Abelia vil ha ny styringsmodell av e-helseprosjekter

Arbeidet med ehelseprosjektet Én innbygger - én journal fikk denne uken kritikk fra Riksrevisjonen. Det har vært svakheter i utredningen og brudd på anskaffelsesregelverket. Utredningen har pågått i 8 år, men har fortsatt betydelige svakheter, ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss.

Akson-konseptet blir også kritisert for å ha høy risiko.

Abelia mener rapporten er nedslående lesning. Leder for bærekraft og helse Tarje Bjørgum sier i en kommentar at Riksrevisjonen peker på at digitale problemene vi står i skyldes den toppstyrte tankegangen som har preget IT-utviklingen i sektoren de siste årene.

– Spesielt ille gikk det med fjorårets skandaleprosjekt Akson. Vi har kastet bort tid og millioner av helsekroner, noe som har gått ut over pasientene, sier han.

Abelia mener det er spesielt frustrerende når bedrifter og innovasjonsmiljøene må stå og se på mens kompetanse, ressurser, løsninger og teknologi ikke utnyttes godt nok.

– Rapporten viser at innovasjon og digital omstilling lar vente på seg. Det er altfor mye som fremdeles blir gjort på gamlemåten ute i helsesektoren, fortsetter Bjørgum.

Allerede i 2018 varslet Abelia departementet om behovet for å reorientere arbeidet, men den gang for døve ører.

Abelia mener at Riksrevisjonens rapport viser Norge trenger en handlingsregel for IKT-initiativ i helse- og omsorgssektoren, der rollene til aktørene tydeliggjøres og rendyrkes og kompetansen anvendes.

Ifølge Bjørgum må to prinsipper legges til grunn:

• Myndigheter skal utøve styring gjennom å formulere mål og strategier, rammebetingelser, standarder og krav.

• Næringslivet kan bidra med kompetanse og teknologi, utforske løsningsrommene, designe og utvikle produkter, løsninger og tjenester som løser helsesektorens utfordringer og behov, og kommersialisere og skalere disse i et globalt marked.

– Nå må vi rigge ehelse-utviklingen bedre i fortsettelsen. Gigantprosjekter, byråkrati- og direktoratstyre gir ikke de gode løsningene som skal fungere i praksis lokalt der tjenestene utføres og pasientene befinner seg, sier han.

Tas på største alvor

– Vi tar Riksrevisjonens funn og konklusjoner på største alvor. Deres anbefalinger er viktig for å øke digitaliseringstakten, sier Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse.

Han viser til at direktoratet fra august 2020 har jobbet systematisk med flere forbedringstiltak.

Direktoratet for e-helse har blant annet etablert egne retningslinjer for konsulentbruk og bedre rutiner for anskaffelser. Denne våren er det også gjort en internrevisjon av anskaffelsesområdet.

– Vi kommer til å styrke anskaffelsesfunksjonen i direktoratet og få på plass verktøy som kan gi bedre støtte til de som gjennomfører anskaffelser, forteller Vestli.

Karl Vestli beklager også at kostnadsrammene i enkelte kontrakter har blitt oversteget. Her jobber direktoratet med tydeligere retningslinjer for kontraktsoppfølging.

Han presiserer at kostnadsoverskridelsene gjelder enkelte såkalte avrop (innkjøpskontrakter) der direktoratet har kommet for sent i gang med å utlyse nye kontrakter, ikke totalrammen for prosjekter og programmer.

– Kostnadskontrollen i direktoratet og i våre prosjekter og programmer er god, sier Vestli.

– For å øke digitaliseringstakten må vi finne den rette balansen mellom sentral styring og frihet hos hver enkelt av aktørene med beslutningsmakt. Vi må involvere bedre, slik Riksrevisjonen anbefaler, sier Vestli.

Han viser til at direktoratet er i gang med å videreutvikle den nasjonale styringsmodellen for e-helse og at det foreligger konkrete planer om å bruke høringsinstituttet mer aktivt for å sikre god involvering.

Pasientens legemiddelliste høyt prioritert

– Vi er helt enig med Riksrevisjonen i at pasienter og helsepersonell trenger pasientens legemiddelliste så raskt som mulig. Det må ikke være tvil om at arbeidet har høy prioritet både i direktoratet og hos samarbeidspartnerne ute i sektoren, sier Vestli.

Han viser til at flere pasienter i Bergen får være med og prøve ut pasientens legemiddelliste fra høsten.

I en intern gjennomgang av programmet som ble gjort våren 2020, ble det avdekket at styringen ikke hadde vært god nok og at direktoratet hadde undervurdert kompleksiteten.

– Beklageligvis hadde vi ikke den fremdriften vi ønsket, sier Vestli.

Høsten 2020 tok direktoratet flere grep. Arbeidet ble restrukturert og ledelsen i direktoratet ble tettere involvert i styringen.

– Samarbeidet mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren er dessuten betydelige styrket, forteller Vestli.

Han understreker at pasientens legemiddelliste fortsatt er et krevende løft i helse- og omsorgssektoren.

– Pasientens legemiddelliste er ikke en teknisk løsning som enkelt kan installeres og deretter er fiks ferdig til bruk. Mange journalsystemer i helse- og omsorgssektoren må tilpasses, og helsetjenesten må tilpasse enkelte arbeidsprosesser slik at de kan oppdatere og benytte legemiddellisten, sier Vestli.