Fra potensiell støttenæring til melkeku

Olje- og energiminister Tina Bru (H) legger fredag frem regjeringens vindkraftplan for Stortinget.

Allerede denne uken avslørte hun at regjeringen vil satse milliarder på å gjøre havvind til en viktig norsk næring.

– Dette er egentlig den viktigste energi- og industriplanen som er blitt langt fram på mange, mange år. Den sier noe om hvordan vi skal produsere nok strøm til både å kutte utslippene, men også skape nye arbeidsplasser og legge til rette for mer industriutvikling, uttalte hun NRK.

Næringen har ventet lenge på regelverket rundt konsesjonene for å drive med havvind.

• Ørsted vil satse i norske farvann

• Norsk teknologi fremskynder flytende havvind med ti år

Det som nå er kjent er at de første auksjonene av areal skal skje tidlig i 2022. Den bunnfaste havvinden blir ikke subsidiert, mens flytende havvind kan få støtte fra Enova. Og aktørene må selv betale for strømnettet til havs.

Så langt er det åpnet for to havvind-felt i Norge. Sørlige Nordsjø II og Utsida Nord. Mens det første trolig kan bygges ut med bunnfaste vindmøller, er det flytende vindmøller som er mest aktuelt ved Utsira.

NHO og LO har sammen uttrykt ønske om at staten bygger ut et strømnett i Nordsjøen. Det er kjent at Statnett har fått ansvar for nettet.

Fornøyde utviklere

Harald Dirdal i konsortiet Norseman Wind likte det han hørte fra statsråden.

– Vi er veldig glade for at områdene skal deles ut allerede i første kvartal 2022, sier han.

Konsortiet som også består av Norges Gruppen og det tyske energiselskapet enBW, er også fornøyde med at det åpnes for flere innspill fra næringen i prosessen videre, blant annet hvilke parametre som blir sentrale i anbudsrundene.

– Det er også bra at departementet åpner for å dele inn Sørlige Nordsjø II i to eller tre konsesjoner, og at det signaliseres minimum 3 på Utsira Nord, sier han. – Vi håper på fem.

For utviklerne er det auksjonen det er aller mest spenning knyttet til nå.

– Det kan se ut til at norske myndigheter har hatt et spesielt godt øye til auksjonen i Storbritannia, der prisene har blitt svært høye, sier Dirdal.

Han advarer mot å kopierer auksjonstypen til Norge uten å ha et øye til forskjellene mellom Norge og Storbritannias strømmarkeder.

– Det er fundamentale forskjeller. I Storbritannia gir man en leasingperiode på 60 år gjennom to sykluser. Utbyggere får en garantert pris som verner mot markedsrisiko i det som allerede er et marked med en av Europas høyeste strømpriser, sier han.

Norge har i motsetning til Storbritannia en av de laveste strømprisene i Europa, ingen garantert pris, 100 prosent markedsrisiko og bare en syklus.

– Det blir viktig å strukturere dette på en måte som vil gi utbygging og ikke bare en pipeline med prosjekter, sier Dirdal med henvisning til det som skjedde med vindkraftutbyggingen på land hvor utbyggere sikret seg konsesjoner, men utsatte utbygging år etter år.

For Norseman Wind er det også viktig at auksjonen og prisen man betaler, ikke blir altoverskyggende.

– Jeg håper myndighetene også ser til finansiell løfteevne, kompetanse på utbygging og drift og samfunnsøkonomiske faktorer, sier Dirdal.

At utbyggerne må betale for infrastrukturen, har han selv foreslått.

– Ja, det er viktig at ikke samfunnet belastes disse kostnadene. Men på den annen side så må vi ha en fordeling av inntektene for å få til dette, og det er en diskusjon som vi må ta etter hvert, sier han. – Skal vi ha lønnsom utbygging uten subsidier, så må infrastrukturen betale for seg selv.

For Norseman Wind er det kun Nordsjø II-feltet og bunnfaste turbiner som er interessant.

– Er planen å koble feltet til strømnettet i andre land?

– Vi tror det blir vanskelig å koble seg direkte til andre land. Det skal bygges så enormt mye vindkraft fremover at mottaksstedene blir sprengt. Da har vi mer tro på en løsning der man kobler seg til andre lands offshore vind-huber ute i Nordsjøen.

Dirdal kan ikke bekrefte at de har hatt kontakt med konkrete hub-prosjekter, men at det har vært diskusjoner med flere.

Spesiell situasjon

Daniel Willoch leder Norweas arbeid med havenergi. Han synes det er en spesiell situasjon å være i når man har gått fra å snakke om subsidier til havvind til at aktørene nå skal by på arealer.

Tina Bru gjorde det også klart at mens Statnett får ansvaret for strømnettet til havs, må utbyggerne dekke kostnadene til infrastrukturen selv.

Det betyr at det er vindparkene som må betale for oppkobling mot strømnettet i Norge og eventuelt i utlandet.

– Det blir vanskelig å si noe konkret om lønnsomheten før vi ser hvordan inntektene fra krafthandelen med blant annet utlandet vil fordele seg, sier Willoch.

Meldingen fra utbyggere som Equinor og andre er at det er mest aktuelt å bygge de prosjektene som har mulighet for tilknytning til utlandet.

Gitt gode nok betingelser kan investeringer i infrastruktur betale seg selv. Det er dette departementet sitter og regner på for tiden.

Willoch har tro på at modellen vil bli fornuftig.

– Man kan selvsagt lage et system som stopper utviklingen, men departementet har så langt vist vilje til å lytte til industrien, så vi har ingen tro på at det kommende systemet vil gjøre det.

En joker

Ved Universietet i Bergen leder professor Finn Gunnar Nielsen Bergen Offshore Wind Centre.

Han er klar på at strømnettet blir en joker for utviklingen av havvindnæringen.

– I all utvikling av kraftprosjekter er hvor stor andel av infrastrukturen hvert enkelt prosjekt skal belastes med en sentral problemstilling, sier han.

Professoren ser ikke bort fra at kraften fra havvind i stor grad kan eksporteres.

– Nordsjø II ligger tett opp mot dansk sektor og er sånn sett lagelig plassert for eksport.

Nielsen trekker en parallell til gasseksporten. Norske rørledninger som er koblet til kontinentet, brukes til å sende gassen dit det er høyere behov og betalingsvillighet for den.

– Og per i dag er det høyere betalingsvillighet for elektrisk kraft i Europa enn i Norge, sier han.

Ettersom norske havvindområder ligger i stor avstand fra de store vindparker i og utenfor for eksempel Nordtyskland, vil vinden ikke blåse like sterkt begge steder til enhver tid.

– Dermed kan norsk havvind bidra til redusert variabilitet i energiforsyningen. Det i seg selv har en stor verdi, sier Nielsen.

Forventer retning

Willoch i Norwea forventer at man får noen svar i Vindraftmeldingen på fredag, men ikke på langt nær alle.

– Diskusjonen vil fortsette utover høsten og vi forventer da at en del viktige detaljer vil komme på plass, sier han.

Det er likevel knyttet spenning til retningen regjeringen peker ut i den kommende meldingen, og til veien videre for havvind.

– Foreløpig har vi bare fått et signal om hvilke modeller de vil prioritere mellom aktører, og ikke hva de ønsker å bruke havvinden til. Forhåpentligvis får vi litt mer klarhet i det.