Samfunn
Oljearbeidere får uventet støtte fra Greenpeace
Miljøbevegelsen har ikke gitt opp å få oljearbeiderne med på det grønne skiftet. – Vi løser ikke klimakrisen ved å stenge norsk industri, vi løser den med hardt arbeid for å videreutvikle den, sier forbundsleder i Industri Energi Frode Alfheim.
Etter nok en dyster rapport fra FNs klimapanel seiler klimakampen opp til å bli et av de aller viktigste spørsmålene for velgerne i det kommende stortingsvalget.
For de små miljøpartiene, som Venstre, MDG og SV, er utfordringen fortsatt å få styringspartiene med på stadig mer ambisiøse kuttplaner.
Mens Høyre og Senterpartiet fortsatt vil lete etter nye oljefelt, er Arbeiderpartiet delt mellom grønne ungdomspolitikere og mektige fagforeninger for oljearbeidere. Og så langt er det oljearbeiderne som har vunnet de tøffeste slagene.
-
Miljø og olje - hånd i hånd. De har ikke akkuratt sett likt på oljeindsustriens fremtid. Men nå søker Greenpeace venner blant oljearbeidere i omstilling.
-
Taper terreng. Greenpeace mener Norge er i ferd med å miste toget innen grønn industri.
-
Rødgrønn satsing? Klima blir viktig i årets valgkamp. Senterpartiet forsøker å snu fallende oppslutning ved å peke på grønn industriutvikling.
Søker allianse
Men nå er en uvanlig allianse er under oppseiling. Greenpeace reiser for tiden rundt på britisk side av Nordsjøen for å støtte oljearbeidere som står i fare for å bli nedbemannet når oljeindustrien trappes ned.
– Mange har en oppfatning om at alle som jobber i oljeindustrien er millionærer, men faktisk er det mange med bakgrunn i arbeiderklassemiljøet, og de fortjener å få deres rettigheter og levebrød beskyttet, uttalte Mel Evans som er leder for oljeteamet i Greenpeace til avisen.
FT skriver at klimaaktivistene fortsatt vil fase ut olje og gass så fort som mulig og forby leting etter ny olje, men at de også er vare for tidligere omstillingers effekt på lokalmiljøene. Det finnes fortsatt områder i Storbritannia som sliter sosialt og økonomisk etter nedtrappingen av kullgruvene og stålverkene på 1980 0g 1990-tallet.
Rundt 118.000 personer er sysselsatt i oljeindustrien på britisk side av sokkelen, og rundt 30 prosent av disse jobbene er i Skottland.
Med støtten til oljearbeidere som frykter omstillingen til jobber i for eksempel fornybar energi vil bli tøff, har miljøforkjemperne tatt et skritt i retning av å spille på lag med oljearbeidernes fagforeninger som i lang tid har motsatt seg alle forsøk på å trappe ned oljeproduksjon- og leting.
Rådgiver i Greenpeace Norge, Halvard Raavand, forteller at Greenpeace har samarbeidet med fagbevegelsen i Norge i hvert fall siden 2013.
Klimavalgalliansen er en partipolitisk uavhengig allianse med 70 organisasjoner som mobiliserer for å få klima høyere opp på dagsorden. Her deltar også en del fagforeningen, men ikke de som organiserer ansatte i oljebransjen.
Dessuten foregår det et samarbeid gjennom prosjektet Broen til fremtiden mellom miljøorganisasjonene, kirken og deler av fagbevegelsen.
– Vi skulle ønske at oljedelen av fagbevegelsen var mer fremoverlent når det gjelder skiftet fra fossil til fornybar energi, og vi opplever fortsatt at både Industri Energi, Fellesforbundet og noen mindre fagforeninger fungerer som bremsekloss når det kommer til å utvikle de nye næringene som vi skal leve av i fremtiden, sier Raavand.
Fagforeningene protestere på karakteristikken.
– Våre medlemmer er verdensledende på å utvikle og ta i bruk ny klimateknologi, som for eksempel CCS, elektrifisering, batteriteknologi, havvind og hydrogen. Slik vil forbruket av olje, gass og kull reduseres kraftig. Som forbund jobber vi hver eneste dag for å være med å drive fram denne utviklingen. Vi setter pris på at Greenpeace engasjerer seg for oljearbeiderne, men her er de svært kunnskapsløse, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Han mener Industri Energi har ofte felles interesser og samarbeid med miljøorganisasjoner.
– Når det gjelder Greenpeace, så er det viktig å huske at de jobber for å stenge ned og forhindre norske industriarbeidsplasser. Vi løser ikke klimakrisen ved å stenge norsk industri, vi løser den med hardt arbeid for å videreutvikle den, sier Alfheim.
