninger, må man starte et sted først før man beveger seg videre, sier Gabor.

• LES OGSÅ: Strømmen kan bli billigere og grønnere med blokkjede-teknologi

I dag er bitcoin den lønnsomme delen av blokkjedeteknologien, men det kan raskt snu. Selskapet signaliserer sterk satsing på andre applikasjoner i fremtiden.

– Inntektene fra bitcoin brukes til å finansiere og utvikle applikasjoner som selskapet skal leve av i fremtiden.

Regjeringen har sagt at de ønsker å satse på blokkjedeteknologi. Industriparken har hatt et blokkjedefokus, men erkjenner at bitcoin er det som driver utviklingen i dag.

– Det er helt opplagt at Bitfury ønsker å utvikle blokkjedeapplikasjoner i fremtiden. Det er da det begynner å bli litt absurd at regjeringen sier at de skal satse på blokkjede, men samtidig innfører avgifter som skremmer det samme selskapet ut av Norge, sier Gabor.

Kryptokriminelle

I fjor kom et av verdens største datasikkerhetsselskap, Kaspersky, med en ny sikkerhetsrapport hvor de peker på at faren for dataangrep fra kryptokriminelle økte i 2018.

Norsk politi har også advart mot anonymiserte betalingsløsninger, gjennom bruk av kryptovaluta og krypterte kommunikasjonskanaler, er en utfordring i deres arbeid med å spore opp kriminelle.

Myndighetenes nylige vedtak er ment for å ramme bedrifter som utvinner bitcoin fordi de mener det er unødvendig bruk av kraft og at bitcoin i stor grad brukes av kriminelle miljøer.

Helt isolert sett, mener Gabor det delvis er sant.

• LES OGSÅ: Vil erobre verden med norsk finans­teknologi

– Det er riktig at det brukes mye kraft i dag, men teknologi og servere blir stadig mer effektive. Bruk av energi vil nok gjennomgå samme utvikling som ellers i industrien med stadig forbedringer. Det at bitcoin kun brukes av kriminelle, er en overdreven påstand. I dag er bitcoin er transparent valuta. Etter at finansielle investorer fikk øynene opp for bitcoin, har valutaen blitt mye mer regulert, sier han.

Gabor viser til at det finnes mange overvåkningssystemer som følger kryptovalutatransaksjonene. Du kan med andre ord spore transaksjonene til godkjente institusjoner.

– Det er i dag mulig å finne ut om det ikke er legitim bruk av bitcoin.

Bitfury har et eget program som overvåker transaksjoner ved bruk av bitcoin, Crystal Blockchain, og bruker det til å avdekke om det blir brukt til kriminelle formål eller ikke.

Streng utvelgelsesprosess

Mo Industripark har hatt mange henvendelser fra utenlandske selskaper som ønsker å utvinne bitcoin i Norge, men har sagt nei til de aller fleste. Gabor forklarer at de kun jobber med etableringer som har ambisjoner innenfor blokkjedeteknologi.

– Vi har en klar strategi og ønsker å være med på utviklingen av ny teknologi og å få etablert et teknologibasert miljø her i parken. Bitfury er et selskap man vil ha i Norge, men vi er på vei til å jage dem bort fordi myndighetene fokuserer på en snever del av hele konseptet som de synes det er litt ukjent og ubehagelig, sier Gabor.

• LES OGSÅ: Facebook lager plass til blokkjede i stor omorganisering

Han forklarer at med blokkjedeteknologi kan man få raskere, tryggere og enklere transaksjonsløsninger med digitalvaluta uten å ha banken som mellomledd, som igjen tar sin del av transaksjonen.

– Denne teknologien er minst like viktig for de landene med mye dårligere økonomiske ordninger enn det vi har. Det har helt klart en verdi for rike land, men en mye høyere verdi i land med ustabile økonomier hvor du kan bli fratatt eiendommen din over natten. Det kan blokkjedeteknologi motkjempe.

Det omstridte regjeringsvedtaket har blitt utsatt en rekke ganger. I mars uttalte Finansdepartementet at forslaget sendes ut på høring «så snart som mulig».

Det kan sette kjepper i hjulene for regjeringens «datasenterstrategi» som ble lagt fram i fjor, hvor regjeringen la fra en strategi for hvordan de ville gjøre «Norge til verdens beste datasenterland».