Her er Mette Frederiksens metode

Hva kan Jonas Gahr Støre lære av Frederiksen og sitt danske søsterparti Socialdemokratiet?

«Dere forlot ikke oss. Vi forlot dere».

Dette sa lederen av partiet Socialdemokratiet Mette Frederiksen til sine kjernevelgere under valgkampen i Danmark i 2019. Og budskapet gikk hjem.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen omtales som den eneste sosialdemokratiske lederen i Europa som har hatt suksess de seneste årene. Nå kan hun få følge av Jonas Gahr Støre.

Mette Frederiksen har regjert siden 2019. Hun og Socialdemokratiet, som Aps danske søsterparti heter, fikk kun 25,9 prosent av stemmene ved valget – Støre og Ap fikk 26,4. Også i antall mandater «vinner» Støre over Frederiksen. Socialdemokratiet fikk sammen med de andre partiene på venstresiden i Danmark et knappere mandatflertall enn tilfellet er i Norge, med 93 av 179 plasser – altså med kun tre mandaters overvekt. Etter gårsdagens valg her hjemme fikk som kjent venstresiden 100 mandater, mot høyresidens 68 (samt et mandat til Pasientfokus fra Finnmark).

I 2019 dannet Mette Frederiksen en mindretallsregjering, og inngikk en samarbeidsavtale med tre andre partier i det danske Folketinget: Radikale Venstre (tilsvarer «vårt» Venstre), Sosialistiske Folkeparti (SVs søsterparti) og Enhedslisten (som er Rødt «på dansk»).

Det virker med andre ord ikke som en «Walk i the Park» å styre på disse tre partienes nåde. Men Mette Frederiksen har klart det, i alle fall så langt. Kanskje er det noe for Jonas Gahr Støre å «lære» av sin danske partilederkollega?

Godt forberedt

Dagens Perspektiv har spurt Torben Andersen, politisk redaktør i det danske magasinet Mandag Morgen, om «hemmeligheten» bak Mette Frederiksens suksess. Andresen har vært politisk journalist i Danmark i 30 år, og få kjenner dansk politikk bedre.

− Det er mange grunner til at Mette Frederiksen står sterkt som Danmarks statsminister for øyeblikket. En av hemmelighetene er at hun har vært særdeles godt forberedt på å bli statsminister og er god til å holde fast i sin strategi, sier Torben Andersen til Dagens Perspektiv.

Han forteller at Mette Frederiksen hadde mulighet for å bli leder for Socialdemokratiet allerede som 27-årig etter daværende formann Mogens Lykketoft i 2005. Hun takket nei. Hun følte seg ikke klar. Men hun gjorde seg sine tanker om fremtiden.

Allerede mens hun var arbeidsminister tilbake i 2011, begynte hun sammen med sin daværende rådgiver Martin Rossen å snakke om hva som skulle skje hvis hun en dag ble statsminister. Strategien begynte ifølge Torben Andersen for alvor å ta form efter at hun ble formann i Socialdemokratiet i 2015.

− Strategien rettet oppmerksomheten mot åtte store signaturprosjekter, som en ny Frederiksen-regjering skulle prioritere over alt annet, forteller Andersen.

De åtte signaturprosjektene var: Velferd, pensjon, klima og miljø, innvandring og integrering, barn, nærhet, økonomi og arbeidsplasser og land og by.

− Men er ikke dette åtte ganske luftige begreper?

− Hun har konkretisert og fulgt dem tett opp. Denne linjen og strategien har hun holdt fast i. Jeg har i Mandag Morgen gjennomgått de 25 politiske utspillene som Mette Frederiksen og Socialdemokratiet lanserte frem til valget i 2019 på disse åtte områdene. De inneholder til sammen 340 konkrete forslag, sier Andersen, og fortsetter:

− Hun er ekstremt opptatt av at de mange forslagene skal føres ut i livet. De enkelte statsrådene har fått beskjed om å holde øye med hvordan det går med gjennomføringen. Departementene må løpende rapportere til Statsministerens kontor og Finansdepartementet om status, forteller Mandag Morgen-redaktøren.

Og i regjeringens interne dokumenter blir statusen veldig tydeligjort, ifølge Torben Andersen: Er forslaget ikke gjennomført, får det en rød farge. Er forslaget gjennomført, får det en grønn farge. Og er det i gang med å bli rullet ut, blir det merket med gult.

− Mette Frederiksen er meget bevisst på ikke å havne i samme spor som hennes forgjenger som sosialdemokratisk formann, Helle Thorning-Schmidt, som ble utsatt for et bombardement av anklager om løftebrudd gjennom de fire årene hun var statsminister fra 2011 til 2015, framhever Torben Andersen.

Holder embetsverket i ørene

En annen «hemmelighet» bak Mette Frederiksens suksess som Torben Andersen trekker fram, er at hun fra dag én som statsminister virkelig har tatt et hardt grep om makten, og tatt et oppgjør med sentraladministrasjonen og embetsverket. Hun har gitt Statsministerens kontor langt mer vidtgående fullmakter. Statsministerens kontor blander seg mer i de øvrige departementenes fagområder enn tidligere.

Et annet maktgrep er at Frederiksen har satt inn sine egne folk i stillinger som her hjemme anses å være rent administrative.

− Blant annet har hun tatt sin tidligere departementsråd fra sin tid som justisminister, Barbara Bertelsen, med seg over til Statsministerens kontor, mens den tidligere departementsråden Christian Kettel Thomsen måtte forlate ministeriet etter mer enn ni på post, sier Andersen.

Hun har også styrket de politiske sekretariatene i departementene. Det begynte ved Statsministerens kontor, der hun satt inn sin mest betrodde rådgiver Martin Rossen som stabssjef.

