Samfunn

Kun 40 prosent av de som ikke vil ta vaksine, sier at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene, mot 74 prosent i resten av befolkningen.

Dette kjennetegner vaksineskeptikerne

De hører hjemme i alle partier, men har en noe større andel på høyresiden i politikken, herunder ytterst på høyresiden.

Publisert Sist oppdatert

Nå oppgir totalt hele 95 prosent at de vil ta, eller allerede har tatt, vaksine. Kun 4 prosent sier nei til å ta vaksine, og kun 2 prosent svarer vet ikke. Andelen som vil ta vaksine er rekordhøy.

– De som tidligere var usikre faller ned på å si ja til vaksine, sier Nora Clausen, seniorrådgiver i Opinion i en melding.

Hun sier at økt vilje blant tvilerne til å vaksineres, trolig skyldes den fjerde smittebølgen og kunnskapen om at man enten lar seg vaksinere eller smittes.

Norge har nå gitt ca. 90 prosent av den voksne befolkningen første dose, og over 70 prosent er fullvaksinert.

Noen fellestrekk

Norsk koronamonitor har analysert tall for de siste månedene for å se nærmere på hvem det er som ikke vil vaksineres.

De utgjør en liten andel av befolkningen og finnes overalt i samfunnet, men har flere kjennetrekk.

– Folk som sier nei til vaksine finnes blant oss alle og er ikke en enhetlig gruppe, men kort fortalt har de mindre tillit til myndighetene, er mer bekymret for bivirkninger av vaksinen og synes åpningsfasen går for sakte, sier Clausen.

De som sier nei til vaksine, har omtrentlig samme utdanningsnivå som befolkningen ellers, men har i litt mindre grad universitetsutdanning.

56 prosent av de som ikke vil ta vaksine er menn og 44 prosent kvinner. De er noe overrepresentert i aldre under 50 år.

De hører hjemme i alle partier, men har en noe større andel på høyresiden i politikken, herunder ytterst på høyresiden. Samtidig er innvandrere svakt overrepresentert i gruppen.

De er å finne i alle landsdeler omtrent som befolkningsstrukturen generelt, men har en svak overrepresentasjon i Agder, Vestfold og Telemark og svak underrepresentasjon i Oslo.

Bekymret for bivirkninger

Kun 40 prosent av de som ikke vil ta vaksine, sier at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene, mot 74 prosent i resten av befolkningen.

38 prosent har tillit til informasjon som gis av regjeringen mot 70 prosent i resten av befolkningen. 35 prosent har tillit til informasjon som kommer via de landsdekkende mediene, mot 62 prosent av resten av befolkningen.

Hele 86 prosent av de som ikke vil ta vaksine sier at de er bekymret for at en koronavaksine kan ha uheldige bivirkninger, mot 44 prosent i resten av befolkningen.

Andelen som synes det er vanskelig å vurdere hvor farlig koronaviruset er for folk flest, er omtrent den samme som i resten av befolkningen.

49 prosent synes at åpningsfasen går for sakte, mot 13 prosent i resten av befolkningen.

Kjennetegn for vaksineskeptikere:

  • Andelen som er i jobb er omtrent som befolkningen ellers, men i litt større grad har de mistet jobben, blitt permittert og/eller frykter dette som følge av korona.

  • Hele 49 prosent tror korona er menneskeskapt, mot 19 prosent i befolkningen ellers.

  • De har i litt større grad hjemmeboende barn som går på skole og er overrepresentert i større husstander med fire eller flere personer. De opplever i mindre grad at læringssituasjonen for barna deres er akseptabel for tiden. Kun 3 prosent er villig til å vaksinere barna sine (mot 73 % i resten av befolkningen).

  • De er i mindre grad opptatt av hvordan pandemien sprer seg i verden. Og synes i klart mindre grad at rike land skal frigi patenter til andre land.

  • De er i langt mindre grad villig til å ta i bruk Smittestopp-appen

  • Kun 9 prosent synes de fullvaksinerte bør få koronasertifikat, mot 67 prosent i resten av befolkningen.

  • Flertallet har kjøpt og brukt munnbind, men de er i langt mindre grad positive til at vi skal bruke munnbind i Norge (46 mot 77 %).

  • De er hverken mer eller mindre ensomme enn befolkningen ellers.

  • De sier i hverken mer eller i mindre grad at det er vanskelig å følge retningslinjer, men de synes i dobbelt så stor grad at retningslinjene myndighetene har innfør for å begrense smitte er for strenge (41 mot 20 %).

Smitterekord

I august sier rekordmange 61 prosent at de har tillit til at tempoet i vaksineringen i Norge er effektivt.

En økning på 11 prosentpoeng fra juli som var forrige rekordmåned. Tilliten har nesten tredoblet seg fra bunnivået i mars.

Nora Clausen sier likevel at tilliten falt de helt siste dagene, trolig fordi smitteøkningen gjør at vaksinering haster, myndighetene sier de yngre ikke vaksineres like raskt, samt at vaksinasjonshastigheten i kommunene langt ifra øker i takt med tilgangen på vaksiner.

Siste døgn hadde både Norge og Oslo smitterekord, med 1.796 smittede, hvorav 677 i hovedstaden. Inntil videre tyder mye på at Norge fortsetter å klatre raskt på listen over land i verden med økende smitte.

– Vi har blitt vant til å se oss selv som nærmest verdensmestre i pandemihåndtering med lite smitte. I øyeblikket er vi ikke best i klassen, sier Clausen.

Powered by Labrador CMS