Jørn Eggum som leder Fellesforbundet, avviser også kritikken.
– Alle våre bransjer blir berørt av klimaomstillingen. Det er ute i bedriftene at klimakuttene gjøres og teknologien tas i bruk, og jeg er stolt av at våre medlemmer hver dag på sine arbeidsplasser er en del av klimaløsningen, sier Eggum. – Den grønne framtida trenger industri. Vi skal bygge og drive batterifabrikker, verftene våre kan levere havvindmøller og i fastlandsindustrien kan vi kutte store utslipp.
Eggum tror ikke Europa vil nå sine klimamål uten at Norge gjennomfører karbonfangst og lagring.
– Her ligger vi også i front. Vi skjønner godt at Greenpeace er utålmodige med å nå klimamålene. Når mange sier at "noen" må løse klimakrisen, vet vi at disse "noen" ofte er medlemmer av Fellesforbundet, sier han.
Skusler bort mulighet
Et resultat av Broen til fremtiden-samarbeidet er bøker som beskriver hvordan det kan skapes 100.000 nye grønne jobber, blant annet innen havvind og batteriproduksjon.
Men nå mener Raavand Norge er i ferd med å skusle bort en stor mulighet.
– Vi har sett at Norge har feilet på å få i gang en voksende industri innen bunnfast havvind. Nå er markedet veldig etablert, og vi har har ikke fått betydningsfulle markedsandeler til tross for en rekke fortinn, sier han.
Også den neste fasen innen havvind er i ferd med å glippe.
– Vi skulle også ønske at norske myndigheter var mer offensive på utvikling av flytende havvind, sier han.
Vil en rødgrønn regjering få fart på denne utviklingen?
Raavand er ikke sikker på at politisk farge er avgjørende.
– Jeg tror på at det kommer til å bli bedre etter valget i hvert fall. Vi ser fra både høyre- og venstresiden at det er bevegelse i oljespørsmålet, og jeg tror alvoret i klimakrisen er i ferd med å synke inn. Flere forstår at norsk olje kommer til å spille en mindre rolle i økonomien, sier han.
Når det er sagt, tror han det grønne skiftet vil trenge statlig styring. LO og NHO har i fellesskap lansert ideer for grønn industriutvikling, mens venstresiden har argumentert for sterkere statlig subsidiering av grønne arbeidsplasser.
Vedums grønne vyer
Denne uken presenterte Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum, som opplever tilbakegang på målingene, et grønt industriløft.
Vedum hevder Norge skal nå Parisavtalens krav om 50-55 prosents klimakutt innen 2030. Men han mener norsk industri må spille en helt sentral rolle i arbeidet.
– Norge skal være Europas mest attraktive land å legge kraftkrevende industri til. Det er utrolig viktig at vi får opp ny industri nå når vi skal bli mindre avhengige av olje og gass, sier han til VG.
Planen er at Norge skal ha en fortsatt konkurransekraftig industri gjennom billig kraft. Det betyr at Vedum vil stoppe NorthConnect-kabelen til Storbritannia, holde nettleien nede og stoppe nye kraftgrep fra EU, ifølge avisen.
Kraftkabler til utlandet kan bli en spesielt tøff sak fremover. Mens Senterpartiet kategorisk har avvist å åpne for å la havvindselskaper koble seg på internasjonale kraftnett, mener bransjen selv de ikke kommer til å ville bygge havvind uten denne muligheten. Det blir rett og slett ikke lønnsomt med norske kraftpriser.
Vedum vil heller ikke øke CO2-avgiften for alle slik som regjeringen har lagt opp til og som samfunnsøkonomer mener vil være den mest rettferdige og effektive måten å få forurenser til å betale for utslippene på, men oljeindustrien må trolig belage seg på en kraftig økning.
Senterpartiet har alltid vært positive til biodrivstoff, og nå vil de at satsingen må trappes kraftig opp. Vedum har også varslet at han vil bruke 20 milliarder kroner på aksjer i Hydro for å øke det statlige eierskapet.
SV vil på sin side trappe ned oljeaktiviteten og satse på flytende havvind, batteriproduksjon, grønn og maritim industri og karbonfangst- og lagring. Det sammenfaller med Aps ambisjoner - unntatt det om oljeindustrien da.
Raavand i Greenpeace forventer at vi kommer til å se en mer offensiv industrisatsing fremover uansett.
– De rødgrønne virker å være mer åpne for å bygge grønn industri på samme lest som man i sin tid bygde norsk oljeindustri: staten tar stor risiko i starten av det som kan bli et eventyr, sier han.