Siden har en rekke andre departement fulgt opp. De har enten opprettet nye politiske sekretariater eller styrket eksisterende sekretariat med hovedfokus på strategi og koordinering.

− Dermed har Mette Frederiksen og regjeringen tatt langt sterkere styring med strategi, den politiske kommunikasjonen og med langtidsplanleggingen, påpeker Torben Andersen.

Den som samler nasjonen

En tredje hemmelighet er at hun hele tiden forsøker å framstille seg selv som en leder som samler nasjonen om å være sammen om noe og skape trygghet. Socialdemokratiets kampanjer under Mette Frederiksen har navn som «Lad os samle Danmark igen», «Lille land, stort fællesskab», og «Danmark er for lille et land til store forskelle».

− Hun evner å sette en dagsorden om det som hun mener at Danmark skal snakke om, og er god til å holde fast på den.

Et ferskt eksempel er at mette Fredriksen samlet 500 av landets elite i form af næringslivstopper, organisasjoner, økonomer og andre toppfolk til en stor konferanse om «Fremtidens Danmark», og senere – faktisk sist uke – presenterte en stor reformpakke, «Danmark kan mere», som satt kursen for hvordan Danmark kan bli en rikere, grønnere, og dyktigere nasjon.

− De borgerlige partiene har vanskeligheter med å finne et motsvar og selv sette en dagsorden som på samme måte samler nasjonen i et fellesskap, sier Andersen.

Meget sterk strateg

En fjerde hemmelighet ved Mette Frederiksen er at hun er en meget sterk strateg og enormt bevisst på å føre en strategisk politikk overfor de gruppene som kan avgjøre det neste valget, framhever Torben Andersen.

− Det er innvandringspolitikken et eksempel på. Hun har overtatt mange av de borgerlige partienes merkesaker som nettopp innvandringspolitikken og dermed nærmest satt dem sjakk matt på deres egne kjerneområder.

− Et annet eksempel er utdanning. Frederiksen vil flytte utdanningsinstitusjoner vekk fra de store byene og spre dem mer ut over Danmarks-kartet. På denne måten får hun flyttet kampen om velgerne over til de delene av landet hvor konkurrentene i Venstre og Dansk Folkeparti tradisjonelt står sterkt. Og dermed kan hun trekke enda flere velgere fra Venstres og Dansk Folkepartis over til Socialdemokratiet.

Opposisjon i knestående

− Hva med opposisjonen? Er den fullstendig nede for telling i Danmark?

− Store deler av den. Det hører også med til historien at flere av Mette Frederiksens motstandere aldri helt har kommet seg etter valget for to år siden, og flere blå partiledere er nå skiftet ut, sier Torben Andersen og fortsetter:

− Hun snodde Dansk Folkepartis ellers så suksessrike leder, Kristian Thulesen Dahl, rundt lillefingeren. Han trodde de skulle danne et tett partnerskap, men han tok feil. Nå vakler stolen under ham, og partiet hadde opplevd en fullstendig nedsmelting hvis det var valg i morgen.

Også andre opposisjonsledere sliter tungt om dagen, ifølge Torben Andersen:

Tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussens er fortid i Venstre, og partiets nye formann Jakob Ellemann-Jensen har ikke klart å løfte partiet foreløpig og ville gått på et stort nederlag, hvis det var valg i morgen.

Liberal Alliances leder ved valget i 2019 Anders Samuelsen er også fortid, og partiet kjemper nå en overlevelseskamp, mens Rasmus Paludan og hans ultra høyreorienterte Stram Kurs nærmest ligger i ruiner.

− Kun De Konservatives Søren Pape Poulsen og Nye Borgerliges Pernille Vermund har grunn til at være optimister. Deres to partier har hatt en pen fremgang, sier Torben Andersen.

Samarbeidspartiene er litt sjakk-matt

− Men hva med hennes støttepartier i Folketinget? Radikale Venstre, Enhedslisten og Sosialistisk Folkeparti? De må vel ha vondt for å svelge mye av Mette Frederiksens politikk, blant annet på innvandringsområdet. Hvordan klarer hun å holde dem inne i folden?

− Det er korrekt at hennes støttepartier har store vansker med å sluke mye av den politikken Mette Frederiksen fører på innvandringsområdet. Men omvendt leverer hun også mange verdipolitiske seire til sine støttepartier, særlig innen velferds- og klimapolitikken, forklarer Andersen, og gir et par eksemler:

Etter mange måneders kritikk av regjeringens klimainnsats for å være for lite ambisiøs, fikk Mette Frederiksens støttepartier en klar innrømmelse like før sommerferien. Her ble et flertall enige om et delmål på veien mot en 70-prosents reduksjon av drivhusgasser i 2030. Avtalen betyr at Danmark om allerede fire år skal ha gjennomført mellom 50 og 54 prosent av reduksjonen. Dette var en klar seier til støttepartiene.

På samme måte leverer hun også en rekke innrømmelser på velferdsområdet til sine støttepartier, som for eksempel flere ansatte i barnehager og på fødestuer, noe særlig Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten har presset på for.

− Selvfølgelig kan Mette Frederiksens støttepartier som De Radikale, SF og Enhedslisten true med et mistillitsvotum eller forsøke å kreve enda mer for å støtte regjeringen. Det vil i så fall utløse et valg, som Mette Frederiksen med stor sannsynlighet vil vinne, og så vil støttepartiene stå der med et stort forklaringsproblem.

− De har ikke så mange andre steder å gå, enn fortsatt å peke på Mette Frederiksen som statsminister, sier politisk redaktør i Mandag Morgen Torben Andersen.