Frykter flere strømbrudd de neste tiårene

Sist uke fikk Norge enda en kraftkabel til utlandet. En siste omkamp om Acer i Stortinget førte heller ikke frem. Og nå går NHO og LOs «superlobby» inn for elektrifisering av sokkelen og utbygging av ny fornybar kraft.

Det norske kraftnettet er i endring. På langt nær alle mener det er bra.

Hans Arthur Aanensen er ekspert på kraftnettet etter en lang karriere i ABB, hvor han blant annet bygde avanserte styringssystemer for vannkraften. Han har i lang tid advart mot å åpne stadig mer av den norske vannkraften for utveksling mot utlandet.

Slik han ser det, har norske politikere i sin velvilje for å støtte et grønt skifte og med ett ønske om øke avkastningen på vannkraften for kommuneeide kraftselskaper, skapt et problem for norske forbrukere og industri som bare vil øke med tiden.

– Når flere strømkilder skal inn på samme nettet, blir det også mer ustabilt. Flere strømbrudd kan bli en av effektene, sier Aanensen.

Problem i Tyskland

Det er det som har skjedd i Tyskland og etter hvert også i Sverige. Ettersom vindmøller og solenergi har blitt koblet til strømnettet, har ustabilitet på nettet med medfølgende strømbrudd blitt vanligere.

I vinter gikk en sammenslutning av tyske industribedrifter (VIK) ut med en advarsel om at myndighetene ikke må ta blikket fra strømsikkerhet og stabilitet på strømnettet. Det skjedde etter en hendelsen som i ettertid ble beskrevet som en av de mest kritiske på 15 år, og nær en såkalt full blackout med store økonomiske konsekvenser. Redningen ble reservekraft i form av et gasskraftverk i Østerrike som ble startet opp i rekordfart.

Aanensen er klar på at det vil bli Norges vannkraft som vil bli brukt i fremtidige strømkriser

Kraft og beredskap

– Problemet som mange politikere ikke har tatt innover seg er at dette kommer til å tappe reservoarene våre, sier Aanensen. – Det er dette som vil kunne gi strømbrudd, og på sikt kan vi få et problem med beredskapen.

Det er det flere en ham som har påpekt. Nylig avgått leder for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Cecilie Daae skrev i 2018 en kronikk i Nationen hvor hun advarte mot strømbrudd.

Den nyopprettede komitéen for Forsvar og beredskap NK 500, et nybrottsprosjekt hvor blant annet Forsvaret, NKOM og aktører fra næringslivet skal se på beredskapssituasjonen for elektriske anlegg, har mulighetene for strømbrudd og potensielle skadevirkninger av dette på dagsorden.

Arbeidet er fremoverskuende. Så langt er oppetiden på kraftnettet fortsatt 99.99 prosent.

Gartnerier skal hindre strømbrudd

I april trådte en ny forskrift i kraft som har til hensikt å styrke utbyggingen av kraftnettet. Ifølge NVE innebærer endringen at nettselskapene, som sitter med monopol på strømtilkobling i sin region, nå kan inngå frivillige avtaler med nye kunder om at de kan kobles ut dersom det ser ut til å bli press på nettet.

Fra neste år kan gartnerier, ladestasjoner og elbiler, datasentre, store batterier og industribedrifter kutte ut sin egen strøm i korte perioder, ofte bare i noen sekunder, i bytte mot en kompensasjon.

Statnett medgir at de ser behov for at flere aktører deltar i et slikt reservemarked.

– Vi har sett gode muligheter for å få med flere aktører da raske reserver i hovedsak dreier seg om effekt og hurtighet, og ikke energivolumer – altså behovet for ekstra strøm i en kort periode, ikke større mengder strøm over tid, forklarer avdelingsleder for Systemutvikling i Statnett, Martha Marie Øberg. – Behovet for slike reserver vil øke i årene framover. Omleggingen til et klimanøytralt energisystem vil kreve mer fornybar kraftproduksjon og handel på tvers av landegrenser. Vi opplever allerede situasjoner hvor vindkraft og import dekker større andeler av strømforbruket. Da blir systemet "lett" og sårbart for større feilhendelser.

Ustekveikja Energi som har deltatt med seks gartnerier i prosjektet beskriver det som krevende, men interessant.

Statnett planlegger oppstart i 2022 et et reservemarked i 2022. Vilkårene er lagt ut for høring, med høringsfrist den 1. september i år.